Vedtekter til bygningsloven for Skedsmo kommune

DatoFOR-0000-00-00-319
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2004-09-15-1354
Endrer
Gjelder forSkedsmo kommune, Akershus
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Skedsmo

Kapitteloversikt:

Endret 25 mars 1985 nr. 882, 15 sep 1986 nr. 1951, 10 juli 1989 nr. 725, 22 aug 1990 nr. 662, 30 juli 1998 nr. 786, 20 okt 2000 nr. 1122, 21 juni 2001 nr. 1665, 15 sep 2004 nr. 1318, 15 sep 2004 nr. 1354.

10 aug. 1979
Til § 1 i lov 21. desember 1956 nr. 3.

Endr. av kommunegrensene mellom Skedsmo, Lørenskog og Oslo kommuner.

I medhold av § 1 i lov 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling gjøres følgende endringer av kommunegrensene mellom Skedsmo, Lørenskog og Oslo kommuner:

1.Området ved Strømmen stadion.

Følgende eiendommer overføres fra Lørenskog kommune til Skedsmo kommune:

Gnr. 81 bnr. 4, 12, 36, 65, 80 og 126.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i nåværende grense ved Strømsvegens sørøstre kant, som ligger ca. 100 meter vest for Strømmen stadion. Fra dette punkt går grensen i sørøstlig hovedretning, idet den følger vest- og sørgrensen for eiendommene gnr. 81 bnr. 4, 80, 4, 12, 36 og 126 fram til et punkt ved Vittenbergvegens nordkant, som ligger ca. 50 meter øst for vegkrysset Vittenbergvegen/Gamlevegen. Her svinger grensen og går i nordlig hovedretning, idet den følger østgrensen for eiendommen gnr. 81 bnr. 126, samt sør-, øst- og nordgrensen for eiendommen gnr. 81 bnr. 65, til den treffer den tidligere grense mellom kommunene, som den så følger videre nordover.

2.Området ved Steinbekk.

Følgende eiendommer overføres fra Lørenskog kommune til Skedsmo kommune:

Gnr. 107 bnr. 1011.

Del av gnr. 107 bnr. 8 og 1448.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i den nåvørende grense, som ligger ca. 110 meter nordvest for vegkrysset Steinbekkvegen/Bekkevegen, og som ligger på vestre kant av Steinbekkvegen. Grensen følger vestre kant av nevnte veg i sørøstlig hovedretning til et punkt vest for vegkrysset Steinbekkvegen/Bekkevegen. Herfra går grensen i østlig hovedretning etter nordre kant av Bekkevegen til den treffer den tidligere grense mellom kommunene som den så følger videre sørover.

3.Området ved Tangerud.

Følgende eiendommer overføres fra Skedsmo kommune til Lørenskog kommune:

Gnr. 80 bnr. 8, 13, 15, 20, 21, 22, 23, 40, 41, 45, 52, 53 og 54.

Del av gnr. 80 bnr. 1, 2 og 4.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i den nåværende grense, som ligger ca. 650 meter nordøst for Lørenskog stasjon. Fra dette punkt går grensen i vestlig retning til et punkt i søndre kant av Europaveg 6, hvor Oslo kommune tilstøter.

Følgende eiendommer overføres fra Skedsmo kommune til Oslo kommune:

Gnr. 80 bnr. 9, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39 og 50.

Del av gnr. 80 bnr. 1, 2, 4 og 51.

Den nye delen av grensen mellom Skedsmo kommune og Oslo kommune går fra det nevnte punkt i søndre kant av Europaveg 6 i nordvestlig hovedretning ca. 600 meter til et punkt. Her svinger grensen og går i sørvestlig retning til den treffer den tidligere grense mellom kommunene, som den så følger videre nordvestover.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog kommune og Oslo kommune går ut fra det ovenfor nevnte punkt ved søndre kant av Europaveg 6, og går i sørvestlig hovedretning idet den følger sørgrensen for gnr. 80 bnr. 51 og 50 fram til et punkt i den tidligere grense mellom Oslo kommune og Skedsmo kommune som den så følger videre sørover.

