Vedtekter til bygningsloven for Saltdal kommune

DatoFOR-0000-00-00-300
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1986-06-26-1813
Endrer
Gjelder forSaltdal kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Saltdal

Kapitteloversikt:

17. april 1980
Til § 10 nr. 1.

Bygningsrådet skal ha 7 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunestyret.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 343)

26. november 1980
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avskjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.
c.hovedvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vanforsyning fra annen vanledning. Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

Bygningsrådet kan av hensyn til praktisk anleggsdrift tillate at anlegg av vei, vann og hovedklaokk skjer samtidig med bebyggelse av tomta. Bygningsrådet avgjør om det skal stilles sikkerhet.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i nr. 1.

Bygningsrådet kan kreve at det som blir lagt til regulerigsplan eller bebyggelsesplan følger plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplantning, forhager, lekeplasser, biloppstilligplasser, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, private kjøre- og gangveier, avkjørsler til offentlig veg o.l. Når et areal som er større enn ca. 5 da. skal bebygges under ett, skal alltid slik plan innsendes. Det samme gjelder plan for småbarnlekeplasser når det bygges mer enn en boligenhet under ett. Bygningsrådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Rådet kan herunder bl.a. kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal bevares.

Etter at planen er godkjent av bygningsrådet, plikter eieren(festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

For plass til avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler:

a.Vanlig boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på felles areal for flere tomter for minst 2 biler pr. bolig. For rene hybelbygg på egen tomt for hver annen hybel.
b.Kontor- og forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for minst 1 bil pr. 50 kvadratmeter brutto golvflate i bebyggelsen. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
c.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for minst 1 bil pr. 100 kvadratmeter brutto golvflate i bebyggelsen, elelr minst 75 bilplasser pr. 100 ansatte - største antall benyttes.
d.Institusjoner, hoteler, restauranter, forsamlingslokale, skoler, idrettsanlegg og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstilligsplasser for biler og ut- og innkjørigsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tifelle krever.
e.Oppstilligsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

Bestemmelsene under a - e om krav til oppstillingplasser for biler bortfaller i den utstrekning garasjer trer i stedet.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstilligsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 74 nr. 1.

Bygning med mer enn 4 etasjer skal ha heis, hvert rom, eventuelt hver familieleilighet, skal ha unhindret adgang til heis, når heis etter denne bestemmelse er påbudt. Bygningsrådet kan bestemme hvor mange heiser en bygning skal ha samt størrelsen på heisen.

26. november 1980
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved byggeanmeldelse skal det angis garassjeplass svarende til antall leiligheter.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 78.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig generende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

Likeledes kan bygningsrådet forby at det på eiendommen blir lagt bedrifter, anlegg, opplag eller lagre dersom disse vil medføre forhold som etter bygningsrådets syn er til vesentlig ulempe.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 79.

Bygningsrådet kan forby bruksendring fra bolig til næringsvirksomhet.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i kap. III og IV i § 65 også §§ 87, 93 og 94.

(II 1981 s 847)

19.januar 1979
Til § 82.
1.Sportshytter, sommerhus o.l. bygninger som er beregnet å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, kan bare oppføres etter stadfeste reguleringsplan eller disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. Det samme gjelder fradeling av tomt til ovennevnte formål.
2.Bygninger som nevnt i nr. 1 kan ikke tillates oppført nærmere vann, bekk eller elv enn 50 meter.
3.For bygninger som nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94, 109 og kap. XV og XVI.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.

(II 1979 s 34).

26. november 1980
Til § 84.

For varige konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 84 skal foruten bygningslovens §§ 68, 71, 74 nr. 2, 79, 80 nr. 2, også gjelde §§ 89, 90, 91, 92, 93, 94 nr. 3, 95, 96, 97, 100, 109 og kap. XV og XVI.

Konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 84 må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 4,0 meter. Bygningsrådet kan fastsette annen avstand.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 85.

For midlertidige konstruksjoner eller anlegg skal også gjelde §§ 87, 93 og 94.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 93.
1.ledd pkt. a og g skal lyde:
a.Oppføring av bygning og slike skur, konstruksjoner og anlegg som nevnt i §§ 84 og 85.
g.Større sprengnings-, gravings- og fyllingsarbeider.
2.ledd, 1. setning skal lyde:

Tillatelse må også innhentes før ubebygd areal brukes til lagervirksomhet.

(II 1981 s 847)

26. november 1980
Til § 96.

Blir et arbeid stående stille i lengre tid enn 1 år, skal stillasene fjernes og anlegget bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende. Varer dette lenger enn 2 år, kan bygningsrådet forlange at anlegget helt skal fjernes og grunnen ryddiggjøres. Avbrytes et forandringsarbeid, bestemmer bygningsrådet i hvilken utstrekning bygningen skal bringes tilbake i sin opprinnelige stand.

Innstilles et arbeid i lengre tid en 3 måneder, kan det kreves at stillas og innhegning som støter mot gate som er åpen for offentlig trafikk fjernes, og at gate og fortau settes i stand.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1981 s 847).

26. juni 1986 nr. 1813
Til § 117.

I Saltdal kommune kan det i 3 år fra ikrafttredelse av lov nr. 77 plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Forskriftene trer istedet for någjeldende generalplanvedtekt.

(II 1986 s 604)