Vedtekter til bygningsloven for Sarpsborg.

DatoFOR-0000-00-00-307
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2009-12-10-1612
Endrer
Gjelder forSarpsborg kommune, Østfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Sarpsborg

Kapitteloversikt:

Endret 17 mars 2000 nr. 240, 9 feb 2006 nr. 210, 14 des 2006 nr. 1729, 10 des 2009 nr. 1612.

7. sept. 1979
Til § 1 i lov av 21. des. 1956 nr. 3.
a)Del av gnr. 1 bnr. 1, del av gnr. 1 bnr. 5, gnr. 1 bnr. 3, del av gnr. 1 bnr. 4 (Maugesteneiendommene), gnr. 1 bnr. 7 (Sportshallen) og gnr. 1 bnr. 9 (Baterød 2), og
b)del av Landegård (Sarpsborg kommunes eiendom beliggende i Tune kommune).

Overføringen skjer med virkning fra 1. januar 1980.

Den nye grensen mellom de to kommuner for så vidt gjelder det området som er nevnt under pkt. a går fra det punkt som oppstår der den gamle grensen mellom de to kommuner treffer hovedbølgrensen mellom Skjøren Østre gnr. 61 og Maugsten Østre, gnr. 1 i en avstand av 95 m. Dette punkt er nytt og gis betegnelsen nr. 51. Herfra i hovedsak i nordlig retning følger så den nye grensen mellom de to nevnte gårdsbruk ca. 1.770 m til grense mot Holleby ca. 250 m i østlig retning til fylkesveg B-553 og følger denne vegs vestside ca. 1.000 m mot sør til geopunkt 1.190. Herfra går grensen ca. 130 m mot sørøst til retning med høyspent luftlinje, følger tilnærmet linjens retning ca. 370 m i sørvestlig retning og herfra ca. 220 m mot østsørøst til Glomma som følger ca. 300 m tilbake til by-sten nr. 20.

Omredigert grensebeskrivelse blir gitt etter at grensestenene er montert og koordinatbestemt. Dette vil bli inntatt i den tilhørende skylddelingsforretning.

For så vidt angår parsell som nevnt under pkt. b er grensebeskrivelsen følgende:

Grensen ta til 7 m nord for by-sten 40, følger nordgrense av tomt 318 av gnr. 62 bnr. 41, og videre østgrensen av tomt 410 av gnr. 62 bnr. 41 og øst- og nordgrensen for tomt 155 av gnr. 62 bnr. 41. Videre østgrensen for gnr. 62 bnr. 247 og tomt 180 av gnr. 62 og bnr. 41 fram til senter av Løypevegen som følges fram til by-sten 41.

(II 1979 s 373)

24. okt. 1977
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg, vann og kloakk skal legges til grunn de faste priser som følger av tabell 1 og 2 klasse II i Kommunal- og arbeidsdepartementet forskrift om faste priser.

Vedtekten trer i kraft straks. Fra vedtektens ikrafttreden oppheves vedtekt til § 49 nr. 2 i bygningsloven for Sarpsborg kommune, stadfestet ved departementets brev av 17. juni 1967 til fylkesmannen i Østfold.

(II 1977 s 420)

17. juni 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1204)

25. febr. 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 552)

17. mars 2000 nr. 240.
Til § 65 første ledd:

Tomt for bebyggelse beregnet på opphold for mennesker og dyr må ikke fradeles med mindre det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann.

(II 2000 166)

10. desember 2009 nr. 1612
Til § 66a

Forskrift om vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold

Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 10. desember 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. 

Nybygg over 200 m² BRA, samt alle bygninger over 200 m² BRA som foretar hovedombygging, innenfor det til enhver tid gjeldende konsesjonsområde, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Ved tilbygg er det kun selve tilbygget som eventuelt vil få krav om tilknytning med mindre det skal foretas en hovedombygging.