De eiendomsoverføringer som omfattes av denne resolusjonen får virkning fra 1. januar 1980.

(II 1979 s 340)

11. feb. 1986 nr. 366.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 14. mai 1984, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 11. februar 1986.

II

Vedtekten omfatter hele kommunens areal, med den arealbruk og de avgrensninger som er vist på generalplankart i målestokk 1:20.000, datert 1. november 1983.

III

Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet i pkt. II kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Vedtekten trer i kraft straks, og gjelder inntil 1987.

(II 1986 s 104)

22. august 1990 nr. 662
Til § 63 nr. 2 første ledd.

Medfører delingen at disse krav ikke lenger oppfylles både for hovedbølet og for den delen som søkes fradelt, skal søkeren vise hvordan kravene kan tilfredsstilles på annen måte. Bygningsrådet kan i slike tilfelle stille vilkår om at kravene sikres og om opparbeidelse.

(II 1990 250)

4. juli 1978
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst, vann- og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(II 1978 s 366)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 65 første ledd:

Eiendom må ikke deles, bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann og tilstrekkelig vann til brannslukking.

(II 2000 604)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 66 nr. 1 første ledd:

Før eiendom fradeles eller bebygges kan kommunen stille krav om opparbeidelse av adkomstvei i samsvar med § 67, første ledd, bokstav a.

§ 67 nr. 3 gjelder for slike veier.

(II 2000 604)

21. juni 2001 nr. 1665
Til § 66 a:

I

1.Skedsmo kommune kan kreve at bygninger som oppføres innenfor det området i kommunen som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven) til: Lillestrøm syd, tilknyttes aktuelt fjernvarmeanlegg.

Områdets begrensning framgår av kartutsnitt datert Skedsmo kommune 1. februar 2001.

Krav om tilknytting skal foregå overensstemmende med kommunestyrets vedtatte retningslinjer for saksforberedelse, se vedlegg 1.1

1Vedlegg utelatt.
 
2.Forslag til Retningslinjer for saksbehandling av krav om tilknytting til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 66a datert 1. november 2000 skal legges til grunn for kommunens behandling av sak om fjernvarmeanlegg/tilknytting. 
3.Det forutsettes at eventuelle endringer av prissettingen etter energiloven gjøres gjeldende for fjernvarmetilknytting krevd av kommunen. 
4.Det forutsettes at fjernvarmeanlegget, herunder installasjonene er behandlet og godkjent etter plan- og bygningsloven før vedtekten endelig fastsettes av kommunestyret.

Dette gjelder også nøyaktig innmåling av hovedanlegget/tilførselsledningene m.m. 

5.Ved eventuell etablering av nytt fjernvarmeanlegg i området, så kan de to fjernvarmeanleggene av kommunen pålegges koplet sammen.

II

Forskriften trer i kraft straks.

(II 2002 hefte 1)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 69 nr. 1:

Kommunestyret kan fastsette normer for parkeringsdekning for de enkelte kategorier bebyggelse.

Kommunen kan kreve snuplass på egen grunn.

(II 2000 604)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 69 nr. 3.

I reguleringsplaner og bebyggelsesplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som nevnt i § 69 nr. 1. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal. Ved anlegg av parkerings- og/eller garasjeplasser kan kommunen kreve opparbeidet snuplass på egen grunn. 

Bestemmelser om lekeplasser for barn i forbindelse med regulerings- og bebyggelsesplaner for boliger:

1.Barnehager/daghjem:

Til barneinstitusjoner avsettes 2.000 m² tomteareal pr. 250 boligenheter.

