Vedtekter til bygningloven for Nøtterøy kommune

DatoFOR-0000-00-00-260
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-07-07-860
Endrer
Gjelder forNøtterøy kommune, Vestfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Nøtterøy

Kapitteloversikt:

Endret 15. mai 1986 nr. 1310, 7. juli 1989 nr. 860.

30. november 1979
Til § 1 i lov av 21. des. 1956 nr 3

I medhold av § 1 i lov 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling overføres del av gnr. 130 bnr. 8 og 10 i Nøtterøy kommune i Vestfold fylke til Tønsberg kommune i samme fylke.

Overføringen skjer med virkning fra 1. januar 1980.

(II 1979 s 521)

6. oktober 1980
Til § 12 nr. 4.

Politimesteren, samt helserådets ordfører, herredsagronomen, herredsskogmesteren, brannsjefen, bygnings- og reguleringssjefen deltar i bygningsrådets møter.

(II 1980 s 778)

14. jan 1975.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Nøtterøy kommune, vedtatt av Nøtterøy kommunestyre 25. oktober 1973 og godkjent av Miljøverndepartementet 3. januar 1975.

II. Vedtekten gjelder for den del av Nøtterøy kommune som er vist på kart i målestokk 1:20.000 og 1:5.000, datert 1. august 1973 og stemplet Miljøverndepartementet 3. januar 1975, med unntak for de områder der det foreligger stadfestet reguleringsplaner.

III. Generalplanen som er godkjent angir følgende arealanvendelse:

1.Boligområder:
A.Hårkollen
B.Skallestad
C.Foynland
D.Brattås
E.Nesskogen
F.Veierland
G.Eksisterende boligområder på indre Nøtterøy (utfyllende bebyggelse).
2.Industriområder:
H.Ramdal
I.Kalvetangen
J.Kjøpmannskjær
K.Tenvik, gnr. 89 bnr. 4
3.Offentlig bebyggelse, sentrumsfunksjoner:
L.Borgheim-området
M.Teie
4.Jord-, skog- og naturområder:

Dette omfatter hele vedtektsområdet, med fratrekk for de områder som er nevnt under pkt. 1-3 samt områder som er unntatt fra vedtekten.

VI. Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V. Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

Gyldighetstiden er forlenget med inntil to år fram til 14. januar 1987.

(I 1975 s 19, II 1984 s 625)

14. jan 1975.
Til § 21 første ledd bokstav b.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Nøtterøy kommune, vedtatt av Nøtterøy kommunestyre 25. oktober 1973 og godkjent av Miljøverndepartementet 3. januar 1975, og gjelder for de utbyggingsarealer til boligformål hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende, jfr. pkt II.

II. De arealer som undergis vedtekt er følgende boligområder:

A.Hårkollen
B.Skallestad
C.Foynland
D.Brattås
E.Nesskogen
F.Veierland

Grensene for disse arealer fremgår av vedtektskart i målestokk 1:5.000, datert 1. august 1973 og stemplet Miljøverndepartementet 3. januar 1975.

III. Innenfor de planlagte byggefelt som beskrevet under pkt. II kan grunnen for tiden ikke tas i bruk til bebyggelse. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre en tilfredsstillende byggemodning av vedkommende byggefelt i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV. Denne generalplanvedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende for vedkommende byggefelt, likevel ikke utover 10 år.

Gyldighetstiden er forlenget med inntil to år fram til 14. januar 1987.

(I 1975 s 21, II 1984 s 625)

6. oktober 1980
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles 1/3 i forhold til eiendommens grense til veien og 2/3 i forhold til eiendommens grunnareal.

(II 1980 s 778)

6. oktober 1980
Til § 48 nr. 4.

Utgiftene til vann og kloakk som utføres som særskilt anlegg, fordeles i forhold til eiendommens grunnareal.

(II 1980 s 778)

15. desember 1966
Til § 49 nr. 1.

Ved fordeling av refusjonsbeløp skal følgende bestemmelser gjelde i stedet for lovens § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en tredjedel i forhold til eiendommens grense til veien, og 2 tredjedeler i forhold til eiendommens grunnareal og i stedet for lovens § 48 nr. 4.

