Vedtekter til bygningsloven for Porsgrunn kommune

DatoFOR-0000-00-00-272
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1996-10-23-1032
Endrer
Gjelder forPorsgrunn kommune, Telemark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Porsgrunn

Kapitteloversikt:

Endret 24 aug 1982, 23 okt 1996 nr. 1032.

29. nov. 1973
Til § 1 i lov av 21. des. 1956
1.Med virkning fra 1. januar 1975 foretas mellom Skien og Porsgrunn kommuner i Telemark fylke et makeskifte av grunn og dermed en grenseregulering slik at et område på ca. 280 m² i den nordlige del av byggefeltet i Borgelia blir overført fra Skien til Porsgrunn, mens den østre del på noe over 450 m² av den regulerte tomt på Tårnfjellet blir overført fra Porsgrunn til Skien, jfr. foreliggende forslag til bebyggelsesplan på området.
2.Mulige kostnader som påløper i samband med gjennomføringen av inndelingsendringen, deles likt mellom Skien og Porsgrunn kommuner.
3.Denne resulosjon trer i kraft straks.

(I 1973 s 281)

19. des. 1967
Til § 46.

I Porsgrunn kommune skal bestemmelsene i bygningslovens kapitel VI inntil videre ikke komme til anvendelse, med følgende unntak: §§ 46 nr. 2 første punktum, 46 nr. 3, 52, 53, 55, 56, 57 og 58.

(I 1967 s 115)

5. sept. 1967
Til § 52.

1. Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1621)

5. sept. 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 1621)

24. aug. 1982
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a)opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opprbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b)hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk og
c)hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

Endringen trer i kraft 1. oktober 1982.

(II 1982 s 562)

5. sept. 1967
Til § 69 nr. 3.
A.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.
B.Lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger.
1.Barnehager og daghjem skal plasseres sentralt i boligområdet med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt skal anlegges for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi mulighet for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for støre barn skal anlegges for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m. fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m. fra bolig og være opp til 2 mål. Plassen skal være asvfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter eller mer.
5.Sandlekeplasser for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 bolig. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I området hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.
C.Avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.
1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0.25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig for godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² gulvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m² gulvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldene skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1967 s 1621)

14. mai 1980
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 412)

5. sept. 1967
Til § 76.

På tomter som bebygges med frittliggende eneboliger skal det settes av plass for garasje til 2 biler i tillegg til oppstillingsplasser, jfr. vedtekt til § 69 nr. 3.

Annen bebyggelse med unntak av hybelhus skal ha 1 garasje pr. bolig. Hybelhus skal ha 1 garasje for hver annen hybel.

(I 1967 s 1621)

5. sept. 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlige eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1621)

30. apr. 1980
Til § 79.

Uvanlig bebyggelse og virksomhet.

Bygningsrådet kan forby bebyggelse og virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket.

Bygningsrådet kan forby bruksendring fra bolig til næringsvirksomhet.

I boligområdet tillates bare boliger med nødvendige anlegg så som garasjer for boligene o.l. I slike strøk tillates ikke innredet og drevet kontor, forretnings- og industrivirksomhet. Etter bygningsrådets bestemmelse i det enkelte tilfelle, kan det likevel tillates virksomhet som skal tjene beboerne i strøket.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 378)

5. sept. 1967
Til § 81.

Loven i sin helhet gjelde for driftsbygninger for jord- og skogbruk.

(I 1967 s 1616)

7. febr. 1972
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i Porsgrunn kommune ikke tillatt å fradele tomt for eller oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus, naust e.l. bygninger som bare er beregnet til å beboes i kortere tidsrom, med tilhørende uthus.
2.I helt spesielle tilfelle kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene under nr. 1.
3.I de tilfelle tomt til slike bygninger som nevnt under nr. 1 tillates fradelt og slike bygninger tillates oppført, skal bygningslovgivningen gjelde i sin helhet. Bygningsrådet kan gjøre de unntak det i hvert tilfelle finner forsvarlig.
23. oktober 1996 nr. 1032.
Til § 93 første ledd bokstav g:
g.Oppsetting og endring av skilt og reklameinnretning m.v. over 0,5 m² .

Forskriften trer i kraft 1. desember 1996.

(II 1996 358)

23. oktober 1996 nr. 1032.
Til § 107:
1.Søknad

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.

Ved oppsetting av skilt eller reklameinnretninger over 1 m² får bestemmelsen om nabovarsel, jfr. plan- og bygningslovens § 94 nr. 3 tilsvarende anvendelse.

Tillatelse etter 1. ledd kreves ikke for mindre skilt, reklameinnretninger o.l. under 0,5 m² som settes opp flatt på bygg eller innhegning.

For lysskilt kreves søknad uansett størrelse.

2.Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres frittstående reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger som ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger.
2.6 På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av i områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3.Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningsmiljøet for øvrig.

Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates ikke.

3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolpe eller støyskjerm/gjerde. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims.
3.4 Skilt og reklame i form av lyskasser tillates ikke. Uthengsskilt i form av lyskasser med tett front, der bare tekst eller symboler gjennomlyses, kan likevel tillates når skiltets areal ikke overstiger 0,5 m² .

Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.

3.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomhet som disponerer fasader langs flere fortau eller gater.
3.6 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 7 m² . Monteres flere skilt eller reklameinnretninger nær hverandre, regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
3.7 Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 m.
3.8 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m.

Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.

Største tillatte areal er 1,5 m² . På fredede eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maks. størrelse være 0,5 m² .

3.9 Markiser skal følge til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke brukes.
3.10 Skilt og reklame, herunder plastfolie, i og på vinduer tillates ikke dersom innretningen ikke er en naturlig del av vindusutstillingen.
4.Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første og annet ledd, eller når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

Forskriften trer i kraft 1. desember 1996.

(II 1996 358)