2.Sentrale lekefelt:

Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boligenheter eller mer. Avstanden til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6-7 da, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser som: byggelekeplass, plaskedam og akebakker og slik at toiletter og leskur kan anlegges. I feltet kan innpasses ballfelt og kvartalslekeplasser som nevnt nedenfor.

3.Ballplass:

For boligfelt med inntil 200 boligenheter skal det avsettes areal til ballfelt. Areal til dette formål bør ha en arealstørrelse på minst 1 da, og skal ikke ha større avstand fra nærmeste boligenhet enn 300 m. Ballplassen bør allikevel plasseres i god avstand fra boligene og gjerne med tilknytting til turvei eller større naturområde, og med trafikksikker adkomst.

4.Kvartalslekeplass:

For boliggruppe med 25-30 boligenheter skal det avsettes areal til kvartalslekeplass. Arealet bør være minimum 2-3,5 da, og ikke ha større avstand til nærmeste bolig enn 150 m. Plassen bør ha variert terreng og lun beliggenhet, og plasseres noe skjermet i forhold til nærmeste bolig. Trafikksikker adkomst bør etterstrebes.

5.Sandlekeplass:

For mindre boliggrupper skal det avsettes areal for sandlekeplass. Arealet bør være 50-200 m² og gi plass for sandkasse samt bord og benker for barn og voksne. I boligområder med stor boligkonsentrasjon skal sandlekeplassen ha et areal som gir minimum 1 m² sandflate pr. familiebolig. Plassen skal ha god solbelysning, og ligge ved gangvei, skjermet fra kjørevei. Lekeredskap skal ha et støtdempende underlag.

6.I områder hvor det er regulert antall boliger som anført under pkt. 1-5, men hvor boligene ikke blir bygget samlet, avgjør kommunen når lekeplasser m.m. skal anlegges.
7.Areal avsatt for lek skal være skilt fra kjørevei, parkeringsplasser m.v., og skal kunne være tilgjengelig fra bolig uten at kjørevei krysses.
8.Boligbebyggelse bør ivareta terrengets forutsetning for rekreasjonsformål, og skal innenfor rimelig gangavstand fra boligen tilby friområde i slikt omfang at beboernes behov for lek og fritidsvirksomhet kan tilfredsstilles i rimelig grad. Disponibelt friareal i en avstand av 50 m fra inngangsdør med ca 100 m² bebygget bruttoareal kan godtas. 

Bestemmelser om avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:


FormålOmfang ** Norm ** Merknad *

Åpen småhusbebyggelse

Ene-/
tomannsbolig
Enebolig m/hybelleil.

2 ppl. inkl. garasje pr. boligenhet

Min. 1 ppl. skal være beregnet for garasje.

Sammenhengende småhusbebyggelse

Rekke-/kjede-/atriumshus i inntil 2 etasjer m/ loft

2 ppl. inkl. garasje pr. boligenhet

Min. 1 ppl. skal være beregnet for garasje.

Boligblokker og terrassehus m/ parkering i felles parkeringsanlegg

Boligenhet

(1) 2 ppl inkl. garasjeplass og gjesteplass

For hybelleilighet under 60 m² kan godkjennes (0,5) 1 ppl pr. boligenhet. Normen omfatter også boliger i kombinert bebyggelse

Forretninger (detaljhandel)

(50) 30 m² bruksareal

1 ppl

Arealet beregnes etter NS-3940. I tillegg kommer laste- og snuareal for vare- og lastebiler/trailere. Parkeringsbehov for ansatte inngår i normen.

Kontorer og tilsvarende

(70) 40 m² bruksareal

1 ppl

Arealet beregnes etter NS-3940.

Industri inkl. produksjon//lager/service

(150) 100 m² bruksareal

1 ppl

Arealet regnes etter NS-3940. Kontorbehovet regnes for seg.

Institusjoner (sykehjem/pleiehjem og lignende

Seng (beh.plass)

0,5 ppl

De ansatte er inkludert.

