Vedtekter til bygningsloven for Oppdal kommune.

DatoFOR-0000-00-00-263
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-09-05-812
Endrer
Gjelder forOppdal kommune, Sør-Trøndelag
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Oppdal

Kapitteloversikt:

Endret 17 sep 1985 nr. 1746, 19 des 1985 nr. 2337, 5 sep 1995 nr. 812.

18. juli 1980
Til § 10 nr. 1.

Bygningsrådet skal ha 7 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunestyret.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 612).

12. sept. 1985 nr. 1740.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 31. oktober 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 12. september 1985.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen med unntak for områder hvor det foreligger reguleringsplan eller byggeområder i disposisjonsplan godkjent etter vedtekt til bygningslovens § 82.

Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:100.000, 1:10.000 og 1:5.000 sist datert 31. oktober 1983 og gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 12. september 1985.

1.Byggeområder.

Detaljert arealutnytting er vist på soneplankart:

Tegning nr. 07 Oppdal sentrum1:10.000

Tegning nr. 03 Fagerhaug1:5.000

Tegning nr. 04 Lønset1:5.000

Tegning nr. 05 Festa1:5.000

Tegning nr. 06 Midtbygda1:5.000

Tegning nr. 08 Driva1:5.000

Tegning nr. 09 Engan nord 1:5.000

Tegning nr. 10 Engan sør1:5.000

2.Jord-, skog- og naturområder.

Disse omfatter arealer i kommunen som ikke er avgrenset i pkt. 1.

III

Innenfor de områder som er beskrevet under nr. II kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

(II 1985 s 661)

23. november 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avskjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter. Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 1853)

23. november 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 1853)

23. november 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk. Kommunen kan gi relger om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1969 s 1853)

23. november 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguelringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anelgg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokuementeres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

(I 1969 s 1853)

23. november 1967
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1969 s 1853)

23. november 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1969 s 1853)

23. november 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten bygningslovens kap. II, IV og § 65 også gjelde §§ 68, 69 nr. 1, første punktum, 79, 90, 91 samt kap. XV og XVI.

(I 1969 s 1853)

19. des. 1985 nr. 2337.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, båthus o.l. er i jord-, skog- og naturområdene i generalplanen for Oppdal kommune forbudt i de områdene som er benevnt som sone 1, 2, 3 og 4 på illustrasjonskart i målestokk 1:150.000 vedtatt av kommunestyret 31. oktober 1983. Kartet er gitt Miljøverndepartementets påtegning 19. desember 1985 og beror i departementet.

Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter til formål som nevnt, samt vesentlig endring av slik bygning, f.eks. tilbygg.

2.I områder som på det nevnte illustrasjonskartet er benevnt som sone 5 kan de tiltak som er nevnt i nr. 1 bare skje etter reguleringsplan. Det samme gjelder der bygningsrådet har gitt dispensasjon for to eller flere hytter i sone 1, 2, 3 og 4.
3.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 50 meter målt i horisontalplanet ved middels flomvannstand.
4.For bygninger som er nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens bestemmelser i kap. II, IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 74 nr. 2, 87, 93, 94 og 109, kap. XV og XVI samt byggeforskriftenes kap. 49.

For hyttegrender og hyttekonsentrasjoner skal også bygningslovens §§ 66 nr. 2 og 75 gjelde.

5.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet dispensere fra bestemmelsene i denne vedtekt.
6.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Oppdal kommune, stadfestet den 25. november 1980.

(II 1985 s 907)

5. september 1995 nr. 812
Til § 93, første ledd bokstav g:
g.Oppsetting av reklameinnretninger med eksponeringsflate større enn 4,0 kvm.

(II 1995 297)

5. september 1995 nr. 812
Til § 98 nr. 1:

Ethvert arbeid som går inn under lovens § 93 med unntak av arbeider etter 1. ledd, pkt. g, skal forestås av en ansvarshavende som er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at arbeidet blir riktig og fagmessig utført, og for at bestemmelsen i § 100 blir overholdt.

(II 1995 297)

5. september 1995 nr. 812
Til § 107:
1. Søknad
1.1 Innen hele Oppdal kommune må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Ved oppsetting av reklameinnretning over 4,0 kvm. får bestemmelsen om nabovarsel i plan- og bygningslovens § 94 nr. 3 tilsvarende anvendelse. Forhåndssamtykke kreves ikke for skilt, reklameinnretninger o.l. under 1,0 kvm. som settes opp på byggverk eller innhegning. Det kreves likevel samtykke dersom det samlede areal av små reklameinnretninger på en bygning overstiger 3,0 kvm. Forhåndssamtykke kreves for alle typer lysende eller belyste skilt.
1.2 Søknad om samtykke til oppsetting av slik innretning som nevnt i pkt. 1.1 skal inneholde opplysninger om farge og materialbruk på innretningen, og bakgrunnen som den plasseres på. Alle ytre mål på innretningen skal angis og utformingen skal vises. Det skal også vises hvor innretningen skal plasseres, situasjonsplan for frittstående reklame og fasadetegning, foto e.l. for veggmontert reklame. Søknadsmaterialet skal vise all eksisterende reklame på den eiendommen søknaden gjelder.
1.3 Reklame på idrettsarenaer o.l. som plasseres slik at de kun er rettet mot utøvere og tilskuere inne på arenaen, kan settes opp uten samtykke. Reklame på parkeringsplasser i tilknytning til arenaene krever samtykke.
2. Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1 For å bevare Oppdals særpregede og historisk interessante miljøer, skal det i slike områder bare oppføres reklameinnretninger som er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppsettes frittstående reklameskilt. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
2.3 I Oppdal sentrum tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i tettstedsmiljøet. Dette gjelder også flaggstenger som benyttes til reklamevimpler o.l.
2.4 I heisstartområder og på parkeringsplasser o.l. skal det være et enhetlig preg over frittstående reklameinnretninger og reklameskilt innenfor hvert område/plass.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på vegg kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 Lysreklame tillates bare oppført i områder regulert til merkantilt formål.
2.7 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
3. Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger skal i størrelse, form og fargebruk utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak når det er lagt særlig stor vekt på god utforming og tilpasning til bakgrunn og omgivelser.
3.4 Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. Lyskassereklame skal utformes slik at bare teksten/budskapet opplyses. Kassen/bakgrunnen skal være lystett.
3.5 Tavler for oppsetting av utskiftbare reklameplakater tillates ikke oppført på bygninger. Tavler under 1 kvm. kan tillates.
3.6 Skilt/reklameinnretninger med vekslende reklamebudskap, d.v.s. at de skifter oftere enn én gang pr. time, tillates ikke oppsatt.
3.7 Reklameinnretninger og skilt tillates bare plassert på fasader som har inngangsdør for publikum eller vender mot fortau eller gate.
3.8 På bygning hvor det er reklame for tre eller flere forskjellige virksomheter, tillates bare ett skilt for hver virksomhet. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate. Mindre uthengende skilt med god utforming kan tillates i tillegg.
3.9 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt på samme fasade.
3.10 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m, og skal ha fri høyde over fortau/gate/plass på minst 2,5 m.
3.11 Markiser med informasjonsbudskap om virksomheter skal avgrenses til vindusåpninger, markiser med produktreklame tillates ikke.
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i pkt. 1 (også slike som ikke krever forhåndssamtykke), når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Dette gjelder også innretninger som er blitt skjemmende som følge av manglende vedlikehold. Innretning som antas å medføre fare kan i alle fall kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

5. Dispensasjoner

Kommunen kan gi dispensasjon fra denne vedtekten når særlige grunner taler for det.

(II 1995 297)