Vedtekter til bygningsloven for Oppegård kommune.

DatoFOR-0000-00-00-264
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2007-02-14-233 fra 08.04.2007
Endrer
Gjelder forOppegård kommune, Akershus fylke.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Oppegård

Kapitteloversikt:

Endret 2 feb 1989 nr. 39, 31 aug 1990 nr. 712, 2 sep 1998 nr. 835, 14 feb 2007 nr. 233.

2. feb. 1989 nr. 39
Til § 63 nr. 3:

Eiendom må ikke deles på en slik måte at det ved delingen oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller vedtekt. Heller ikke må eiendom deles slik at det dannes tomter som etter bygningsrådets skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form. Bygningsrådet kan sette som vilkår for å gi delingstillatelse at eiendommer som har samme eier og som skal nyttes under ett, blir sammenføyd i grunnboka, jfr. lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4-3. Før tillatelse gis, skal bygningsrådet dessuten påse at det foreligger nødvendig samtykke til deling etter annen lovgivning, jfr. § 95 som gis tilsvarende anvendelse så langt den passer.

(II 1989 28)

2. september 1998 nr. 835.
Til § 69 nr. 3.
§ 1.Anvendelsesområde

I bebyggelses- og reguleringsplaner for boliger skal det gjøres rede for plassering og utforming av arealer til lek i henhold til plan- og bygningslovens § 69 nr. 1.

§ 2.Opparbeidelse av ferdigstillelse

Utbygger har ansvaret for opparbeidelse og ferdigstillelse av lekearealene.

Lekearealene skal være ferdigstilt før brukstillatelse for boligene gis.

§ 3.Dispensasjon

Kommunen kan gi dispensasjon fra arealkravet dersom det finnes annet kompenserende uteoppholdsareal innenfor avstandsgrensen. 

Retningslinje til § 3:

Dette må dokumenteres ved reguleringsplan. Arealet må vises i sammenheng med kjøre-/gang-/sykkelveier, turveier og øvrig friareal/lekeareal.

§ 4.Utforming av lekearealer

Lekearealene skal ha trafikksikker adkomst via gang-/sykkelveier og turveier.

Lekearealene skal ikke ligge inntil sterkt trafikkert gate eller annen sjenerende støykilde.

Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad beholdes for vegetasjonens egenverdi, for lek og som skjerm mot vær og vind.

Lekearealene skal ha solrik beliggenhet.

Lekearealene skal utformes som en møteplass i nærmiljøet som gir mulighet for samhandling mellom barn og voksne.

§ 4-1.Sentralt lekefelt

Kapasitet: Maks. 600 boliger.

Avstand: Maks 400 m fra bolig.

Arealkrav: Min. 6 daa. Maks. stigning for ballekeflatene skal ikke overstige 1:20. Feltet forøvrig skal ha variert terreng. Areal brattere enn 1:3 skal ikke medregnes. 

Retningslinje til § 4-1:

Slikt lekefelt skal minimum inneholde gruslagt ballplass med belysning, asfaltert ballplass, mål, vannpost, benker og bord.

Feltet skal gi muligheter for ulike virksomheter som ballspill, aking, skøyter, lek i snø, skigåing, byggelek m.v.

§ 4-2.Ballfelt

Kapasitet: Maks. 150 boliger.

Avstand: Maks. 300 m fra bolig.

Arealkrav: Min. 2,5 daa. Maks. stigning 1:20. 

Retningslinje til § 4-2:

Slikt ballfelt skal minimum inneholde asfaltert ballplass med lys og nett-oppmerking, gressplass og mål.

I tilknytning til ballfelt kan det innpasses kvartalslekeplass, men de ulike lekearealene må ligge klart atskilt fra hverandre.

§ 4-3.Kvartalslekeplass

Kapasitet: Maks. 200 boliger.

Avstand: Maks. 150 m fra bolig.

Arealkrav: Min. 1,5 daa. Ca 50% av arealet skal ikke ha større stigning enn 1:20. Feltet forøvrig skal ha variert terreng. Areal brattere enn 1:3 skal ikke medregnes. 

Retningslinje til § 4-3:

Slik lekeplass skal minimum inneholde asfaltert ballekeflate, 5 lekeapparater, 2 sandkasser, benker og bord.

Feltet skal gi mulighet til ballek, aking og skiløping. Plassen kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal.

§ 4-4.Sandlekeplass

Kapasitet: Maks. 15 boliger.

Avstand: Maks. 50 m fra bolig.

Arealkrav: Min. 0,1 daa. Arealet skal være flatt. 

Retningslinje til § 4-4:

Slik lekeplass skal minimum inneholde 2 lekeapparater, sandkasse, benker og bord. 100% av arealet skal ha gode solforhold gjennom hele dagen.

