Vedtekter til bygningsloven for Skjervøy kommune

DatoFOR-0000-00-00-325
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1992-09-14-658
Endrer
Gjelder forSkjervøy kommune, Troms
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Skjervøy

Kapitteloversikt:

Endret 26. juni 1986 nr. 1654, 15. juni 1989 nr. 481, 14. september 1992 nr. 658.

10. sept. Nr. 1399.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Skjervøy kommune, vedtatt av Skjervøy kommunestyre den 10. april 1981, og godkjent av Miljøverndepartementet i dag.

II. Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak av områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan.

III. Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:50.000 og 1:6.000 datert den 15. juni 1981 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

1.Byggeområder.
A.Boligområder.
1.Hollendervika, vist på kart i målestokk 1:6.000.
2.Skjervøy tettsted, vist på kart i målestokk 1:6.000.
3.Nordheim, med slik grensebeskrivelse:

Grensen starter i Fylkesveg 347 ved eiendommen Bakketun g.nr. 57, b.nr. 72 og følger sørvestlig retning mot Nordheim i ca. 700 meter. Vinkler så nordvestover i rett linje til kote 40, følger denne koten i nordøstlig retning til den krysses av en tenkt sørøst-nordvestlinje trukket fra eiendommen Bakketun, vinkler deretter sørøstover langs den tenkte linjen til utgangspuktet.

4.Årviksand med slik grensebeskrivelse:

Grensen starter på spissen av nordre molo (koordinatene 15.072 X, 14.944 Y), og går så nordøstlig retning til punkt på eiendommen «Stranden» g.nr. 64 b.nr. 40 (15.700 X, 15.400 Y), vinkler så i sørøstlig retning til sørenden av eiendommen, - «Myreng» g.nr. 64 b.nr. 28 (14.500 X, 15.900 Y), bøyer deretter i sørvestlig retning til punkt ved steinbruddet (1.400 X, 15.400 Y), vinkler så i nordvestlig retning til punkt ved vestre ende av stranda på eiendommen «Sørvolle» g.nr. 64 b.nr. 5 (14.300 X, 14.800 Y), bøyer deretter i nord-nordøstlig retning tilbake til utgangspunktet.

B.Industriområder.
1.Skjervøy tettsted, vist på kartet i målestokk 1:6.000.
2.Arnøyhamn, med slik grensebeskrivelse:

Grensen starter i strandlinjen der Kjedalselva munner ut i sjøen, og følger så strandlinjen i sørlig retning til den krysser Sør-Kjedalselva, vinkler så i vestlig retning slik at den følger Sør-Kjedalselva opp til kote 40, følger denne koten i nordlig retning til den krysser Kjedalselva, vinkler deretter i østlig retning slik at den følger Kjedalselva til utgangspunktet.

3.Årviksand, samme område som under A pkt. 4.
C.Områder for offentlig bebyggelse, forretningsformål etc.
1.Skjervøy tettsted, vist på kart i målestokk 1:6.000.
2.Arnøyhamn, samme område som under B pkt. 2.
3.Årviksand, samme område som under A pkt. 4.
2.Jord-, skog- og naturområder.

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset av formål nevnt under pkt. 1.

IV. Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnyttingen som er forutsatt i generalplanen.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet etter uttalelse fra generalplanutvalget, landbruksnemnda, friluftsnemnda og andre berørte instanser gjøre unntak fra vedtekten.

VI. Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1982 s 614)

25. november 1966
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normal-vedtekt tabell 1 og 2 klasse I og II.

(I 1966 s 1842)

4. oktober 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avskjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1505)

4. oktober 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1505)

4. oktober 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1505)

4. oktober 1966 og 14. september 1992 nr. 658
Til § 69 nr. 3.
1.Bygningsrådet kan kreve at forretningsbebyggelsen skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndige før godkjenning av planene.
2.Bygningsrådet kan kreve at industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i punkt 1.
3.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og inn- og utkjøringsforhold etter bygningsrådets bestemmelse.
4.Ved søknad om byggetillatelse for offentlige bygninger og for næringsbygg skal det følge med utenomhusplan som viser opparbeidelse av tomten.

(I 1966 s 1505 og II 1992 320)

4. oktober 1966
Til § 76.

For boligbebyggelse kan bygningsrådet kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1966 s 1505)

4. oktober 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særskilt sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1505)

4. oktober 1966
Til § 82.

Bygging av hytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. kan bare foretas etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. For slik bebyggelse skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94 og kap. XV og XVI.

(I 1966 s 1505).

26. juni 1986 nr. 1654
Til § 117.

I Skjervøy kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 559)

15. juni 1989 nr. 481
Til § 117.

Skjervøy kommunestyre har 3. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 26. juni 1986 nr. 1654 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Troms har 15. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 15. juni 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 146)