Vedtekter til bygningsloven for Skien kommune

DatoFOR-0000-00-00-321
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1996-10-23-1033
Endrer
Gjelder forSkien kommune, Telemark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Skien

Kapitteloversikt:

Endret 28 aug 1986 nr. 1880, 4 aug 1989 nr. 875, 23 okt 1996 nr. 1033.

29. nov. 1973
Til § 1 i lov av 21. des. 1956
1.Med virkning fra 1. januar 1975 foretas mellom Skien og Porsgrunn kommuner i Telemark fylke makeskifte av grunn og dermed en grenseregulering slik at et område på ca. 280 m² i den nordlige del av byggefeltet i Borgerlia blir overført fra Skien til Porsgrunn, mens den østre del på noe over 450 m² av den regulerte tomt på Tårnfjellet blir overført fra Porsgrunn til Skien, jfr. foreliggende forslag til bebyggelsesplan på området.
2.Mulige kostnader som påløper i samband med gjennomføringen av inndelingsendringen, deles likt mellom Skien og Porsgrunn kommuner.
3.Denne resolusjon trer i kraft straks.

(II 1974 s 281)

7. sept. 1978
Til § 27 nr. 2.
2.Kommer det utkast til reguleringsplan fra grunneiere eller andre interesserte, skal eventuelle grunneiere innen det området planen omfatter og som ikke er forslagsstiller gis anledning til å uttale seg. Bygningsrådet skal snarest mulig behandle utkastet og ta standpunkt til det.

Søkeren skal gjøres kjent med at han kan kreve saken bragt inn for kommunestyret. Før en slik sak legges fram for kommunestyret skal den først legges ut til offentlig ettersyn.

(II 1978 s 448)

7. sept. 1978
Til § 27 nr. 4.
4.Kommunestyret kan også vedta reguleringsplan i henhold til mindretallsinnstilling fra bygningsrådet for så vidt reguleringssaken i denne form har vært utlagt til offentlig ettersyn. Kommunestyret kan foreta innskrenking av det området som omfattes av planen og foreta endring som åpenbart ikke berører naboenes interesser.

(II 1978 s 448)

21. des. 1978
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en tredjedel i forhold til lengden av eiendommens grense til vegen og to tredjedeler i forhold til eiendommens grunnareal. Dersom noen eiendom innen en refusjonsenhet har en utnyttelsesgrad over 0,5 eller det er en betydelig forskjell i utnyttelsen mellom de forskjellige eiendommer, kan fordelingen skje etter fornoldet en tredjedel på hver av faktorene eiendommens grenselengde mot veg, grunnareal og antatt tillatt utnytting.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 48 nr. 4.

Utgiftene til vann og kloakk som utføres som særskilt anlegg fordeles i forholdet til eiendommens grunnareal.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med frist etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum gjelder tilsvarende.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 55 nr. 1 litra a.

Før grunneier (fester) igangsetter veg-, vann- og avløpsanlegg på strekning hvor refusjon kan utlignes, skal det til kommunen innsendes pristilbud. Kommunen kan kreve at det innsendes konkurrerende anbud.

Før anlegget igangsettes skal grunneier (fester) sende kommunen refusjonskart som viser de eiendommer som antas refusjonspliktige, og eierne av disse eiendommer skal varsles av grunneier (fester). Regnskap med utgifter fordelt på veg og ledninger og med nødvendig legitimasjoner skal sendes kommunen som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen. Også grunneieren (festeren) skal gis oppgave og opplysning som nevnt i § 48 nr. 5.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst, vann- og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a)opparbeidet og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidet i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b)hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c)hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester), skal holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferig opg godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd litra a.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 69 nr. 3.
1.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. Byrgningsrpådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp.
2.Etter at planen er godkjent av bygningsrådet og byggearbeidet igangsatt, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.
3.Ved planlegging av biloppstillingsplasser og av barneinstitusjoner/lekeplasser skal følgende regler legges til grunn:
A.Biloppstillingsplasser.

Eneboliger: 2 plasser pr. enhet.

Eneboliger med felles parkeringsarealer og flerfamiliehus: 1,25 plasser pr. enhet.

Hybelhus: 1 plass pr. enhet. 

Industribygg: 1 plass pr. 110 m² brutto golvareal.

Forretning: 1. plass pr. 50 m² brutto golvareal.

Kontorer: 1 plass pr. 50 m² brutto golvareal.

Lager: 1 plass pr. 100 m² brutto golvareal.

Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsamlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold etter bygningsrådets nærmere bestemmelser i hvert enkelt tilfelle.

B.Barneinstitusjoner/lekeplasser.

Barneinstitusjon, minst 1 pr. 1.000 familier.

Lekefelt/Ballfelt, minst 12 dekar pr. 600 familier.

Lekeplass, minst 2 dekar pr. 200 familier.

Sandkasseplass, minst 100 m² pr. 25 familier.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 74 nr. 1.