Plassen kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal.

§ 5.Vedlikehold

Dersom ikke annet avtales, har grunneier ansvaret for vedlikeholdet av lekearealene.

§ 6.Etappevis utbygging

Dersom boligbyggingen innen et regulert område utbygges etappevis, stilles det krav til sentralt lekefelt, ballfelt og kvartalslekeplass for det regulerte området som helhet når flere enn 100 boliger er påbegynt.

Ved bygging av grupper av boliger på under 15 enheter stilles det krav til sandlekeplass.

§ 7.Natur- og skogområder

Egnede natur- og skogområder skal søkes beholdt i sin naturlige stand for lek og rekreasjon for lokale brukere.

(II 1998 608)

2. feb. 1989 nr. 39
Til § 74 nr. 2:

Bygningsrådet kan i særskilte tilfeller fastsette fasadematerialer og farger.

(II 1989 28)

14. februar 2007 nr. 233
§ 67 nr. 3

Denne vedtekt kommer ikke til anvendelse for regulerte områder med egne parkeringsbestemmelser.

Alle biloppstillingsplasser og plasser for sykkel etter denne vedtekt skal være opparbeidet og ferdigstilt før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for bebyggelsen gis.

I

1. Boligområder 

1.1 Generelt:

For all boligbebyggelse skal all parkering skje på grunn avsatt til boligbebyggelse eller parkering. Parkering kan også finne sted i fellesanlegg.

Ved bygge- og delesaker skal det på situasjonskartet vises plassering av biloppstillingsplasser i samsvar med denne parkeringsvedtekt. Hver biloppstillingsplass skal måle minst 2,5 x 5,0 m.

Plassene må kunne benyttes uavhengig av hverandre. Plass foran eventuell garasje kan ikke godkjennes som biloppstillingsplass. For frittliggende, åpen småhusbebyggelse og tett/lav bebyggelse kan biloppstillingsplassene anlegges utendørs eller i garasjer.

Opparbeidelse av oppstillingsplasser for motorkjøretøy med lengde større enn 10 m tillates ikke i boligområder med mindre dette er en del av et felles parkeringsanlegg. Ved opparbeidelse av et slikt anlegg må det tas hensyn til trafikksikkerhet, støy og estetikk. 

1.2 For frittliggende, åpen småhusbebyggelse gjelder følgende krav:

2,0 biloppstillingsplasser pr. enebolig og for hver del av tomannsbolig.

I tillegg kreves:

2,0 biloppstillingsplasser pr. sekundærleilighet > 55 m² BRA.

1,0 biloppstillingsplass pr. sekundærleilighet ≤ 55 m² BRA.

Ved feltutbygging med tomter ≤ 500 m² skal det i tillegg til ovenstående opparbeides biloppstillingsplasser for gjester i fellesanlegg på særskilt avsatt grunn, f.eks. ved atkomsten til feltet, med 1,0 biloppstillingsplass pr. 4. boenhet. 

1.3 For tett, lav bebyggelse (kjedehus, rekkehus osv.) gjelder følgende krav:

Hver boenhet skal til enhver tid kunne disponere det antall biloppstillingsplasser denne bestemmelsen krever. Hovedtyngden av biloppstillingsplassene skal anlegges i garasjer eller i felles garasjeanlegg. 

2,0 biloppstillingsplasser pr. boenhet > 55 m² BRA

1,0 biloppstillingsplass pr. boenhet ≤ 55 m² BRA.

Det skal i tillegg til ovenstående opparbeides biloppstillingsplasser for gjester i fellesanlegg, f.eks. ved atkomsten til feltet, med 1,0 plass pr. 4. boenhet. Det skal opparbeides egne biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede, jf. teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kap. X - Brukbarhet. 

1.4 For blokkbebyggelse gjelder følgende krav:

Hver boenhet skal til enhver tid kunne disponere det antall biloppstillingsplasser denne bestemmelsen krever. Hovedtyngden av biloppstillingsplassene skal anlegges i garasjekjellere. 

2,0 biloppstillingsplasser pr. boenhet > 55 m² BRA

1,0 biloppstillingsplass pr. boenhet ≤ 55 m² BRA.

Det skal i tillegg til ovenstående opparbeides ekstra gjesteplasser i fellesanlegg f.eks. ved atkomsten til boligfeltet, med 1,0 biloppstillingsplass pr. 4. boenhet. Det skal opparbeides egne biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede, jf. teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kap. X - Brukbarhet.

Sykkelparkering skal opparbeides etter følgende krav:

2,0 sykkelplasser pr. boenhet > 55 m² BRA

2,0 sykkelplasser for leiligheter på 3 rom eller flere ≤ 55 m² BRA

1,2 sykkelplasser pr. boenhet ≤ 55 m² BRA.

