Vedtekter til bygningsloven for Ski kommune

DatoFOR-0000-00-00-320
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2008-01-16-123
Endrer
Gjelder forSki kommune, Akershus
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Ski

Kapitteloversikt:

Endret 26 mai 1987 nr. 453, 7 mars 2001 nr. 334, 16 jan 2008 nr. 123.

31. mai 1978
Til § 21, annet ledd.

I. Denne generalplanvedtekt gjelder for de områder i Ski kommune som er beskrevet under pkt. II.

II. De arealer som undergis vedtekt er avmerket på kartbilag i mål 1 : 25.000, datert senest den 18. november 1976, og stemplet Miljøverndepartementet den 31. mai 1978. Med unntak av de områder som er nevnt under pkt. III, gjelder vedtekten for følgende arealer med slik grensebeskrivelse:

Med utgangspunkt i grensepunktet mellom Oslo, Oppegård og Ski kommune følger grensen i nord kommunegrensen mot Oslo. I øst følger grensen kommunegrensen mot Enebakk og videre fylkesgrensen mot Østfold fylke fram til Sandbekk bru på fylkesveg, nr. C-24.2 (Tomtervegen). Grensepunktet på Sandbekk bru er kalt P-1.

Fra punkt P-1 følger grensen fylkesvegen vestover til punkt P-2 = dele mellom eiendommene Telterud søndre, grn. 58/10 og Tronås, grn. 62/1. Deretter i rett linje nordøstover til punkt P-3 = dele mellom eiendommene Englund, grn. 62/7 og Gjeld, grn. 62/3.

Grensen går deretter i rett linje nordvestover til punkt P-4 = markert knekk på eiendomsgrensen mellom grn. 66/1 - Rud og grn. 63/2 - Østby vestre.

Videre i rett linje nordøstover til punkt P-5 = markert knekk på eiendomsgrensen mellom grn. 63/1 - Østby og grn. 62/6 - Granerud. Deretter i rett linje nordvestover til punkt P-6 = grensepunktet mellom grn. 68/3 - Aas, grn. 68/1 - Tømt nedre og grn. 68/2 - Tømt øvre. Videre i rett linje nordover til punkt P-7 = der eiendomsgrensen for grn. 68/1 - Tømt nedre, når skogsbilveg.

Grensen følger skogsbilvegen vestover til punkt P-8 = der skogsbilvegen danner kryss med gårdsveg til grn. 68/5,7 - Myrbråten.

Grensen går deretter rett nordover til punkt P-9 = kryss mellom riksveg nr. 154 - Siggerudvegen og Nesvegen.

Herfra følger grensen Rv. 154 vestover til punkt P-10 = sydøstligste punkt på reguleringsgrensen for et område mellom Ski og Langhus regulert til landbruksformål - stadfestet 12. november 1970.

Grensen følger sistnevnte reguleringsplans østgrense nordover til punkt P-11 = nordøstre hjørne av eiendommen Ruud, grn. 109/1.

Herfra går grensen i rett linje nordvestover til punkt P-12 = nedlagt pukkverk ved Vevelstadvegen - fylkesveg nr. C.26.2.

Videre i rett linje vestover til punkt P-13 = vestbredden av Snipetjern og deretter i rett linje sydvestover til punkt P-14 = der kommunegrensen mot Oppegård når bekk fra Asurtjern.

Herfra følger grensen kommunegrensen mot Oppegård nordover til utgangspunktet.

III. Unntatt fra vedtekten er følgende områder på Siggerud:

a)Reguleringsplan for et område rundt Siggerud gård, Ski kommune - stadfestet 6. mai 1966.
b)Reguleringsplan for søndre del av Siggerudtangen-feltet, grn. 104/163, Ski kommune, stadfestet 2. februar 1970.
c)Regulering av Brusaga, grn. 98/3 i Ski, stadfestet 16. august 1961.
d)Bebyggelsesplan for Siggerudtangen, godkjent av Ski bygningsråd 21.8-1959.
e)Området mellom plan a og Siggerudvegen til offentlig formål.

Områdenes begrensning framgår på kartbilag i mål 1 : 25.000, datert senest den 18. november 1976 og stemplet Miljøverndepertementet den 31. mai 1978.

IV. De arealer hvor denne vedtekt gjelder kan ikke nyttes på annan måte enn vanlig der arealet ligger, og heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V. Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

4 aug. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1142)

7. mars 2001 nr. 334.
Til § 66 a.

I

1.Ski kommune kan kreve av byggetiltak innenfor det området av Ski tettsted med nærliggende områder, som til enhver tid omfattes av områdekonsesjon gitt til Follo Fjernvarme AS etter lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Områdets avgrensing fremkommer av kart merket Follo Fjernvarme AS, datert 5. april 2000. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av kommunestyret.
2.Forslag til Retningslinjer for krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg etter vedtekt til plan- og bygningslovens § 66a, datert 24. august 2000, vedtas lagt til grunn ved kommunens behandling om fjernvarmetilknytning.

Kommunens myndighet etter vedtekten delegeres til rådmannen.

II

Forskriften trer i kraft straks.

II 2001 nr. 2.

4. des. 1984 nr. 2078.
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannsledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

Vedtekten trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves vedtekter til bygningslovens §§ 63 nr. 3 og 67 for Ski kommune stadfestet 4. august 1966.

(II 1984 s 649)

4 aug. 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Retningslinjer for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger.

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet bør være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og skal være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn bør anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 mål.

Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.