Barne- og ungdomsskoler

Ansatte

0,5 ppl

I tillegg sykkelparkering for min. 50% av elevene

Videregående skoler

Ansatte + elever over 18 år

0,4 ppl

I tillegg sykkelparkering for min. 50% av elevene

Barnehager/ -parker

Ansatte

0,5 ppl

De ansatte er inkludert

Idrettsanlegg

Tilskuere

0,3 ppl

Hotell/herberger

Gjesterom

0,5 ppl

De ansatte er inkludert. Vurderes i hvert enkelt tilfelle avhengig av type og lokalisering.

Bevertningssteder

Sitteplasser

0,2 ppl

De ansatte er inkludert

Kirker/kino/forsamlingslokaler

Sitteplasser

0,2 ppl

De ansatte er inkludert

Båthavner

Båtplass

0,3 ppl

Inkl. bøyeplass
*Carport likestilles med garasje.
**Tallene er oppgitt slik: (Innenfor frikjøpsgrensene) Utenfor frikjøpsgrensene. Der hvor det kun står ett tall gjelder dette for hele kommunen.
 
-Frittstående garasje eller carport plassert vinkelrett på tilliggende kjørevei, skal ha en minsteavstand fra regulert veikant på 6,0 m, eller plasseres i regulert byggegrense.

Frittstående garasje eller carport plassert parallelt med tilliggende kjørevei, skal ha en minsteavstand fra regulert veikant på 3,0 m eller plasseres i regulert byggegrense.

-Kommunen kan treffe bestemmelse om flere eller færre oppstillingsplasser enn nevnt i normene når trafikkforholdene på stedet tilsier det.

Kommunen kan godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet annet sted i rimelig nærhet. I spesielle tilfeller kan kommunen gi utsettelse med plikten til å skaffe det fulle antall biloppstillingsplasser.

-På- og avstigning for bil samt parkeringsplasser godtas i en horisontal avstand av minst 15 m fra nærmeste vindu i boligrom i sammenhengende bebyggelse.

(II 2000 604)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 69 nr. 4.

Kommunen kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller fellesareal, blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

(II 2000 604)

15. september 2004 nr. 1354
Tillegg § 69 Den ubebygde del av tomta, fellesareal og parkering:

I reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og situasjonsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som nevnt i § 69 nr. 1. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

Ved anlegg av parkerings- og/eller garasjeplasser kan kommunen kreve opparbeidet snuplass på egen grunn, jf. vei- og gatenorm for Skedsmo kommune pkt. 5.1.

Ved planlegging av område som omfatter boliger skal det avsettes følgende fellesarealer (omfatter alt ubebygd areal som ikke er disponert til rene trafikkformål eller privat opphold.):

Boligtype/Fellesareal pr. boenhet:

Frittliggende eneboliger/80 m²

Sammenbygde småhus/80 m²

Frittliggende blokker/80 m²

Sammenbygde blokker og karrébebyggelse/25 m² (inklusive balkong) 

Private uteoppholdsarealer

Kommunen kan kreve utomhusplan. 

Bestemmelser om lekeplasser for barn i forbindelse med regulerings- og bebyggelsesplaner for bolig:

