Vedtekter til bygningsloven for Sel kommune.

DatoFOR-0000-00-00-310
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2008-06-26-845 fra 31.08.2008
Endrer
Gjelder forSel kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Sel

Kapitteloversikt:

Endret ved forskrifter 19 juni 1986 nr. 1476, 3 juli 1989 nr. 609, 27 nov 1998 nr. 1266, 26 juni 2008 nr. 845 fra 31 aug 2008.

15. juli 1985 nr. 1588.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Sel kommune, vedtatt av Sel kommunestyre 15. oktober 1984, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet.

II

Vedtekten gjelder for hele Sel kommune med unntak for de områder der det foreligger reguleringsplan.

III

Vedtektsområdet er vist på oversiktskart i målestokk 1:100.000, datert august 1982 og på soneplankart i målestokk 1:10.000, datert august 1982.

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning. Arealanvendelsen fremgår av ovennevnte kart.

IV

Innenfor generalplanområdet kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI

Denne vedtekten trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil 10 år.

(II 1985 s 573)

3. oktober 1969
Til § 49 nr. 1.

I følgende områder, vist på reguleringskart datert 05.06.1968, skal de utgifter eier (fester) plikter i medhold av § 46 nr. 1 fordeles med 1/2 i forhold til eiendommens netto grunnareal og med 1/2 i forhold til gatelengde:

1.Dahle øvre.
2.Dahle midtre.
3.Heggelund.

(I 1969 s 1178)

3. oktober 1969
Til § 49 nr. 2.

Ved utligning av refusjoner for kommunens utgifter til gater og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2, klasse I og II.

(I 1969 s 1178)

22. juli 1983
Til § 63 nr. 3

De vilkår for å gi byggetillatelse som nevnt i bygningslovens § 95 nr. 3 gis tilsvarende anvendelse ved søknad om delingstillatelse.

Vedtekten trer i kraft straks 1. september 1983.

(II 1983 s 471)

26. juni 2008 nr. 845
Til § 66a om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg.
1.Sel kommune kan kreve at byggetiltak innenfor det området av Otta med nærliggende områder, som til enhver tid omfattes av områdekonsesjon gitt til Otta BioVarme AS etter lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av kommunestyret.
2.Forslag til Retningslinjer for krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg etter vedtekt til plan- og bygningslovens § 66a, legges til grunn ved kommunens behandling om fjernvarmetilknytning.
3.I områder hvor det foreligger fjernvarmekonsesjon trer tilknytningsplikten i kraft etter følgende vurdering:

Kommunen skal forelegge fjernvarmekonsesjonshaver (Otta BioVarme AS) følgende saker for vurdering om tilknytningsplikten skal gjøres gjeldende for det konkrete byggetiltaket:

a.Nybygg av enhver kategori større enn 300 m² BRA (bruksareal). Ved rekkehus og lignende regnes summen av rekken/enhetene som ligger samlet.
b.Tilbygg og hovedombygning av større areal enn 300 m² BRA.

Fjernvarmekonsesjonshaver har to ukers svarfrist om tilknytningsplikten ønskes benyttet.

(II 2008 hefte 3).

16. november 1981
Til § 69 nr. 3:
1.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 100 m². golvflate i bebyggelsen.
3.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og inn- og utkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert tilfelle krever.

(II 1981 s 826)

16. november 1981
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedt for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging/opparbeidelse av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1981 s 826)

23. august 1982
Til § 82.
1.Sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å brukes i kortere tidsrom, med tilhørende uthus, kan bare oppføres i samsvar med endelig reguleringsplan. Det samme gjelder fradeling og bortfeste av tomter for slik bebyggelse.

For fritidsbebyggelse skal foruten bygningslovens kap. III, IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 59, 61, 63, § 66 nr. 1, §§ 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, §§ 79, 87, 88, 91 og kap. V, XIII, XIV, XV og XVI samt byggeforskriftenes kap. 14, 26:1 og 49. I hyttegrender (hyttekonsentrajoner) gjelder også § 66 nr. 2 og § 75 i bygningsloven. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om en samling hytter skal betraktes som hyttegrend etter denne vedtekten. Kommunen skal gis anledning til å uttale seg før denne avgjørelsen blir tatt.

3.Bygninger som nevnt i pkt. 1 skal ikke plasseres nærmere enn 50 meter fra vassdrag målt i horisontaltplanet ved middels flomvannstand og ikke nærmere enn 20 meter fra kjøreveg eller gangveg som er åpen for allmenn ferdsel målt horisontalt fra vegens midtlinje. For riksveg gjelder bestemmelsene i vegloven.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.
5.Bygningsrådet kan gi dispensasjon fra disse bestemmelsene når særlige grunner taler for det.

(II 1982 s 561)

11. juli 1984 nr. 1426.
Til § 103 nr. 2.

Bygningsrådet kan frita for plikt til innhegning etter nr. 1. Dessuten kan rådet forby innhegning innenfor fellesområder og områder som hører til rekkehusbebyggelse samt innhegning rundt hytteområder.

Fritak for eller forbud mot innhegning som her er nevnt, gjelder ikke hvor vegmyndighet finner at det bør være gjerde i medhold av § 44 i vegloven av 21. juni 1963.

Vedtekten trer i kraft 1. august 1984.

(II 1984 s 379)

27. november 1998 nr. 1266
Til § 107.

I

1.I Sel kommune skal skilt, reklamearrangement o.l. ikke settes opp uten tillatelse fra kommunen. Skilt og reklame skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.
2.Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge. Plassering og utforming skal harmonere med bygningen og miljøet ellers. Skilt og reklameinnretninger må ikke virke dominerende eller ha skjemmende farger. Blinkende og bevegelige skilt er ikke tillatt.
3.Skilt på bygninger skal plasseres på veggflate og unna viktige motiv i fasaden. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av den horisontale fasadelengda på bygningen, avgrensa til 4 meter, eller en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer.

Uthengsskilt skal ha størrelse og farger som er tilpasset huset og annen skilting.

Uthengsskilt kan ha største bredde inntil 1 m.

Skilt og reklameinnretninger som kan medføre fare er ikke tillatt.

4.Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes.

Lyskasser kan likevel tillates i områder regulert til industri, dersom de er utført med lukket front slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst.

5.I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samles på fasaden eller i en oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Frittstående oppslagstavler skal som hovedregel plasseres ved innganger. Virksomheter i lokaler med egen inngang kan ha egne skilt. Det kan gjøres unntak for virksomheter som disponerer flere fasader eller områder i tilknytning til bygget.
6.Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke plassert på mønet, takflater eller gesims. Skilt og reklameinnretninger blir ikke tillatt plassert på stolper, tre eller gjerde.
7.Følgende skilt og reklameinnretninger er ikke tillatt:
-Løsfotreklame
-Reklame på markiser
-Flagg

Etter en helhetlig vurdering kan innretning som nevnt i første ledd aksepteres ved en enhetlig utforming tilpasset området.

8.Kommunen kan kreve at det blir utarbeidet en samlet skiltplan for bestemte områder.

II

Vedtekten trer i kraft fra 1. januar 1999.

(II 1998 824)

19. juni 1986 nr. 1476.
Til § 117.
1.I Sel kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

2.Det midlertidige plankrav trer i kraft samtidig med den nye plan- og bygningsloven.

(II 1986 510)

3. juli 1989 nr. 609.
Til § 117.

Sel kommunestyre har 12. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 19. juni 1986 nr. 1476 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oppland har 3. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 184)