Vedtekter til bygningsloven for Nord-Aurdal kommune, Oppland.

DatoFOR-0000-00-00-250
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-07-11-666
Endrer
Gjelder forNord-Aurdal kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Nord-Aurdal

Kapitteloversikt:

Endret 20 juni 1986 nr. 1485, 23 juni 1989 nr. 693, 11 juli 1995 nr. 666.

21. april 1978
Til § 1 i lov av 21. des. 1956
I.Med virkning fra 1. januar 1979 blir følgende eiendommer i Etnedal kommune i Oppland fylke overført til Nord-Aurdal kommune i samme fylke:

Gnr. 28 bnr. 12-22, 26-27 og 40-44.

Gnr. 27 bnr. 2, 3 og 14.

Gnr. 33 bnr. 20 og 21.

II.Med virkning fra samme tidspunkt blir følgende eiendommer i Nord-Aurdal kommune overført til Etnedal kommune:

Gnr. 11 bnr. 10, 14, 16, 20 og 25, feste nr. 1 under bnr. 14, framfeste nr. 1 under feste nr. 1 under bnr. 14.

Gnr. 14 bnr. 19, 20, 34 og 38.

Gnr. 13 bnr. 8 og 18.

Gnr. 15 bnr. 14 og 16.

Gnr. 5 bnr. 21, 7 og 27.

Gnr. 16 bnr. 24 og 35.

Gnr. 6 bnr. 8 og 9.

Gnr. 7 bnr. 10.

Gnr. 27 bnr. 2.

Gnr. 12 bnr. 7.

Gnr. 8 bnr. 2.

Gnr. 19 bnr. 12.

Gnr. 90 bnr. 4.

(II 1978 s 194)

4. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunens dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsettingen av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1487)

4. okt. 1966
Til § 63.

Arealet av tomter til boligbygg må ikke våre mindre enn 5 ganger den bebygde flate.

(I 1966 s 1487)

8. november 1982
Til § 67:

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1982 s 716)

8. november 1982
Til § 69 nr. 3:

Bygningsrådet kan kreve at det i bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. Bygningsrådet kan kreve de innsendte planer endret i samsvar med nærmere retningslinjer gitt av rådet, herunder krav om bevaring av berneverdig landskap og vegetasjon.

Bygningsrådet kan sette som vilkår for byggetillatelse at de anlegg som nevnt i § 69 nr. 1 blir opparbeidd innen nærmere fastsatt frist.

Bestemmelser for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:

a.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1,5 bil pr. bolig. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel.
b.Forretningsbygg skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 50 m² gulvflate i bygget, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
c.Industri- og lagerbygg skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m gulvflate i bygget, til dette kommer lasteareal for vare- og lastbiler.
d.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teater, skoler, idrettsanlegg og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha nødvendig oppstillingsplass for biler og tilfredstillende ut- og innkjøringsforhold. Bygningsrådet fastsetter antallet oppstillingsplasser i hvert enkelt tilfelle.
e.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler fastsettes av bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle.

Oppstillingsplass skal være på egen tomt eller på felles areal for flere tomter. Før byggeplanene godkjennes kan bygningsrådet kreve at søkeren legger fram uttalelse fra sakkyndig om at behovet er dekket og om ut- og innkjøringsforhold.

Bygningsrådet kan, når særlige grunner foreligger, gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne vedtekten.

(II 1982 s 716)

8. november 1982
Til § 69 nr. 4:

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1982 s 716)

4. okt. 1966
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1966 s 1487)

4. okt. 1966
Til § 78.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens området eller del at dette.

I boligstrøk tillates ikke oppført og drevet hønserier, griseavl, stall, fjøs, revefarmer eller andre liknende virksomheter og anlegg som vil medføre støy, stank eller andre ulemper for beboerne. Dette gjelder ikke for vanlig drift av allerede eksisterende gardsbruk innenfor slike områder.