5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillinsplass for en bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1966 s 1142)

16 mai 1980.
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 421)

4 aug. 1966
Til § 76.

Bygningsrådet skal påse at det er sikret muligheter for garasjeplass for eiendommens behov på egen grunn eller på fellesareal, kfr. vedtektene til § 69, nr. 3.

(I 1966 s 1142)

4 aug. 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65 også § 93.

(I 1966 s 1142)

29 okt 1980.
Til § 82.
1.I områder i Ski kommune som ikke omfattes av stadfestet reguleringsplan er det ikke tillatt å oppføre sportshytter, sommerhus og kolonihagehus eller tilbygg til slike bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus. Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter for slikt formål.

Allerede fradelte enkelttomter i områdene merket 1, 2, 3 og 4 på kart 1:10 000 datert 28. mars 1966 kan tillates bebygd med hytte.

2.For bygninger som nevnt under nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 87 nr. 2, 89, 90, 91, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99 og kap. XV og XVI.
3.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor. Det kan settes vilkår for slik dispensasjon.
4.Denne vedtekt opphever og trer i stedet for tidligere vedtekt stadfestet 1. november 1972.

(II 1980 s 803)

16. januar 2008 nr. 123
Til § 107:
§ 1.Formål og virkeområde

Vedtektene skal bidra til å samordne bruken av skilt- og reklameinnretninger slik at de kan inngå som positive elementer i det offentlige rom. Skiltvedtektene gjelder for hele kommunen.

§ 2.Definisjoner

Skilt i denne vedtekt omfatter alle informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap (omfatter i denne sammenheng ikke trafikkskilt).

Reklameinnretning er fellesbetegnelse som omfatter tekst, plakater, skilt, bilder, symboler, figurer, ballonger, vimpler, flagg, lys, seil, folier, vindusreklame og transparenter eller annet medium for formidling av budskap om varer, tjenester eller arrangement.

§ 3.Søknad/tillatelse
a)Alle skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes av kommunen jf. plan- og bygningsloven § 93 bokstav g og § 107 før de settes opp, med mindre de kan meldes etter plan- og bygningsloven § 86a eller kommunen etter en vurdering finner at de kan fritas for både søknads- og meldeplikt jf. forskrift om saksbehandling og kontroll.
b)Ved søknad om nybygg, ombygninger og lignende kan kommunen kreve at det utarbeides skiltplan som viser plassering og utforming av skilt- og reklameinnretninger. Slik plan skal godkjennes av kommunen i samband med behandlingen av tiltaket.
c)Kommunen kan kreve utarbeidet detaljerte planer som regulerer skilt og reklameinnretninger for enkelte eiendommer.
d)Kommunen kan dispensere fra alle krav i vedtekten.
§ 4.Plassering og utforming av skilt og reklameinnretninger
a)Plassering i områder

Skilt og reklameinnretninger tillates i utgangspunktet ikke plassert i LNF-områder eller i boligområder.

b)Utforming

Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge - og være tilpasset bebyggelse, miljø og omgivelser. Dominerende skilt og reklameinnretninger tillates ikke og skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt på samme fasade skal i størst mulig grad harmonisere med hverandre.

På teglfasader skal det kun brukes frittstående bokstaver og/eller symboler. 

Følgende tillates i utgangspunktet ikke:

1.Skilt og reklameinnretninger som ved bruk av folier, papp og liknende tetter igjen vinduer slik at de ikke lenger fremstår som fasadevinduer som man kan se inn gjennom.
2.Skilt og reklameinnretninger som plasseres på master eller stolper som er beregnet for annet bruk.
3.Blinkende lys, blits eller annen spesiell lysbruk.
4.Lyskasse med gjennomlyst frontplate (kun teksten kan være gjennomlyst).
5.Sammenhengende bånd av lys eller fargede plater på fasader eller gesimser.
6.Mobile skilt og reklameinnretninger.
c)Plassering og størrelse

Innretninger som bryter bygningens silhuett, utenfor hjørner, over gesims, på takflater osv., tillates ikke. Fasadeskilt og uthengsskilt skal normalt plasseres mellom 1. og 2. etasje. Skilt og reklame skal normalt plasseres i naturlige nisjer på fasaden.

d)Antall

En virksomhet kan normalt ha maksimalt ett fasadeskilt og ett uthengsskilt. Unntak kan gjøres der fasaden er spesielt lang, og/eller der virksomheten disponerer flere fasader.

§ 5.Tiltak i strid med lov og vedtekt

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i § 2, når den etter kommunens skjønn strider mot ovennevnte krav eller er i strid med denne vedtekt. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. Overtredelse av skiltvedtektene kan videre medføre straffeansvar, forelegg, tvangsmulkt m.m. jf. plan- og bygningsloven kap. XVIII og XIX.

II

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 2008 hefte 1)

25. juni 1986 nr. 1491.
Til § 117.

Området tilsvarer det areal som tidligere var belagt med generalplanvedtekt etter bygningslovens § 21, 2. ledd.

Det midlertidige plankravet gjelder i inntil 3 år fra 1. juli 1986, og det skal avløses av kommuneplanens arealdel, jfr. plan- og bygningslovens § 20-6 eller endelig reguleringsplan.

I området der dette midlertidige plankravet gjelder, vil det ikke være tillatt uten etter samtykke av bygningsrådet å sette igang tiltak og arbeid som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 84 og 93 eller å fradele av eiendom til slikt formål.

Forskriften kan sees ved Reguleringsvesenet, Rådhuset, Ski kommune.

(II 1986 s 515)