Vedtekter til bygningsloven for Sandefjord kommune

DatoFOR-0000-00-00-304
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1986-05-20-1311
Endrer
Gjelder forSandefjord kommune, Vestfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Sandefjord

Kapitteloversikt:

18. januar 1983
Til § 21 første ledd a.
1.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Sandefjord kommune, vedtatt av komunestyret 18. desember 1979 og godkjent av Miljøverndepartemtent 18. januar 1983.
2.Vedtekten gjelder for de arealer som ifølge generalplanen skal utnyttes til boligutbygging, industriutbygging, friområder og jord- skog- og naturområder. Områdene er avmerket på kart i M = 1:5.000 og 1:20.000, datert 21, august 1979, sist revidert 18. desember 1979. Der det ikke er samsvar mellom kart i M = 1.5.000 og kart i M =1:20.000 går kart i M = 1:5.000 foran. Arealbruken er slik:

Boligområder 

B 1. Del av Vesterøya.

B 2. Høgenhall-Gjekstad.

B 3. Hunsrød/Fevang.

Industriområder. 

I 1. Skaustranda/Thorøya.

I 2. Vindal.

I 3. Fokserød.

Friområder på jord-, skog- og naturområder som vist på kart i målestokk 1:5.000.

3.Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

(II 1980 s 33)

25. jan. 1984
Til § 27 nr. 2.

Kommer det utkast til reguleringsplan fra grunneiere eller andre interesserte, skal evt. grunneiere innen det området planen omfatter og som ikke er forslagsstillere gis anledning til å uttale seg. Bygningsrådet skal snarest mulig behandle utkastet og ta standpunkt til det.

Søkeren skal gjøres kjent med at han kan kreve saken brakt inn for kommunestyret. Før en slik sak legges frem for kommunestyret, skal den først legges ut til offentlig ettersyn.

(II 1984 s 54)

Til § 27 nr. 4.

Kommunestyret kan foreta innskrenkning av det området som omfattes av planen og foreta endring som åpenbart ikke berører naboers interesser.

(II 1984 s 54)

8. april 1967
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2 klasse II.

(I 1967 s 748)

14. feb. 1985 nr. 317
Til § 52 nr. 1 første ledd.

Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 pkt. f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

(II 1985 s 139)

14. feb. 1985 nr. 317
Til § 55 nr. 1, pkt. a.

Før grunneier (fester) igangsetter vei-, vann- eller avløpsanlegg på strekning hvor refusjon kan utliknes, skal det til kommunen sendes pristilbud. Kommunen kan kreve at det innsendes konkurrerende anbud.

Før anlegget igangsettes skal grunneier (fester) sende kommunen refusjonskart som viser de eiendommer som antas refusjonspliktige, og eierne av disse eiendommer skal varsles av grunneier (fester).

Regnskap med utgifter fordelt på vei og ledninger og med nødvendige legitimasjoner skal sendes kommunen som fastsetter refusjon og foretar fordelingen. Også grunneieren (festeren) skal gis oppgave og opplysning som nevnt i § 48 nr. 5.

(II 1985 s 139)

8. april 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 748)

14. feb. 1985 nr. 317
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1985 s 139)

17. desember 1980
Til § 69 nr. 3

Ved nybygg, ved hovedombygging, delvis ombygging, tilbygg eller ved endret bruk av eksisterende bygninger, skal det kreves følgende antall parkeringsplasser for den nedenfor nevnte bebyggelse: 

Antallplasserpr. enhet
EgenBesøks-
Bebyggelsestype:parkeringparkeringtotal
Boligparkering: (plass pr. bolig)
Boliger i sentrumskjernen 10,7
Hybelbygg0,50,1250,625
Boliger utenfor sentrumskjernen:
Blokker (fellesparkering)0,90,251,15
Rekke-/kjedehus (fellesparkering)1,00,351,35
Eneboliger (fellesparkering)1,00,51,5
Eneboliger(egenparkering)2,02,0
Leiligheter i distrikt m/byfornyelse0,4
 
Besøksparkering
Industri og lager (plass pr. 100 m² )1,0
Detaljhandel (plass pr. 100 m²)2,0
Kontorbebyggelse (plass pr. 100 m²)1,0
Øvrig bebyggelseVurdering av bygningsrådet
i hvert enkelt tilfelle.
 
1Området innenfor kvadratet Landstads gate - Sandefjordsveien - Strandpromenaden - Tollbugaten - Museumsgaten.
 

Når det foreligger spesielle forhold, kan bygningsrådet kreve flere eller færre parkeringsplasser enn oppgitt ovenfor.

(II 1980 s 924)

8. april 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

(I 1967 s 748)

17. desember 1980
Til § 69 nr. 4.

bygningsrådet kan samtykke i at det istedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1980 s 924)

12. febraur 1998
Til § 70 nr. 1

Byggeavstand til offentlig ledning skal være 4,0 m. Kommunen kan i spesielle tilfeller og etter nærmere avtale gi tillatelse til å bygge nærmere enn 4,0 m til offentlig ledning.

14. feb. 1985 nr. 317
Til § 76.

For all boligbebyggelse skal det være sikret nødvendig garasjeplass i den utstrekning godkjent plan, jfr. § 69, ikke viser tilstrekkelig biloppstillingsplass på den ubebygde del av tomta. I så fall skal søknad om oppføring av boligbygg/garasje være innpasset med boligen. Bygningsrådet kan i særlige tilfeller kreve at garasje(r) føres opp samtidig med boligen(e).

(II 1985 s 139)

14. feb. 1985 nr. 317
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir etablert innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1985 s 139)

14. feb. 1985 nr. 317
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk som ikke er innredet til beboelse gjelder loven, byggeforskriftene og vedtektene fullt ut. Bygningsrådet kan gjøre de unntak det i hvert tilfelle finner forsvarlig.