1 Barnehager:Det skal avsettes tomt til barnehage i nye utbyggingsområder i forholdet 2 daa pr. 250 boenheter hvis det bygges familieboliger. Minimum arealbehov for en barnehage inkludert parkering vil imidlertid være ca. 4 daa, uavhengig av om det bygges under 500 boenheter.
2 Sentrale lekefelt:Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstanden til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være minimum 5 daa, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser som: byggelekeplass, plaskedam og akebakker og slik at toaletter og leskur kan anlegges. I feltet kan innpasses ballfelt og kvartalslekeplasser som nevnt nedenfor.
3 Kvartalslekeplass, ballplass:For boligfelt med inntil 200 boenheter skal det avsettes areal til ballfelt. Areal til dette formål skal ha en arealstørrelse på minst 2,5 daa, og skal ikke ha større avstand fra nærmeste boenhet enn 300 m. Ballplassen bør allikevel plasseres i god avstand fra boligene og gjerne med tilknytting til turvei eller større naturområde, og med trafikksikker adkomst.
4 Sandlekeplass:For mindre boliggrupper, inntil 25 - 30 boenheter, skal det avsettes areal for sandlekeplass. Arealet skal være minimum 200 m² og gi plass for sandkasse samt bord og benker for barn og voksne. Plassen skal ha god solbelysning, og ligge ved gangvei, skjermet fra kjørevei. Lekeredskap skal ha et støtdempende underlag.
5I områder hvor det er regulert antall boliger som anført under pkt. 2 - 4, men hvor boligene ikke blir bygget samlet, avgjør kommunen når lekeplasser m.m. skal anlegges.
6Areal avsatt for lek skal være skilt fra kjørevei, parkeringsplasser mv., og bør være tilgjengelig fra bolig uten at kjørevei krysses.
 

Bestemmelser om avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens formål der ikke annet er bestemt i gjeldende regulerings- eller bebyggelsesplan:

FormålOmfang** Norm** Merknad*
Åpen småhusbebyggelseEn-/tomannsbolig Enebolig m/ sekundærboenhet2 ppl. inkl. 1 garasje pr. boenhet større enn 40 m² BRA. For boenhet mindre enn 40 m² BRA skal det avsettes minst 1 ppl.Areal beregnes etter NS-3940.
Sammenhengende småhusbebyggelseRekke-/kjede-/atriumhus i inntil 2 etasjer m/loft2 ppl. inkl. 1 garasje pr. boenhet større enn 40 m² BRA. For boenhet mindre enn 40 m² BRA skal det avsettes minst 1 ppl.Areal beregnes etter NS-3940.
Boligblokker og terrassehus m/parkering i felles parkeringsanleggBoenhet(1) 2 ppl. inkl. garasjeplass og gjesteplassFor boenhet under 60 m² BRA kan godkjennes (0,5) 1 ppl. pr. boenhet. Normen omfatter også boliger i kombinert bebyggelse. Med parkeringsanlegg menes parkeringsplasser i garasjeanlegg for minst halvparten av plassene. Areal beregnes etter NS-3940.
Forretninger
Detaljhandel
Senter

(50) 30 m² BRA
(40) 20 m² BRA

1 ppl.
1 ppl.
Arealet beregnes etter NS-3940. I tillegg kommer laste- og snuareal for vare- og lastebiler/trailere. Parkeringsbehov for ansatte inngår i normen.
Kontorer og tilsvarende(70) 40 m² BRA1 ppl.Arealet beregnes etter NS-3940.
Industri inkl. produksjon/lager/service(150) 100 m² BRA1 ppl.Arealet regnes etter NS-3940. Kontorbehovet regnes for seg.
Institusjoner (sykehjem/pleiehjem og lignende)Seng (beh.plass)0,5 ppl.De ansatte er inkludert.
Barne- og ungdomsskolerAnsatte og besøkende0,7 ppl. pr. årsverkI tillegg sykkelparkering for min. 50% av elevene
Videregående skolerAnsatte, elever over 18 år og besøkende0,7 ppl. pr. årsverkI tillegg sykkelparkering for min. 50% av elevene
Barnehager og barneparkerAnsatte og besøkende0,7 ppl. pr. årsverkDe ansatte er inkludert.
IdrettsanleggTilskuere0,3 ppl.
Hotell/herbergerGjesterom0,5 ppl.De ansatte er inkludert. Vurderes i hvert enkelt tilfelle avhengig av type og lokalisering.
BevertningsstederSitteplasser0,2 ppl.De ansatte er inkludert.
Kirker/kino/forsamlingslokalerSitteplasser0,2 ppl.De ansatte er inkludert.
BåthavnerBåtplass0,3 ppl.Inkl. bøyeplass.
*Carport likestilles med garasje.
**Tallene er oppgitt slik: (Innenfor frikjøpsgrensene) Utenfor frikjøpsgrensene. Der hvor det kun står ett tall gjelder dette for hele kommunen.
 