Hver sykkelplass skal måle minst 2,0 x 0,6 m og utrustes med sykkelstativ.

Sykkelparkeringen skal også dekke alternativ plass for motorsykler, mopeder og scootere. 

1.5 Multiparkeringsplasser:

For samtlige boligområder kan det kreves ekstra parkeringsplasser for campingvogner og biltilhengere av vanlig størrelse. Det kan også kreves opparbeidelse av parkeringsplasser for kjøretøy over 10 m. Ved opparbeidelse av slike plasser må det tas hensyn til trafikksikkerhet, støy og estetikk.

2. Næringsområder 

2.1 Generelt

Hver biloppstillingsplass skal måle minst 2,5 x 5,0 m. Plassene må kunne brukes uavhengig av hverandre.

Hver sykkelplass skal måle minst 2,0 x 0,6 m og utrustes med sykkelstativ.

Det skal opparbeides egne biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede, jf. teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kap. X - Brukbarhet. 

2.2 For forretnings- og kontorbebyggelse gjelder følgende krav:

Biloppstillingsplassene skal fortrinnsvis opparbeides på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

1,0 biloppstillingsplass pr. 50 m² BRA i bebyggelsen. Utover dette kommer lasteareal for vareleveranser.

For dagligvarehandel og annen trafikkgenererende virksomhet skal det på egen tomt eller fellesareal opparbeides 1,0 biloppstillingsplass pr. 25 m² BRA i bebyggelsen. Utover dette kommer lasteareal for vareleveranser.

Sykkelparkering skal opparbeides etter følgende krav:

1,0 sykkelplass pr. 50 m² BRA i bebyggelsen. 

2.3 For industri- og lagerbebyggelse gjelder følgende krav:

Biloppstillingsplassene skal fortrinnsvis opparbeides på egen tomt.

1,0 biloppstillingsplass pr. 100 m² BRA i bebyggelsen. Utover dette kommer lasteareal for vareleveranser.

Sykkelparkering skal opparbeides etter følgende krav:

1,0 sykkelplass pr. 50 m² BRA i bebyggelsen.

3. Annen bebyggelse 

3.1 Generelt

Hver biloppstillingsplass skal måle minst 2,5 x 5,0 m. Plassene må kunne brukes uavhengig av hverandre.

Hver sykkelplass skal måle minst 2,0 x 0,6 m og utrustes med sykkelstativ.

Det skal opparbeides egne biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede, jf. teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kap. X - Brukbarhet. 

3.2 For annen bebyggelse og anlegg gjelder følgende krav:

Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, barnehager, sykehus, idrettsanlegg og andre anlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha biloppstillingsplasser for biler samt ut- og innkjøringsforhold iht. Byggforskseriens til enhver tid gjeldende pkt. om parkeringsplasser og garasjeanlegg.

Det skal opparbeides minst 1,0 biloppstillingsplass pr. 50 m² BRA i bebyggelsen.

Det skal i tillegg opparbeides 4,0 sykkelplasser pr. 100 m² BRA i bebyggelsen.

Kommunen kan etter eget skjønn bestemme at det skal være flere biloppstillingsplasser og/eller sykkelplasser for ovennevnte bebyggelse eller for anlegg med liten eller ingen bebyggelse (BRA).

4. Dispensasjon

Søknad om dispensasjon fra bestemmelser gitt i denne vedtekt kan fremsettes i henhold til plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 7.

II

Vedtekten trer i kraft en måned1 etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.

18 april 2007.

(II 2007 nr. 1)

2. jan. 1967
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved fastsettelse av krav etter denne vedtekt følges de retningslinjer som er fastsatt som vedtekt til § 69.3 idet summen av antall oppstillingsplasser og garasjeplass for biler ikke skal være mindre enn det angitte antall oppstillingsplasser.

Bygningsrådet kan stille strengere krav etter innhentet uttalelse fra sakkyndige.

( 1967 s 232)

2. jan. 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

( 1967 s 232)

6. juni 1972
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk gjelder bygningsloven i sin helhet.

(I 1972 s 733)

31. juli 1985 nr. 1534.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, er ikke tillatt innenfor Oppegård kommune.

Det samme gjelder vesentlig endring av slik bygning, herunder vesentlige tilbygg eller påbygg.

2.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Oppegård kommune, stadfestet 2. januar 1967.

(II 1985 s 556)

25. juni 1986 nr. 1493.
Til § 117.

Oppegård formannskap vedtar med hjemmel i kommunestyrelovens § 22 følgende forskrift om midlertidig plankrav etter § 117 i plan- og bygningslov av 14. juni 1986.

I Oppegård kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 516)