(I 1966 s 1487)

4. okt. 1966
Til § 81.

Driftsbygninger av tre over 150 m² må ikke føres opp nærmere annen bebyggelse enn 15 m. Når særlige grunner taler for det kan bygningsrådet tillate en avstand til annen bebyggelse ned til 10 m. Oppføring av nye driftsbygninger må på forhånd meldes skriftlig til bygningsrådet, jfr. §§ 94 og 95. Bygningens størrelse og byggematerialenes art må oppgis. Bygningsrådet skal godkjenne plasseringen av bygningene.

(I 1966 s 1487)

28. april 1980
Til § 82.
1.Sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare oppføres etter stadfestet reguleringsplan. Det samme gjelder fradeling og bortfeste av tomter til slike formål.
2.Bygninger som nevnt i nr. 1 kan dog oppføres etter disposisjonsplaner som ved denne vedtekts ikrafttreden er godkjent av fylkesmannen.
3.Hytter m.v. kan ikke oppføres nærmere vassdrag (elv, bekk, tjern eller innsjø) enn 50 meter (avstanden måles horisontalt fra høyeste observerte vannstand), ikke nærmere veg enn 30 meter for veg åpen for almen ferdsel (avstanden måles horisontalt fra vegens midtlinje).
4.For bygninger som nevnt under pkt. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV, §§ 65 og 68, også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 74 nr. 2, 79, 91, 93, 94, 95, 96, 97, 109 og kap. XV og XVI, samt byggeforskriftenes kap. 49.
5.For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om det foreligger hyttegrend/hyttekonsentrasjon etter denne vedtekt.
6.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging. Reglene må for å bli gyldige, vedtas av kommunestyret og godkjennes av fylkesmannen.
7.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.

(II 1980 s 364)

11. juli 1995 nr. 666
Til § 93 første ledd bokstav g:
g.oppsetting av reklameinnretninger større enn 1,5 m²

(II 1995 s 257)

28. juni 1979
Til § 93, 3. og 4. ledd.
1.Reglene i første ledd gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på en eiendom og som
a)ikke har større grunnflate enn 10 m²,
b)ikke har større mønehøyde enn 2,5 m,
c)ikke skal brukes til beboelse eller næringsdrift elle som garasje eller naust.
2.Reglene i første ledd gjelder heller ikke for forstøtningsmur med høyde under 1 m og for innhengning mot vei.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1979 s 463)

11. juli 1995 nr. 666
Til § 107
1. Søknad

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Ved oppsetting av reklameinnretning over 1,5 m² får bestemmelsen om nabovarsel i plan- og bygningslovens § 94 pkt. 3 tilsvarende anvendelse.

Forhåndssamtykke etter 1. ledd kreves ikke for skilt, reklameinnretninger o.l. under 0,7 m² som settes opp på byggverk eller innhegning. 

2. Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 Det tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i lokalmiljøet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 På parkeringsplasser, rivningstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av i områder regulert til industri/lager og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke. 
3. Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte. På fortau tillates ikke løsfotreklame.
3.3 Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims.
3.4 Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. Blinkende og bevegelig reklame tillates ikke.
3.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
3.6 Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 meter, eller en rimelig del av fasaden virksomheten disponerer.
3.7 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,50 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant. Uthengsskilt skal ikke overstige 0,7 m².
3.8 Markiser skal avgrenses til vindusåpninger.
3.9 Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører. 
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i vedtektenes punkt 1, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

(II 1995 s 257)

20. juni 1986 nr. 1485.
Til § 117.

Nord-Aurdal kommunestyre har 20. juni 1986 gjort vedtak om at det i Nord-Aurdal kommune i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke kan settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93, uten etter samtykke fra bygningsrådet, før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder for andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planlegginga. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 513)

23. juni 1989 nr. 693.
Til § 117.

Nord-Aurdal kommunestyre har 1. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 20. juni 1986 nr. 1485 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oppland har 23. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 213)