Utgiftene til vann og kloakk som utføres som særskilt anlegg fordeles i forhold til eiendommens grunnareal.

(I 1966 s 117)

15. desember 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1, punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøve kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameie i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 117)

6. oktober 1980
Til § 65.

Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det til enhver tid er tilfredsstillende adgang til hygienisk og tilstrekkelig drikkevann og vann til brannslokking.

(II 1980 s 778)

11. april 1972
Til § 66 nr 1.

Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomten(e) enten er sikret lovlig adkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel og som etter bygningsrådets skjønn tilfredsstiller de tekniske krav som stilles til adkomstvei for strøket eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret veiforbindelse som bygningsrådet godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig vei må være godkjent av vedkommende veimyndighet, jfr. vegloven av 21. juni 1963 §§ 39 - 43.

Bygningsrådet kan forlange at adkomstvei som nevnt i første ledd skal være ferdig opparbeidet til og langs tomten(e) i en effektiv bredde på inntil 6 meter før deling tillates eller byggetillatelse gis.

Hvor veiforbindelse etter bygningsrådets skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanskeligheter eller utgifter, kan rådet godta en annen ordning.

(I 1972 s 487)

6. oktober 1980
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.opparbeidet og godkjent vei fører til og langs den side av tomten den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og vei opparbeidet i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomten. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningnsrådet kan godta klaokkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomten. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Vann, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta vei som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd a.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1980 s 778)

15. desember 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

For avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler:

1.Boligbebyggelsen skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller felles areal for flere tomter for en bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for en bil pr. 50 kvadratmeter gulvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 kvadratmeter gulvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i punkt 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler- og ut- og innkjøringsforhold som fastsettes av bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller fellesareal for flere tomter.
6.Bygningsrådet kan når forholdene tilsier det, gjøre unntak fra disse bestemmelser.

Som retningslinjer for lekeplass i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for bolighus, gjelder følgende:

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 meter. Feltet skal være 6 - 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplasser, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 meter fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 meter fra bolig og være opp til 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opp til 100 kvadratmeter med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under punkt 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

(I 1966 s 117)

15. desember 1966
Til § 76.

Ved søknad om byggetillatelse for boligbebyggelse skal det påvises at det er sikret plass til en garasje pr. bolig på egen tomt eller på fellesareal.

Bygningsrådet kan hvor forholdene tilsier det, gjøre unntak fra denne bestemmelse.

(I 1966 s 117)

15. desember 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 117)

15. desember 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal bygningsloven gjelde i sin helhet. Bygningsrådet kan gjøre de unntak det i hvert enkelt tilfelle finner forsvarlig.

(I 1966 s 117)

21. august 1973
Til § 82.
1.I Nøtterøy kommune med unntak av Veierland er det ikke tillatt å fradele tomt for, eller oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, båthus o.l. Det samme gjelder for tilbygg, påbygg og ombygging.

I eksisterende hytteområder og for skylddelte tomter kan, når særlige grunner foreligger, bygningsrådet gi dispensasjon etter at friluftsnemda har uttalt seg.

2.For Veierland gjelder delings- og byggeforbud ifølge pkt. 1 inntil stadfestet reguleringsplan eller godkjent strandplan foreligger. Dispensasjon kan gis som nevnt i pkt. 1.
3.For bygninger nevnt i denne vedtekt skal bygningsloven med forskrifter gjelde i sin helhet, dog kan bygningsrådet gjøre unntak av bygningsmessig art som det i hvert enkelt tilfelle finner forsvarlig.

Denne vedtekt trer i kraft straks.

(I 1973 s 969)

15. desember 1966
Til § 107.

Reglene i § 107 gjelder for hele kommunen.

(I 1966 s 117)

15. mai 1986 nr. 1310.
Til § 117.

I Nøtterøy kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes iverk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan.

Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 428)

7. juli 1989 nr. 860.
Til § 117.

Nøtterøy kommunestyre har 10. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 15. mai 1986 nr. 1310 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Vestfold har 7. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 262)