Vedtekter for bygningsloven for Ringsaker kommune.

DatoFOR-0000-00-00-285
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2012-11-14 nr.1300
Endrer
Gjelder forRingsaker kommune, Hedmark.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Ringsaker

Kapitteloversikt:

Endret ved forskrifter 6 juni 1985 nr. 1246, 29 nov 1985 nr. 2155, 2 juli 1986 nr. 1660, 21 okt 1987 nr. 845, 7 mars 2007 nr. 245. Endret ved forskrifter 16 april 2008 nr. 422 (i kraft 8 juni 2008), 14 nov 2012 nr. 1300.

29. nov. 1985 nr. 2155.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 24. november 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 29. november 1985.

II

Generalplanvedtekten gjelder for hele Ringsaker kommune, med unntak for de deler av skolekretsene Hagelund, Fredheim og Dæhli som ikke ligger i en 100-meterssone fra Mjøsas strandlinje, målt i vannrett linje fra høyeste regulerte vannstand, samt for de områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan.

Arealdisponeringen, samt generalplangrensene framgår av følgende kart datert januar 1983.

Generalplankart for hele kommunen i mål 1:75.000

Kommuneoversikten for hele kommunen i mål 1:75.000

Soneplan for Brumundal i mål 1:10.000

Soneplan for Moelv i mål 1:10.000

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 29. november 1985.

III

I de områder der denne vedtekt gjelder kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder i inntil 10 år.

(II 1985 s 843)

29. nov. 1985 nr. 2155.
Til § 21 første ledd bokstav b.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 24. november 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 29. november 1985.

II

Generalplanvedtekten gjelder for de byggeområder hvor kommunikasjon-, vannforsyning-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene ikke er tilfredsstillende.

III

Innenfor de planlagte byggeområder som er beskrevet under punkt II, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- og elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet, dog ikke ut over 10 år.

(II 1985 s 844)

9 juni 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1, f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplan eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i 1. ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med frist etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjonen er endelig fastsatt skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 674)

6. juni 1985 nr. 1246.
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1985 s 353)

Til § 69. (Opphevet ved forskrift 14 nov 2012 nr. 1300).
Til § 76.

Hver leilighet skal være sikret garasjeplass. Bygningsrådet kan kreve at garasjen skal være bygningsmessig forbundet med våningshuset.

(1966 s 674)

9 juni 1966
Til § 78.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg og opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 674)

6. juni 1985 nr. 1246.
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk, herunder husvær for seterbruk og skogsdrift, skal foruten reglene i bygningslovens § 81 første ledd også gjelde bygningslovens §§ 66, 70, 74 nr. 2, 89, 90, 91, 92, 94, 109 og kapitlene XV og XVI.

Senest 3 uker før det settes igang byggearbeid på nybygg eller tilbygg til driftsbygninger for jord- og/eller skogbruk skal det sendes melding til bygningsrådet. Meldingen skal være vedlagt situasjonsplan, 2 sett tegninger og nabovarsel.

Meldingen om oppføring av seterhus eller skogshusvær utenom almenningene og Pihlske Sameie skal også vedlegges uttalelse fra Landbruksnemnda som godtgjør behovet for slik bebyggelse.

(II 1985 s 353)

12 august 1975
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, kan fradeling eller bortfesting (herunder punktfesting) av tomter til og oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, bare skje i følgende områder:
a.Pihlske Sameie.

Grensebeskrivelse:

Mot nord: En rett linje fra trig.punkt Matfarhaugen til Rødhaugen på Kotua, herfra rett linje til røys ved Lille Møklebysjø.

Mot øst: Fra røys ved Lille Møklebysjø til røys ved Himmelkampen. Herfra rett linje til Bjønnåsbrua. Videre herfra i rett linje til røys ved Brumundelva. Ved Bjønnåsbrua er der en liten knekk på grenselinjen.

Mot syd: Grensen følger Brumundelva fra røys til det punkt Ljøsåa og Brumundelva løper sammen.

Mot vest: Grensen følger Ljøsåa til oset i Ljøsvann. Herfra i rett linje til røys ovenfor Storkvandalen. Videre i rett linje over Dølasteinen til røys i oset ved Megsjøenå, i rett linje herfra til trig.punkt Eliåsen, og herfra rett linje til trig.punkt Matfarhaugen.

b.Bleka - Lauvlia - Ljøsheim i Nes almenning.

Fra grenserøys mellom Ringsaker almenning og Nes almenning ved Finndøla i rett linje østover til Ljøsåa sitt utløp fra Ljøsvann, deretter langs Ljøsåa sydover til der privatvegen Grimstilen - Bleka krysser Ljøsåa. Deretter langs denne veg vestover til krysset med Ringsaker fjellveg og ved Bleka seter. Langs Ringsaker fjellveg sydvestover til grensen mellom Nes og Ringsaker almenning og nordover langs denne grense til utgangspunktet.

c.Sør-Mesna i Veldre almenning.