Vedtekten gjelder for de områdene det er gitt konsesjon, dvs Sarpsborg sentrum, Sarpsborg vest og Greåker/Alvim. For nærmere avgrensing av områdene vises det til det som fremgår av konsesjonen.

Tilknytningsplikten gjelder ikke for nyoppføring av tilbygg/påbygg under 200 m² BRA eller eksisterende bebyggelse som var oppført før området ble underlagt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget.

Kommunen kan i spesielle tilfeller, etter å ha innhentet uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier, gi dispensasjon fra tilknytningsplikten dersom:

a)bygningens varmebehov er dekket av intern overskuddsvarme
b)det foretas hovedombygging og en tilknytning til fjernvarmeanlegget vil medføre uforholdsmessig store inngrep i bygningen eller
c)det kan dokumenteres at andre løsninger enn tilknytning vil være miljømessig bedre eller
d)det av andre grunner vil være urimelig og uhensiktsmessig å kreve tilknytning.

Vedtekten trer i kraft fra kunngjøringsdato. Fra samme tid oppheves forskrift 14. desember 2006 nr. 1729 om vedtekt for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Sarpsborg sentrum, Sarpsborg kommune, Østfold.

(II 2009 nr. 6)

25. febr. 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidet og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidet i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 552)

9. februar 2006 nr. 210
Til § 69 nr. 3.

Normkravene er krav til antall bilplasser pr. 1000 kvm BRA. Kravene varierer i forhold til områdetyper og prosjekttyper innenfor områdene.

Beregnet antall bilplasser avrundes til nærmeste hele antall (1,50 plasser = 2 plasser, 1,49 plasser = 1 plass).

For parkering av biler for ny, ombygget eller bruksendret bebyggelses behov gjelder følgende regler: 

Innenfor sentrumsplanens områder:

Leilighetsprosjekter: Normkrav: 7 biler/1000 kvm BRA

Eneboliger/småhus/rekkehus: Normkrav: 8 biler/1000 kvm BRA

Spesielle boliger for eldre: Antall plasser: 10% av antall leiligheter + 45% av antall ansatte

Butikker: Normkrav: 12 biler/1000 kvm BRA

Kjøpesentre: Normkrav: 20 biler/1000 kvm BRA

Kontor: Normkrav: 7 biler/1000 kvm BRA

Industri: Normkrav: 3 biler/1000 kvm BRA

Lager: Normkrav: 1 biler/1000 kvm BRA

Hoteller: 40% av normkravet på 0,8 x antall rom + 0,6 x antall ansatte.

Restauranter/Forsamlingslokaler: Ingen krav

Skoler: 40% av normkravet på 0,2 av elever over 18 år + 0,6 x antall ansatte.

Barnehager: 40% av normkravet på 0,6 x antall ansatte + 0,15 x antall barn. 

Utenfor sentrumsplanens områder:

Leilighetsprosjekter: Normkrav: 10 biler/1000 kvm BRA

Rekke/konsentrert bebyggelse: Normkrav: 14 biler/1000 kvm BRA

Eneboliger: Normkrav: 16 biler/1000 kvm BRA

Spesielle boliger for eldre: Antall plasser: 10% av antall leiligheter + 60% av antall ansatte

Butikker: Normkrav: 30 biler/1000 kvm BRA

Kjøpesentre: Normkrav: 50 biler/1000 kvm BRA

Kontor: Normkrav: 17 biler/1000 kvm BRA

Industri: Normkrav: 7 biler/1000 kvm BRA

Lager: Normkrav: 4 biler/1000 kvm BRA

Hoteller: Normkrav: 0,8 x antall rom + 0,6 x antall ansatte

Restauranter/Forsamlingslokaler: Normkrav: 0,6 x normalt besøkstall

Skoler: Normkrav: 0,2 av elever over 18 år + 0,6 x antall ansatte

Barnehager: Normkrav: 0,6 x antall ansatte + 0,15 x antall barn

Båthavner/marinaer: Normkrav: 0,7 plasser pr. båtplass

Konstruksjoner/anlegg etter PBL § 84: Fastsettes etter skjønn av kommunen. 

