Vedtekter til bygningsloven for Sem kommune

DatoFOR-0000-00-00-314
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1986-05-13-1118
Endrer
Gjelder forSem kommune, Vestfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Sem

Kapitteloversikt:

24. juni 1976
Til § 21, 1. ledd pkt. a.

Jord-, skog- og naturområder.

Grunn som på planen er avmerket som jordbruks-, skogbruks- og naturområder må ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt. Det er således ikke tillatt å sette i verk bygge- og anleggsarbeider som ikke har direkte tilknytning til drift av jord- og skogbrukseiendommer.

Grensene for disse arealer framgår av generalplankartet i målestokk 1:20.000, datert desember 1972.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten. Denne vedtekt gjelder inntil 10 år fra stadfestingsdato.

24. juni 1976
Til § 21, 1. ledd pkt. b.

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Sem kommune, vedtatt av Sem kommunestyre 27. juni 1974 og godkjent av Miljøverndepartementet 24. juni 1976 og gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, og kloakk- og elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet.

Innenfor de planlagte utbyggingsområder som følger, kan grunnen for tiden ikke tas i bruk til bebyggelse.

Boligområder:

1.Vear - Hoksnes
2.Brendsrød (Holmenåsen)
3.Eik-søndre (den søndre del av Velleåsen)
4.Eik-nordre (nord for Prestegården)
5.Ilebrekke
6.Basberggrønningen
7.Brekke - Innlaget

Industriområder:

1.Slagentangen - unntatt areal I som inngår i jord-, skog- og naturområder.
2.Ås
3.Råel - Snippen
4.Arealet mellom nåværende og ny riksvei 311 fra Gauterød til Jonborg
5.Trettepletten

Sentrumsområder:

1.Vear - Hoksnes
2.Eik
3.Søndre Slagen
4.Semsbyen
5.Barkåker

Grensene for disse arealer fremgår av generalplankartet i målestokk 1:20.000, datert desember 1972.

Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre en tilfredsstillende byggemodning av vedkommende utbyggingsområde i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten. Denne generalplanvedtekt gjelder fra stadfestingsdato og inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- og elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet, likevel ikke utover 10 år.

8. april 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan ( § 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 744)

8. april 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 744)

20. juni 1977
Til § 65.

Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det til enhver tid er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann og vann til brannslokking. I tilfelle av tvist avgjøres spørsmålet av henholdsvis helserådet og brannstyret.

(II 1977 s 245)

20. juni 1977
Til § 66 nr. 1.

Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomten(e) enten er sikret lovlig adkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel, og som etter bygningsrådets skjønn tilfredsstiller de tekniske krav som stilles til adkomstvei for strøket, eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret veiforbindelse som bygningsrådet godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig vei må være godkjent av vedkommende veimyndighet, jfr. vegloven av 21. juni 1963 §§ 39-43.

Bygningsrådet kan kreve at adkomstvei som nevnt i første ledd skal være ferdig opparbeidet til og langs tomten(e) i en bredde på inntil 6 meter før eiendommen tillates delt eller byggetillatelse gis.

(II 1977 s 245)

20. juni 1977
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidet og godkjent vei fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og vei opparbeidet i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan med samtyke av helserådet og brannstyret godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Vei, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommune uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta vei som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd, a.

Bygningsrådet kan - av hensyn til praktisk anleggsdrift - tillate at anlegg av vei, hovedkloakk og hovedvannledning skjer samtidig med bebyggelsen av tomta. Formannskapet avgjør om det skal stilles sikkerhet.

(II 1977 s 245)

20. juni 1977
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan følger plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og felles areal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplanting, forhager, lekeplasser, biloppstillingsplasser, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, private kjøre- og gangveier o.l. Det samme gjelder plan for småbarnlekeplasser når det bygges mer enn en boligenhet under ett. Bygningsrådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Rådet kan herunder bl.a. kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal bevares. Når industritomt på over 5 da. skal bebygges, skal plan for park- og vegetasjonsbehandling alltid innsendes.

Etter at planen er godkjent av bygningsrådet, kan rådet pålegge eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

For avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder føglende regler:

1.Boligbebyggelsen skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. leilighet, pluss 0.25 bil pr. leilighet for besøkende.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelse som i punkt 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som fastsettes av bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
6.Bygningsrådet kan når forholdene tilsier det gjøre unntak fra disse bestemmelser.

(II 1977 s 245)

8. april 1967
Til § 76.

Ved byggeanmeldelse av boligbebyggelse skal det sikres plass til en garasje pr. leilighet på egen tomt eller på fellesareal i tillegg til den vedtekt til § 69 påbudte oppstillingsplass.

Bygningsrådet kan hvor forholdene tilsier det gjøre unntak fra denne bestemmelse.

(I 1967 s 744)

8. april 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 744)

20. juni 1977
Til § 78 nr 2.

Bygningsrådet kan forby at eksisterende bygning tas i bruk til industri eller lager dersom slik bruksendering ikke er fastsatt ved stadfestet reguleringsplaner.

(II 1977 s 245)

20. juni 1977
Til § 79

Bygningsrådet kan forby bebyggelse og virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket.

Bygningsrådet kan forby bruksendring fra bolig til næringsvirksomhet.

(II 1977 s 245)

8. april 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal bygningslovens bestemmelser gjelde.

Bygningsrådet kan gjøre de unntak det i hvert enkelt tilfelle finner forsvarlig.

(I 1967 s 744)

11. juni 1974.
Til § 82.
1.Tomter for sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus tillates ikke fradelt, og slik bebyggelse tillates ikke oppført. Likestilt med nye bygninger er arbeider som er nevnt i bygningslovens § 87 pkt. 2.
2.I helt spesielle tilfelle kan bygningsrådet gjøre unntak fra forbudet.
3.I de tilfelle bygninger som nevnt under nr. 1 tillates oppført, skal bygningsloven gjelde i sin helhet.

(II 1974 s 140)

20. juni 1977
Til § 87 nr. 2.

Bestemmelsene i § 87 nr. 2 bokstav d skal lyde slik:

Oppføring, endring eller større reparasjon av pipe, fyringsanlegg, ildsted eller ventilasjonsanlegg.

(II 1977 s 245)

20. juni 1977
Til § 93 første ledd.

Paragraf 93 første ledd nytt bokstav g skal lyde:

Større sprengnings-, gravings- og fyllingsarbeider.

(II 1977 s 245)

20. juni 1977
Til § 93 annet ledd.

Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før:

a.Bygning eller del av bygning blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn bygningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent,
b.ubebygd areal tas i bruk til lagervirksomhet,
c.ubebygd areal helt eller delvis blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt.

(II 1977 s 245)

8. april 1967
Til § 103.

Denne paragraf skal gjelde i hele kommunen.

(I 1967 s 744)

20. juni 1977
Til § 104.

Bestemmelsene i § 104 skal gjelde i hele kommunen.

(II 1977 s 248)

8. april 1967
Til § 107.

Denne paragraf skal gjelde i hele kommunen.

(I 1967 s 744)

13. mai 1986 nr. 1118.
Til § 117.

I Sem kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling og mindre byggearbeider etter bygningslovens § 86 A, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 376)