Vedtekter til bygningsloven for Nærøy kommune

DatoFOR-0000-00-00-259
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1996-04-24-463
Endrer
Gjelder forNærøy kommune, Nord-Trøndelag
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Nærøy

Kapitteloversikt:

Endret 17 jan 1983, 24 april 1996 nr. 463.

17. jan. 1983
Til § 21 annet ledd.
I.Denne generalplanvedtekt gjelder for hele Nærøy kommune, dog med unntak for de områder hvor det foreligger stadfestet reguleringsplan eller godkjent strandplan eller disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen i medhold av vedtekt til bygningslovens § 82.
II.De arealer hvor denne vedtekt gjelder kan ikke nyttes på annen måte enn vanlig der arealene ligger, og heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen.
III.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
IV.Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder inntil godkjent generalplan foreligger, dog ikke utover 10 år fra stadfestingen.

(II 1983 s 32)

18. okt. 1968
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 klasse I.

18. okt. 1968
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt før refusjonen.
3.Bestemmelsene i § 46 nr. 2 første punktum gjelder tilsvarende.
24. sept. 1969
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1969 s 1127)

1. sept. 1982
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

1.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den sida av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
2.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves rør lagt av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
3.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm.

Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd tillfull bredde etter første ledd 1.

18. okt. 1968
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Retningslinjer for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger:

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområder med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opp til 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.
7.Bygningsrådet kan tillate lempninger i disse krav når forholdene tilsier det.

Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. Forøvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

1. sept. 1982
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

1. sept. 1982
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være innpasset i planen selv om garasjen ikke blir bygget samtidig med boligen.

18. okt. 1968
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1968 s 1268)

1. sept. 1982
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten § 81, første ledd, også følgende bestemmelser gjelde: §§ 66, 71, 74 nr. 2, 89, 90, 91, 92 og kapitlene XV og XVI.

Senest 3 uker før det settes i gang byggearbeid på nybygg eller tilbygg til driftsbygninger for jord- og/eller skogbruk skal det sendes melding til bygningsrådet. Meldingen skal være vedlagt situasjonsplan og tegninger i henhold til byggeforskriftenes kap. 14:11.

13. aug. 1982
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan og på grunnlag av endelig reguleringsplan.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 50 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere riksveg enn 30 m og veg åpen for allmenn ferdsel enn 12,5 m målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som er nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens bestemmelse i kap. III og IV og i § 65 første ledd og § 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, § 75 nr. 1, §§ 78, 87, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 109 og kap. XV og XVI.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1982 s 551)

24. april 1996 nr. 463

Til § 93 første ledd bokstav g:

g.Oppsetting og endring av skilt og reklame m.v. som nevnt i vedtekt til § 107, og som er større enn 0,5 m².

(II 1996 s 146)

1. sept. 1982
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

Endringen og de nye forskriftene trer i kraft 1. oktober 1982.

24. april 1996 nr. 463
Til § 107:
1.Søknad

Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelse kreves ikke for mindre skilt, mindre reklameinnretninger o.l. som settes opp på byggverk eller innhegning. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom. («Mindre skilt» er ment som skilt med areal under 0,5 m²).

2.Reklameinnretninger/områdehensyn
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et begrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt.
2.3 Innenfor særpregede og historiske interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 Innenfor områder begrenset av Kommuneplanens arealdel - Landdelen, sone A2 (områder hvor kommunen har behov for utarbeidelse av kommunedelplaner) tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i miljøet.
2.5 I rene boligområder, herunder også langs vei som støter opp til eller går gjennom boligstrøk, må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder regulert til forretninger og industri. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3.Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger (herunder transparenter) utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse som er tilpasset bygningen/bygningsmiljøet, og må ikke virke sjenerende ved sin plassering eller bruk av belysning.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. Skilt og reklameinnretninger i form av lyskasser skal ikke benyttes. Lyskasser kan likevel tillates dersom de er utført med lukket front, slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst. Vekslende skilt (også kalt «variable») tillates ikke.
3.4 For hver virksomhet bør ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt tillates. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langt fortau eller gate. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samles i en oppslagstavle eller være satt i system på lignende måte. Virksomheten i lokaler med fasade langs fortau eller gate med egen inngang, kan ha egne skilt.
3.5 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større areal enn 15 m².
3.6 Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens fasadelengde, begrenset til 6 meter, eller en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.
3.7 Markiser bør avgrenses til vindusåpninger.
3.8 For flyttbare reklameinnretninger som plakater og vippeskilt kreves ikke tillatelse etter kap. XVI dersom reklameinnretningen er begrenset til et areal på 0,7 m². Slike innretninger må plasseres slik at de ikke er til hinder for gang- og sykkeltrafikk.
4.Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg som å fjerne eller endre enhver innretning som er nevnt i første eller annet ledd, når den etter rådets skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende.

Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. 

Forskriften trer i kraft 14. juni 1996.

(II 1996 s 146)