NB! Garasje/carport medregnes i grad av utnytting med minimum 18 m² pr. plass der garasjeplasser ikke er avsatt i planene.

Frittstående garasje eller carport plassert vinkelrett på tilliggende kjørevei, skal ha en minsteavstand fra formålsgrense på 6,0 m. Frittstående garasje eller carport plassert parallelt med tilliggende kjørevei, skal ha en minsteavstand fra formålsgrense på 2,0 m.

Formålsgrense er iht. vei- og gatenorm definert som «grense for veiformål i reguleringsplanen». (Med formålsgrense forstås vanligvis eiendomsgrense mot vei, dersom annet ikke fremgår av plankartet.)

Kommunen kan treffe bestemmelse om flere eller færre oppstillingsplasser enn nevnt i normene når trafikkforholdene på stedet tilsier det. Kommunen kan godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet annet sted i rimelig nærhet. I spesielle tilfeller kan kommunen gi utsettelse med plikten til skaffe det fulle antall biloppstillingsplasser.

(II 2004 hefte 5)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 74 nr. 2:

Kommunen kan i særskilte tilfelle fastsette takform, takbelegg, fasademateriale og farge.

(II 2000 604)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 75 nr. 1:

Leilighet, herunder ett-roms leilighet, skal ha eget vannklosett og bad eller dusj.

(II 2000 604)

20. oktober 2000 nr. 1122
15. september 2004 nr. 1354
Tillegg § 75 nr. 1:

Boenhet, herunder ett-roms boenhet, skal ha eget vannklosett.

(II 2004 hefte 5)

Til § 76, siste punktum:

Kommunen kan kreve at nødvendig garasjeplass er sikret for eiendommens behov.

Ved søknad om oppføring av boligbygg og andre større bygg, skal det avsettes plass for garasje i planene, selv om garasjen ikke blir bygget samtidig med resten av bebyggelsen.

Kommunen kan i særlige tilfeller kreve at garasje(r) føres opp samtidig med bygningen for øvrig.

(II 2004 hefte 5)

20. oktober 2000 nr. 1122
15. september 2004 nr. 1354
Tillegg § 76, siste punktum: Krav om garasje.

Kommunen kan kreve at nødvendig garasjeplass er sikret for eiendommens behov.

Ved søknad om oppføring av boligbygg og andre større bygg, skal det avsettes plass for garasje i planene, selv om garasjen ikke blir bygget samtidig med resten av bebyggelsen.

Kommunen kan i særlige tilfeller kreve at garasje(r) føres opp samtidig med bygningen for øvrig.

(II 2004 hefte 5)

Til § 78.

Kommunen kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlige eller sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller deler av dette.

I uregulert strøk må eksisterende bygning ikke tas i bruk til industri, lager eller salg uten kommunens samtykke.

(II 2000 604)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 79:

Kommunen kan forby bebyggelse og/eller virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket.

I boligområde tillates bare boliger med nødvendige anlegg så som garasje/uthus for boligene. I slike strøk tillates ikke innredet og drevet kontor-/forretnings- eller industrivirksomhet.

(II 2000 604)

25 juli 1978
Til § 82.
1.Sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og lignende bygninger og tilbygg til slike bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, tillates ikke oppført innen kommunen. Det er heller ikke tillatt å utskille tomt for slik bebyggelse.
2.For bygninger som nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 første ledd, også gjelde §§ 62 og 63 om oppmåling og deling og § 93 om byggetillatelse.
3.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra denne vedtekten og sette særlige vilkår for slik dispensasjon.

