Vedtekter til bygningsloven for Siljan kommune.

DatoFOR-0000-00-00-316
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1998-07-31-789
Endrer
Gjelder forSiljan kommune, Telemark.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Siljan

Kapitteloversikt:

Endret 31 juli 1998 nr. 789.

14. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1609)

14. okt. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk,
c.Hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full breddet etter første ledd, a.

(I 1966 s 1609)

14. okt. 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. 

Merknad:

Det vises til nedenstående retningslinjer.

De kommuner som ønsker retningslinjene gjort bindende kan vedta disse helt eller delvis som vedtekt. I tilfelle må retningslinjene redigeres slik at de får en bindende form, «bør» endres til «skal».

(I 1966 s 1609)

14. okt. 1966
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1966 s 1609)

14. okt. 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord og skogbruk gjelder reglene i bygningslovens kapitler III og IV og § 65. Videre har bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle anledning til å gjøre gjeldende kap. XII (untatt § 92), kap XIII, XV og XVI, samt § 74, 2.

(I 1966 s 1609)

24. juli 1970
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i kommunen ikke tillatt å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger, samt tilhørende uthus, bare beregnet på å beboes i kortere tidsrom.

Enkelttomt i allerede eksisterende hytteområde, kan når særlige grunner foreligger, etter bygningsrådets skjønn fradeles og tillates bebygget med hytte.

2.Bygninger som er nevnt i nr. 1, kan i områder hvor generalplan m/vedtekter foreligger, bare oppføres etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
3.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten lovens kap. III, IV og § 65, også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 74 nr. 2, 93, 94 og kap XV og XVI.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av en slik størrelsesorden at det foreligger hyttegrend, hyttekonstentrasjon, etter denne vedtekt.

4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(I 1970 s 1171)

6. sept. 1982
Til § 93.

For følgende arbeider er det gjort fritak for plikten til å søke bygningsrådet om tillatelse:

For bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som

a.ikke har større grunnflate enn 10m²,
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 m,
c.ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.

Dessuten for mindre forstøtningsmurer og innhegning mot veg når høyden på disse er mindre enn 1 meter

En gjør oppmerksom på at det ikke tillates noen form for kloakkavløp fra bygning som er nevnt i vedtekt til § 93 pkt. a, b og c.

(II 1983 s 167)

31. juli 1998 nr. 789
Til § 107:
1. Søknad

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.

Forhåndssamtykke etter 1. ledd kreves ikke for skilt, reklameinnretninger o.l. under 0,5 m² som settes opp flatt på bygg eller innhegning.

For lysskilt kreves søknad uansett størrelse. 

2. Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres frittstående reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I sentrale områder tillates ikke frittstående reklameinnretninger som ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger.
2.6 På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av i områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke. 
3. Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningsmiljøet forøvrig. Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates ikke.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolpe og støyskjerm/gjerde. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims.
3.4 Skilt og reklame i form av lyskasser tillates ikke. Uthengsskilt i form av lyskasser med tett front, der bare tekst eller symboler gjennomlyses, kan likevel tillates når skiltets areal ikke overstiger 0,5 m². Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.
3.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate/vei.
3.6 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 7 m². Monteres flere skilt eller reklameinnretninger nær hverandre, regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
3.7 Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 m.
3.8 Uthengsskilt på bygninger e.l. skal ikke ha større bredde enn 1 m, og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fritt horisontal avstand til fortauskant. Største tillatte areal er 1,5 m². På fredede eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maks størrelse være 0,5 m².
3.9 Markiser skal avgrenses til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke brukes.
3.10 Skilt og reklame, herunder plastfolie på vinduer, tillates ikke dersom innretningene ikke er en naturlig del av vindusutstillingen. 
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i pkt. 1 første ledd, når den etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. 

Vedtekten trer i kraft 15. september 1998.

(II 1998 586)

4. sept. 1986 nr. 1829
Til § 117.

I Siljan kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86 a, 86 b, 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 610)