Bygning hvor entregolv i en eller flere etasjer ligger mer enn 3 etasjer over eller under biladkomst til huset skal ha heis. Hvert rom, eventuelt hver familieleilighet, skal ha uhindret adgang til heis når heis etter denne regel er påbudt. Bygningsrådet kan bestemme hvor mange heiser en bygning skal ha og størrelsen på heisene samt at heisens størrelse og øvrige innretninger utformes under hensyn til bruk også av funksjonshemmede.

Forøvrig skal de til enhver tid gjeldende bestemmelser om innretning, drift og kontroll av heisanlegg i Oslo gjelde for Skien kommune.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov i den utstrekning godkjent plan, jfr. § 69, ikke viser tilstrekkelig biloppstillingsplass på den ubebygde del av tomta. I så fall skal ved søknad om oppføring av boligbygg garasje være innpasset i planen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen. Bygningsrådet kan i særlige tilfelle kreve at garasje(r) føres opp samtidig med boligen(e).

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 81.

For bedriftsbygninger for jord- eller skogbruk som ikke er innredet til beboelse gjelder loven, byggeforskriftene og vedtektene fullt ut.

Slike bygninger må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 15 m og ikke nærmere offentlig veg enn bestemt i vegloven eller i reguleringsplan. Når særlige grunner taler for det, og det finnes forsvarlig med hensyn til brannsikkerhet og helsemessige forhold, kan bygningsrådet tillate en avstand til nabogrense ned til 5 m. Driftsbygninger av tre over 250 m² må ikke føres opp nærmere annen bebyggelse enn 10 m.

For bygninger som helt eller delvis er innredet til beboelse - men ikke husvær for seterbruk og skogsdrift - gjelder loven, byggeforskriftene og vedtektene fullt ut.

(II 1978 s 718)

7. sept. 1978
Til § 82.
1.Sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom tillates bare oppført hvor dette er bestemt i reguleringsplan. Det samme gjelder fradeling av tomt for slik bebyggelse.
2.For bygninger som nevnt under pkt. 1 gjelder bygningslovens bestemmelser med vedtekter.
3.Bygningsrådet kan når særlige grunner gjør det ubetenkelig gjøre unntak fra bestemmelsene ovenfor.

(II 1978 s 448)

23. oktiber 1996 nr. 1033
Til § 93 første ledd bokstav g:
g.Oppsetting og endring av skilt og reklameinnretning m.v. over 0,5 m² .

Forskriften trer i kraft 1. desember 1996.

(1996 360)

21. des. 1978
Til § 96.

Blir et arbeid stående stille i lengre tid enn 1 år, skal stillasene fjernes og anlegget bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende. Varer dette lenger enn 2 år, kan bygningsrådet forlange at anlegget helt skal fjernes og grunnen ryddiggjøres. Avbrytes et forandringsarbeid, bestemmer bygningsrådet i hvilken utstrekning bygningen skal bringes tilbake i sin opprinnelige stand.

Innstilles et arbeid kan det kreves at stillas og innhegning som støter mot gate som er åpen for offentlig trafikk fjernes, og at gate og fortau settes i stand.

(II 1978 s 718)

21. des. 1978
Til § 103.

Bygningsrådet kan påby at tomt ellr annet grunnareal forsynes med gjerde når særlige grunner taler for det.

(II 1978 s 718)

23. oktober 1996 nr. 1033
Til § 107.
1.Søknad

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.

Ved oppsetting av skilt eller reklameinnretninger over 1 m² får bestemmelsen om nabovarsel, jfr. plan- og bygningslovens § 94 nr. 3 tilsvarende anvendelse.

Tillatelse etter 1. ledd kreves ikke for mindre skilt, reklameinnretninger o.l. under 0,5 m² som settes opp flatt på bygg eller innhegning.

For lysskilt kreves søknad uansett størrelse.

2.Reklameinnretninger. Områdehensyn.
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres frittstående reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger som ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger.
2.6 På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av i områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3.Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningsmiljøet for øvrig.

Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates ikke.

3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolpe eller støyskjerm/gjerde. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims.
3.4 Skilt og reklame i form av lyskasser tillates ikke. Uthengsskilt i form av lyskasser med tett front, der bare tekst eller symboler gjennomlyses, kan likevel tillates når skiltets areal ikke overstiger 0,5 m² .

Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.

3.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomhet som disponerer fasader langs flere fortau eller gater.
3.6 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 7 m² . Monteres flere skilt eller reklameinnretninger nær hverandre, regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
3.7 Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 m.
3.8 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m.

Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.

Største tillatte areal er 1,5 m² . På fredede eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maks. størrelse være 0,5 m² .

3.9 Markiser skal følge til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke brukes.
3.10 Skilt og reklame, herunder plastfolie, i og på vinduer tillates ikke dersom innretningen ikke er en naturlig del av vindusutstillingen.
4.Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første og annet ledd, eller når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

Forskriften trer i kraft 1. desember 1996.

(II 1996 360)

28. aug. 1986 nr. 1880
Til § 117.

I Skien kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan eller vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 628)

4. aug. 1989 nr. 875.
Til § 117.

Skien kommunestyre har 22. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 28. august 1986 nr. 1880 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Telemark har 4. august 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 268)