(II 1978 s 403)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 91 a:

Det må foreligge tillatelse av kommunen for:

a)å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge.
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som er regulert til fornyelse (§25 nr. 8) og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen.
c)å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler
d)annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a) eller c) når ombygging fører til at leilighet må fravikes.

Ved avgjørelse om tillatelse etter første ledd bokstav a) til d) skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig. Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt etter første ledd, kan kommunen påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

(II 2000 604)

15. september 2004 nr. 1354
Tillegg § 91a:

Det må foreligge tillatelse av kommunen for:

a.omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge.
b.rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som er regulert til fornyelse (§ 25 nr. 8) og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen.
c.slå sammen boenheter eller dele opp boenhet til hybler.
d.annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a) eller c) når ombygging fører til at leilighet må fravikes.

Ved avgjørelse om tillatelse etter første ledd bokstav a) til d) skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt etter første ledd, kan kommunen påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

(II 2004 hefte 5)

Til § 93.

Følgende arbeider må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet, og dette deretter har gitt tillatelse:

g)anbringelse av flyttbare garasjer.
h)oppsetting av innhegning/gjerde og/eller port.

(II 1990 250)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 94 nr. 1 tredje ledd, siste punktum:

Medfører delingen at kravene i § 69 nr. 1 ikke lenger oppfylles både for hovedbølet og for den delen som søkes fradelt, skal søkeren vise hvordan kravene kan tilfredsstilles på annen måte. Kommunen kan i slike tilfelle stille vilkår om at kravene sikres og om opparbeidelse.

(II 2000 604)

20. oktober 2000 nr. 1122
Til § 103 nr. 1:

Dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsbestemmelser eller bestemmes særskilt, skal gjerde ikke ha større høyde enn 1,2 m. Hvor trafikksikkerhetsmessige grunner tilsier det, tillates bare flettverksgjerde. Kommunen kan påby innhegning for å avverge fare eller for å unngå betydelige ulemper som følge av utbygging.

(II 2000 604)

15. september 2004 nr. 1354
Tillegg § 103 nr. 1:

Dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsbestemmelser eller bestemmes særskilt, skal gjerde ikke ha større høyde enn 1,5 m. I frisiktsoner mot vei kan innhegninger som hindrer sikt ikke være over 0,5 m over veibane, jf. vei- og gatenorm for kommunen.

Kommunen kan påby innhegning for å avverge fare eller for å unngå betydelige ulemper som følge av utbygging.

(II 2004 hefte 5)

22. august 1990 nr. 662
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygget areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Kommunen kan forby lagring eller annen bruk av ubebygget areal når den etter kommunens skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

Før ubebygget areal tas i bruk til lagring skal det sendes søknad etter § 93. §§ 94 og 95 gjelder tilsvarende for slike saker.

(II 2000 604)

15. september 2004 nr. 1354
Tillegg § 104 nr. 1:

Innenfor hele kommunen skal ubebygget areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Kommunen kan forby lagring eller annen bruk av ubebygget areal når den etter kommunens skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

(II 2004 hefte 5)

15. september 2004 nr. 1318
Til § 107.
1.Innledning:

Skiltvedtektene gjelder for hele kommunen. Hensikten med skiltvedtektene er å samordne bruken av skilt- og reklameinnretninger slik at de kan inngå som positive elementer i det offentlige rom.