Dispensasjon:

Dersom det foreligger særlige grunner kan det faste utvalg for plansaker gi dispensasjon fra kravene som følger av denne vedtekten, jf. plan- og bygningslovens § 7.

(II 2006 hefte 1)

17. mars 2000 nr. 240
Til § 69 nr. 4.

Kommunen kan samtykke i at det i stedet for oppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 2000 166)

17. mars 2000 nr. 240
Til § 74 nr. 2.

Kommunen kan stille spesielle krav til ethvert tiltak som omfattes av loven, ut fra et helhetlig hensyn til strøkets/bygningens egenart og karakter. Følgende forhold skal vektlegges spesielt:

Takform, takbelegg, vindusutforming, fasadekomposisjon, detaljering, fasademateriale og farge.

I strøk hvor hjørnebygninger med brutte hjørner inngår som et viktig element i gaterommet, skal dette mønsteret opprettholdes ved nybygg og rehabilitering. Det brutte hjørne skal tradisjonelt ha 3 meters lengde og fremheves sterkere enn bygningens øvrige fasader.

(II 2000 166)

17. mars 2000 nr. 240
Til § 76.

Kommunen kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(II 2000 166)

25. febr. 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område.

(I 1967 s 554)

17. mars 2000 nr. 240
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd del av tomt holdes i ryddig og ordentlig stand. Kommunen kan forby lagring eller annen bruk av slikt areal, når den etter kommunens skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

(II 2000 166)

17. mars 2000 nr. 240
Til § 107:

Skilt- og reklamevedtekt

1. Skilt- og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. Det skal fortrinnsvis benyttes frittstående bokstaver. Kommunen kan kreve utarbeidet detaljerte skilt- og reklameplaner for enkelteiendommer.
2. I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameinnretninger. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
3. Frittstående reklame tillates ikke dersom denne ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet innenfor følgende avgrensede område i Sarpsborg sentrum:

Vollgata, bebyggelse mellom Borgarsyssel Museum og St. Marie gate, Varteiggata, Olav Haraldsons gate, Roald Amundsens gate, Korsgata, Dronningens gate, Grotterødgata, Sandesundsveien 2 (Festiviteten), Korsgata, Glengsgata og Kulåsgata fram til Vollgata.

4. I boligstrøk må det ikke føres opp reklame. Mindre reklame på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
5. Skilt og reklame i form av lyskasser skal fortrinnsvis ikke benyttes. De tillates ikke benyttet på fredede eller bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer. På andre bygninger skal slike skilt/reklame ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 meter, eller en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer.
6. Uthengsskilt/-reklame skal ikke ha større fremspring ut fra vegg enn 1 meter. På fredede eller bevaringsverdige bygninger skal maksimum størrelse være 0,6 m² . Uthengsskilt/-reklame skal ha en fri høyde over fortau på minst 2,50 meter, og fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 meter fri horisontal avstand til fortauskant.
7. Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne skilt laget av frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims. På fredede eller bevaringsverdige bygninger gis ikke noe unntak fra bestemmelsen i første punktum.
8. Flagg og vimpler med reklameinnslag skal ikke dominere bebyggelse og miljø. Plasseringen skal ikke være til hinder for ferdselen.
9. Følgende skilt og reklameinnretninger er ikke tillatt:
9.1 Blinkende eller bevegelige skilt og reklameinnretninger.
9.2 Reklame på markiser, med unntak av virksomhetens firmanavn/logo.
9.3 Løsfotreklame som er til hinder for allmenn ferdsel eller er til visuell sjenanse i landskaps- eller bybildet.
10. Markiser skal avgrenses til dør- og vindusåpninger.

(II 2000 166)