Fra vegkrysset mellom fylkesveg D-7 og privat veg til Mesna Dampsag, videre nordover langs privatvegen til kryss med Bagvegen, videre nordøst langs grensen mellom Veldre og Ringsaker almenning. Langs stranden av Sør-Mesna østover til Vivelsbekkens utløp og langs denne bekk til fylkesveg D-7 og følger så fylkesveg D-7 tilbake til utgangspunktet.

d.Bjønnåsen i Furnes almenning.

Fra punkt hvor Kittelåa danner kommunegrensen mellom Ringsaker og Vang i rett linje til vegkryss ved Bjønnåsbrua, derfra grensen mellom Furnes almenning, og Pihlske Sameie til der privatvegen Bjønnåsen - Nystra krysser denne. Derfra rett linje til trig.punkt på Nyseteråsen og derfra rett linje tilbake til utgangspunktet.

e.Rømåsen - Moste i Ringsaker almenning.

Fra grensen mellom Brøttum almenning, Ringsaker almenning og Pihlske Sameie i Sjusjøen, østover langs grensen mellom Ringsaker almenning og Pihlske Sameie til grenserøys mellom Nes almenning og Ringsaker almenning ved Finndøla, deretter 2.000 meter sydøstover langs grensen til Nes almenning og i rett linje til krysset Mosteveg - Øvre Tjuvolaveg. Derfra rett linje til punkt hvor fylkesveg D-2 krysser elva Tyria og deretter langs elva Tyria tilbake til utgangspunktet.

f.Båtshauglia (ved Nord-Mesna) i Brøttum almenning.

Fra grensesteinen mellom Brøttum og Ringsaker almenning ved Gammelsetervolden, rett linje nordvest til kommunegrensens utløp i Nord-Mesna og deretter Nord-Mesna strandlinje tilbake til utgangspunktet.

g.Sjusjøen - Nybufeltet i Brøttum almenning.

Fra punkt hvor fylkesveg D-2 krysser elva Tyria i rett linje til punkt hvor privatvegen Småseter - Kvandalen krysser kommunegrensen mellom Lillehammer og Ringsaker. Deretter langs kommunegrensen til grenserøys mellom Brøttum og Pihlske Sameie, og videre langs grensen mellom Brøttum og Pihlske Sameie og langs vegen Tyria til utgangspunktet.

h.Båtshaugtjernet (vestsiden) i Brøttum almenning.

Fra Båtshaugtjernets sydligste ende i rett linje til gården Seterbakken og deretter rett linje til Båtshaugtjernets nordligste ende og tjernets vestre strandlinje tilbake til utgangspunktet.

Områdene er vist på kart datert 22. august 1972 som beror i departementet.

2.Fradeling, bortfeste, herunder punktfeste av tomter til og oppføring av hytter m.v. kan bare foretas etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. Fylkesmannen kan etter forslag fra bygningrådet frita for eller gi utsettelse med disposisjonsplan for område som er nevnt under nr. 1.
3.Utenom de områder som er nevnt i nr. 1 kan, når særlige grunner foreligger og det både etter bygningsrådets og helserådets skjønn finnes ubetenkelig, en enkelt hyttetomt tillates fradelt eller bortfestet og bebygd. Bygningsrådet fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen.
4.Når godkjenning etter nr. 3 foreligger, gjelder følgende bestemmelser:
a.Tomt (herunder punktfeste) for bygninger som er nevnt under nr. 1, må ikke ligge nærmere vassdrag (elv, sjø o.l.) enn 100 meter. Avstanden fra vassdraget måles horisontalt fra normal flomavstand.
b.Hytte må ikke ligge nærmere offentlig veg enn 50 meter målt horisontalt fra vegens midtlinje. Samme avstand skal også gjelde for annen veg som er åpen for allmenn ferdsel når bygningsrådet bestemmer det.
5.For bygninger som er nevnt under nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 62, 63, 66, 68, 69, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 79, 87, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 98, 103, 109 og kap. XV og XVI, samt byggeforskriftenes kap. 49. Bygningsrådet kan føre byggekontroll.
6.Bygningsrådet skal utferdige regler for hyttebygging.
7.Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1975 s 296)

6. juni 1985 nr. 1246.
Til § 84 nr. 1.
1.For kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank- og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, tribuner, idrettsanlegg, andre varige konstruksjoner og anlegg og masseuttak ut over husbehov gjelder det som er bestemt om bebyggelse og bygninger i §§ 68, 74 nr. 2, 79, 80 nr. 2 og 94 nr. 3 tilsvarende. De må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 4 m. Bygningsrådet kan fastsette annen avstand.

