Vedtekter til bygningsloven for Rissa kommune.

DatoFOR-0000-00-00-286
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-06-15-683
Endrer
Gjelder forRissa kommune, Sør-Trøndelag
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Rissa

Kapitteloversikt:

Endret 8. mars 1985 nr. 554, 19. juni 1986 nr. 2361, 14. juni 1989 nr. 683.

7. januar 1980
Til § 10 nr. 1.

Bygningsrådet skal ha 9 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunstyret.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 6)

25. nov. 1985 nr. 2149.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 7. juli 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 25. november 1985.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen med unntak for områder der det foreligger reguleringsplan, godkjent strandplan eller godkjent disposisjonsplan etter vedtekt til bygningslovens § 82.

III

Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:50.000 tegnet 5. oktober 1982 revidert 25. mai 1983 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 25. november 1985.

Detaljerte kart i mål 1:5.000 viser arealutnyttelsen i de enkelte utbygningsområder. 

Utbyggingsomr. navn tegn revidert 
1 Stadsbygd 5. oktober 1982
2 Kvithyll 29. november 1982 24. mai 1983
3 Strømmen/Åsly 15. november 1982
4 Leira 5. oktober 1982
5 Hasselvika 5. oktober 1982
6 Fevåg 5. oktober 1982
7 Frengen 3. november 1982
8 Husbysjøen 5. oktober 1982
9 Råkvåg 30. november 1982
10 Skaugdalen 5. oktober 1982

Hytteområder er vist på kart i målestokk 1:50.000.

2.Jord-, skog- og naturområder.

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset for formål som nevnt i punkt 1.

IV

Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. II kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI

Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder fram til og med 1992.

(II 1985 s 839)

6. oktober 1966
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2 klasse I.

(I 1966 s 1532)

6. oktober 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avskjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1532)

6. oktober 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1532)

6. oktober 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm.

Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi relger om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1532)

6. oktober 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Vedtekter for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger.

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 meter. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 meter fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den bør ikke ligge mer enn 150 meter fra bolig og være opp til 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den bør være opptil 100 kvadratmeter med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

Vedtekt for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene bør innhentes fra sakkyndige før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndige før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelse som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre opstilligsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1966 s 1532)

6. oktober 1966
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Selv om en ikke tar sikte på bygging av garasje samtidig med oppføring av våningshus må denne være beregnet på situasjonsplan.

(I 1966 s 1532)

6. oktober 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplegg og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1532)

6. oktober 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65 følgende §§: 66, 74 pkt. 2, 89, 91, 94 jfr. 93 og kap. XV og XVI.

(I 1966 s 1532).

8. mars 1985 nr. 554.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og lignende bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, kan bare skje etter reguleringsplan. Det samme gjelder fradeling av tomt til slikt formål.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 50 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
3.For bygninger som nevnt under nr. 1 skal foruten bygningslovens bestemmelser i kap. III og IV og § 65 første ledd og § 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, § 74 nr. 2, §§ 87, 91, 93, 94, 95, 96, 97, 109 og kap. XV og XVI.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Rissa kommune, stadfestet den 31. januar 1968.

(II 1985 s 196)

19. juni 1986 nr. 2361
Til § 117.

I Rissa kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 - plan- og bygningslov av 14. juni 1985 - ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lov §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelser.

(II 1987 s 350)

15. juni 1989 nr. 683.
Til § 117.

Rissa kommunestyre har 11. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 19. juni 1986 nr. 2361 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har 15. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1987 t.o.m. 30. juni 1989.

(II 1989 208)