(II 1985 s 139)

3. nov. 1970
Til § 82.
1.Tomter for sportshytter, sommerhus, kolonihagehus, naust, uthus og lignende bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, tillates ikke fradelt, og slik bebyggelse tillates ikke oppført. Unntatt fra forbudet er de områder som det før stadfestelsen av denne vedtekt forelå enten disposisjonsplan for, godkjent av fylkesmannen, eller regulering stadfestet av departementet.
2.I helt spesielle tilfelle kan bygningsrådet gjøre unntak fra forbudet.
3.I de tilfelle tomt for bygninger som nevnt under nr. 1 tillates fradelt og slike bygninger tillates oppført, skal bygningslovgivningen gjelde i sin helhet. Bygningsrådet kan gjøre de unntak de i hvert tilfelle finner forsvarlig.

(I 1970 s 1395)

14. feb. 1985 nr. 317.
Til § 84.

Kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank- og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, tribuner, idrettsanlegg og andre varige konstruksjoner og anlegg må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 4 m. Bygningsrådet kan fastsette en annen avstand. Ellers gjelder lovens og vedtektenes bestemmelser. Bygningsrådet kan gjøre unntak herfra.

(II 1985 s 139)

14. feb. 1985 nr. 317.
Til § 85.

Midlertidige konstruksjoner og anlegg - herunder skur, flyttbare garasjer og kiosker og ansamling av campingvogner - må bare anbringes for det tidsrom bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse, og skal straks fjernes når tiden er utløpt, eller hvis tillatelse er gitt på ubestemt tid, når bygningsrådet krever det. Telt med større areal enn 50 m², tivoli og utstillinger i det fri må ikke settes opp uten tillatelse av bygningsrådet.

Lovens og vedtektenes regler gjelder for konstruksjoner og anlegg som nevnt i denne paragraf. Bygningsrådet kan gjøre unntak herfra.

(II 1985 s 139)

13. nov. 1984 nr. 1973.
Til § 91 a.

Bruksendring og riving av bolig.

Kommunestyret kan ved vedtekt, som er gyldig uten departementets stadfesting, bestemme at det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for:

a)å omdanne eller ta i bruk boliger til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge,
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen:
1.Er ekspropriert av det offentlige.
2.Ligger innenfor område som omfattes av stadfestet fornyelsesvedtak og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen.
c)Å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.

Ved avgjørelsen om tillatelse etter første ledd bokstav a til c, skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

Denne vedtekt trer i kraft fra 1. janaur 1985.

(II 1984 s 615)

14. feb. 1985 nr. 317.
Til § 93.

Følgende arbeid må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet og dette deretter har gitt tillatelse:

a.Oppføring av bygning og slike skur, konstruksjoner og anlegg som nevnt i §§ 84 og 85.
b.De arbeid som er nevnt i § 87 og tilsvarende arbeid vedrørende skur, konstruksjoner og anlegg.
d.Ominnredning av bygning eller varig anlegg, når bygning eller anlegget er i strid med reguleringsplan.
e.Oppføring av forstøtningsmur og innhegning mot veg. Annen innhegning eller liknende med større høyder enn 1 m.
f.Riving av bygning, skur, konstruksjon og anlegg, unntatt når rivingen skjer etter pålegg av bygningsrådet (jfr. § 91).
g.Oppsetting og endring av skilt og reklame o.l. som nevnt i § 107 første ledd.
h.Graving og fylling i forbindelse med slike arbeider som nevnt under a-g.
i.Større sprengnings-, og gravings- og fyllingsarbeider.

Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før:

a.bygning eller del av bygning blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn bygningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent. Tilsvarende gjelder for etablert lagervirksomhet på ubebygd areal.
b.ubebygd areal tas i bruk til lagervirksomhet eller parkeringsplass. For oppføring og riving av skur, konstruksjon og anlegg som er nevnt i § 85 kan bygningsrådet frafalle kravet etter første ledd.

(II 1985 s 139)

14. feb. 1985 nr. 317.
Til § 94.

For oppføring og riving av skur, konstruksjon og anlegg som nevnt i § 85, kan bygningsrådet lempe på kravet til søknadens innhold.

(II 1985 s 139)

8. april 1967
Til § 103.

Denne paragraf skal gjelde i hele kommunen.

(I 1967 s 748)

14. feb. 1985 nr. 317.
Til § 107.

Lysreklame, takreklame, gavlreklame, uthengsskilt, automater, reklame på støttemur eller innhegning, samt frittstående reklameskilt eller lignende innredning må ikke oppsettes uten at bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

I boligstrøk er takreklame, lysreklame og større reklamearrangement ikke tillatt.

Mindre reklamer på forretninger som tjener strøket kan tillates. Reklamer som sjenerer boliger kan forbys.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan bygningsrådet gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første eller annet ledd, når den etter rådets skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra rådet.

Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau og annen offentlig grunn, må være anbrakt slik at de ikke hindrer ferdselen eller kan innebære fare for omgivelsene på annen måte. De må ikke være anbrakt slik at de kommer i veien for trafikkskilt eller andre offentlige innretninger som ellers blir satt opp. 

Vedtektene trer i kraft fra 1. mars 1985. Fra samme tid oppheves vedtekter til §§ 52, 67, 76, 78 nr. 1, 81 og 107 for Sandefjord kommune (tidligere Sandar kommune), stadfestet av departementet 8. april 1967.

(II 1985 s 139)

20. mai 1986 nr. 1311.
Til § 117.

I Sandefjord kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området går inn i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 429)