(II 1985 s 353)

6. juni 1985 nr. 1246.
Til § 85 første ledd.

Midlertidige konstruksjoner, anlegg og skur, må bare anbringes for det tidsrom bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse, og skal straks fjernes når tiden er utløpet, eller, hvis tillatelse er gitt på ubestemt tid, når bygningsrådet krever det.

(II 1985 s 353)

6. juni 1985 nr. 1246.
Til § 93.

Følgende arbeider - herunder graving og fylling - må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet, og dette deretter har gitt tillatelse:

a.Oppføring av bygning og slike skur, konstruksjoner og anlegg som nevnt i §§ 84 og 85.
b.De arbeid som er nevnt i § 87 og tilsvarende arbeid vedrørende skur, konstruksjoner og anlegg.
c.Endring av fasade.
d.Ominnredning av bygning eller ombygging av varig anlegg når bygningen eller anlegget er i strid med reguleringsplan.
e.Oppføring av forstøtningsmur og av innhegning mot veg.
f.Riving av bygning, skur, konstruksjon og anlegg, unntatt når riving skjer etter pålegg fra bygningsrådet (jfr. § 91).
g.Større sprengnings-, gravings- og fyllingsarbeider. 

Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før bygning, skur og anlegg helt eller delvis blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn innretningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent. For oppføring og riving av mindre skur, konstruksjon og anlegg som nevnt i § 85 kan bygningsrådet frafalle kravet etter første ledd.

Reglene i første ledd gjelder ikke for bygning som føres opp på bebygde boligeiendommer og som:

a.ikke har større grunnflate enn 10 m²
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 m
c.ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.

Vedtektene trer i kraft 1. juli 1985.

Fra samme tid oppheves vedtekter til bygningslovens §§ 63 nr. 3, 67 og 81 for Ringsaker kommune, stadfestet 9. juni 1966.

(II 1985 s 353)

24 april 1975
Til § 103 nr. 1 annet ledd.

Også utenfor tettbygd strøk kan bygningsrådet påby at tomt skal forsynes med gjerde mot veg og mot naboeiendom dersom særlige grunner tilsier det.

(II 1975 s 151)

16. april 2008 nr. 422 (i kraft 8. juni 2008).
Til § 107.
1.Innen kommunen må skilt, reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke bortsett fra skilt som kommer innenfor pkt. 2 i vedtektene.

Ved vurderingen av hvorvidt samtykke skal gis, må det tas hensyn til om innretningen virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende.

2.Skilt som har direkte tilknytning til virksomhet/erverv og som er mindre enn 3,0 m² og reklameinnretning og lignende inntil 1,0 m² og som monteres flatt på vegg, kan settes opp uten kommunens samtykke. Unntaket omfatter ikke plassering av flere skilt, reklameinnretninger og lignende som skal plasseres på samme fasade.
3.Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningen og miljøet for øvrig. Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates vanligvis ikke.
4.Skilt av frittstående bokstaver og symboler foretrekkes. Skilt og reklame i form av lyskasser kan godkjennes dersom de er utført med lukket front slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst.
5.Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1 meter, og plasseres minst 2,5 meter over bakkenivå.
6.Antall skilt skal være maksimum 2 stk. for hver virksomhet som holder til på eiendommen. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, bør skiltene samles i en egen oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Virksomhet i lokaler med fasade langs veg eller gate med egen inngang, kan ha egne skilt.
7.Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates bare unntaksvis plassert på møne, takflater eller gesims. Skilt og reklameinnretninger tillates ikke plassert på stolper eller gjerder.
8.På bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer skal skilt og reklameinnretninger ha et enhetlig preg og fortrinnsvis utføres i tidsriktige materialer.
9.Skilt og reklame som ikke er direkte knyttet til virksomheten som drives på eiendommen, er ikke tillatt. Planutvalget kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Løsfotreklame på offentlig gategrunn er ikke tillatt.
10.Frittstående reklameskilt langs offentlig veg kan unntaksvis godkjennes av planutvalget innenfor bestemte tidsrom og i avgrensede områder som er fastsatt sammen med vegmyndighetene.
11.Planer for tidsbegrenset oppsetting av telt, flagg, vimpler m.m i tilknytning til markedsføring av næringsvirksomhet, offentlige tiltak eller lignende, skal på forhånd være godkjent av kommunen.

Tidligere vedtekt 28. juni 1973 til plan- og bygningsloven for Ringsaker kommune, Hedmark oppheves.

(II 2008 nr. 2)

2. juli 1986 nr. 1660
Til § 117.

I Ringsaker kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 82, 84 og 93 uten samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

(II 1986 s 561)