-Skilt og reklame er således viktige deler av omgivelsene og påvirker derfor våre urbane rom som igjen speiler vår egen kultur og holdninger. Det er viktig at slike elementer og deres plassering og utforming er med på å forsterke de positive kvaliteter som allerede er til stede i våre by- og landskapsrom.
-All reklame/skilting skal forholde seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygnings arkitektur og områdets egenart, både mht. plassering og innbyrdes gruppering i forhold til bygning og omgivelser samt utforming og materialvalg.
-Virksomhetsskilt skal på denne måten også tjene virksomheten og bidra til å styrke handel og næringsliv i kommunen. 
2.Søknad og tillatelse:

Alle skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes av kommunen før de settes opp, med mindre de kan meldes etter § 86 a eller kommunen etter en vurdering finner at de kan fritas for både søknads- og meldeplikt. Ved avgjørelse av om godkjenning skal gis, eller om melding som nevnt skal kreves lagt fram for kommunen som søknad etter § 93, jf. § 86a første ledd bokstav a, tas hensyn til bl.a. om skilt eller reklameinnretning o.l. vil virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken. 

3.Antall:

En virksomhet kan normalt ha ett fasadeskilt og ett uthengsskilt. Unntak kan gjøres der fasaden er spesielt lang, og/eller der virksomheten disponerer flere fasader. 

4.Plassering og utforming:

Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge og være tilpasset bebyggelse og miljø. Innretninger som bryter bygningens silhuett tillates vanligvis ikke (utenfor hjørner, over gesims, på takflater osv.).

Fasadeskilt og uthengsskilt skal normalt plasseres mellom 1. og 2. etasje.

Skilt og reklame utformet som plater eller lyskasser skal normalt plasseres i naturlige nisjer på fasaden. 

5.Skiltplan:

Ved tiltak som omfatter skilt- og/eller reklameinnretninger på eller ved bygninger med flere leietagere kan kommunen kreve at det utarbeides og sendes inn en skiltplan - dvs. en oversikt som viser innretningenes plassering, utforming, størrelse, materialbruk, belysning, osv. Dette gjelder også enhver frittstående skilt- eller reklameinnretning. 

6.Hinder

Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau og annen offentlig grunn, må være anbrakt slik at de ikke hindrer ferdsel eller vedlikehold på eller ved fortau eller kan innebære fare for omgivelsene på annen måte. De må ikke være anbrakt slik at de kommer i veien for trafikkskilt, lysstolper eller andre offentlige innretninger som ellers blir satt opp. Minsteavstand for slike innretninger over fortau skal være 2,5 m og ut til kantsten 1,0 m. 

7.Følgende tillates vanligvis ikke:
a.Gjentetting av vinduer med folie, papir, papp eller andre flater som har logofarge, inneholder reklamebudskap o.l.;
b.Skilt- og reklameinnretninger plassert på stolper, master, e.l.;
c.Blinkende lys, blits eller annen spesiell lysbruk for å påkalle oppmerksomhet;
d.Lyskasser med tekst på gjennomlyst frontplate;
e.Reklame på markiser;
f.Reklame på skoler, kirker og bygninger av historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi;
g.Sammenhengende bånd på fasade eller gesims med skilt, reklamebudskap eller logofarger;
h.Uthengsskilt som går over flere etasjer;
i.Utplassering av mobile skilt- eller reklameinnretninger f.eks. «løsfotreklame» o.l.). 
8.Tiltak i strid med lov og vedtekt:

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i punkt 2, når den etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav eller er i strid med denne vedtekt. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. Overtredelse av Skiltvedtektene kan videre medføre straffeansvar, forelegg, tvangsmulkt mm. jf. plan- og bygningsloven kap. XVIII og XIX.

(II 2004 hefte 5)

15. september 1986
Til § 117.

Vedtak fattet av Skedsmo herredsstyre 15. september 1986:

I Skedsmo kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 med endringer ved lov av 20. juni 1986 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, eller fradeling av eiendom til slike formål uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Arealdisponering ifølge generalplan skal legges til grunn for det midlertidige plankrav.

Anlegg som fremmes i samsvar med forskrifter etter veglovens § 12 omfattes ikke av midlertidig plankrav.

(II 1986 s 649)

10. juli 1989 nr. 725.
Til § 117.

Skedsmo kommunestyre har 19. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 15. september 1986 nr. 1951 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Akershus har 10. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 224)