Vedtekter til bygningsloven for Sortland kommune.

DatoFOR-0000-00-00-337
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2002-10-10-1190
Endrer
Gjelder forSortland kommune, Nordland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Sortland

Kapitteloversikt:

Endret 26 juni 1986 nr. 1505, 24 aug 1989 nr. 886, 10 okt 2002 nr. 1190.

25. april 1968
Til § 10.

Bygningsrådet skal ha 7 medlemmer med personlige varamenn som velges av kommunestyret.

(I 1968 s 529)

3. febr. 1983
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Sortland kommune, vedtatt av Sortland kommunestyre den 3. november 1981, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.
II.Vedtekten omfatter hele kommunen med unntak for områder der det foreligger reguelringsplaner stadfestet etter 1. januar 1980, samt område U 2 Sigerfjord vist på kart i målestokk 1:50.000.
III.Vedtektsområder er vist på kart i målestokk 1:50.000 og 1:5.000, datert 22. oktober 1981 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 3. februar 1983.

Arealbruker er slik:

1.Byggeområder.

Områdene U 1 Sortland, U 3 Maurnes, U 4 Holmen, U 5 Kleiva, U 6 Jennestad, U 7 Holmstad - Frøskeland, U 8 Ravnflaugbukta og U 9 Bremnes disponeres til byggeformål etter detaljert plan vist på kart i målestokk 1:50.000.

2.Jord-, skog- og naturområder.

Disse ormåder omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset av formål nevnt under pkt. 1.

IV.Innenfor de oråder som er beskrevet under pkt. III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt trer i kraft staks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1983 s 83)

3. febr. 1983
Til § 21 første ledd bokstav b.
I.Denne genralpalnvedtekt knytter seg til generalplan for Sortland kommune, vedtatt av Sortland kommunestyre den 3. november 1981, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 3. februar 1983. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller eleketrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II nedenfor.
II.Vedtekten omfatter de planlagte byggeområder i soneplanområdene U 1 Sortland, U 3 Maurnes, U 4 Holmen, U 5 Kleiva, U 6 Jennestad, U 7 Holmsatad - Frøskeland, U 8 Ravnflaugbukta og U 9 Bremnes.

De planlagte utbyggingsområdene er vist på soneplankartene U 1 ogU 3 - 9 i målestokk 1:5.000, datert 22. oktober 1981, og gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 3. februar 1983.

III.I de planlagte områder som er beskrevet under pkt. II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges.

Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV.Denne vedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter komunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke utover 10 år.

(II 1983 s 84)

7. aug. 1984 nr. 1506
Til § 48 nr. 3:

Av utgifter fordeles en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens utnyttingsgrad (brutto golvareal).

(II 1984 s 404)

14. februar 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avskjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 408)

14. februar 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 408)

10. oktober 2002 nr. 1190
Til § 66a.

Sortland kommune kan kreve at bygninger under 500 m² som oppføres innenfor områder i Sortland som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) tilknyttes fjernvarmeanlegget. Bygninger med samlet gulvareal (BRA) over 500 m² , samt bygninger som oppføres i byggeområder hvor det etableres/er etablert fjernvarmeanlegg, skal tilknyttes.

(II 2002 nr. 6)

7. aug. 1984 nr. 1506
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1984 s 404)

23. april 1980
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

For avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig pluss 0,5 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes av sakkyndig før godkjenning av planene.

Krav til biloppstillingsplasser bortfaller i den utstrekning garasjeplasser trer i stedet.

2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter etter følgende fordeling:
A.For forretningsareal - en bil pr. 50 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen.
B.For kontorareal - en bil pr. 75 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen.

til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planen.

3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelse som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idretsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstilligsplass for biler og ut- og innkjørinsforhold som bygnigsrådet i hvert enkelt tifelle krever.
5.Oppstilligsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

(II 1980 s 348)

23. april 1980
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tifelle.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1980 s 348)

7. aug. 1984 nr. 1506
Til § 76:

Bygningsrådet kan kreve at det for boligbebyggelse avsettes plass til 1 garasje pr. bolig. Ved søknad om tillatelse til oppføring av boligbygg skal garasjen være innpasset i planene, selv om garasjen ikke blir bygd samtidig med boligen.

(II 1984 s 404)

14. februar 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område, eller del av dette.

(I 1967 s 408).

24. januar 1984
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål kan bare skje etter endelig reguleringsplan.
2.For bygninger som nevnt under nr. 1 skal foruten reglene i bygningslovens kap. III og IV og §§ 65, 1. ledd og 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, 74 nr. 2, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 109 og kap. XV og XVI.
3.Bygninger som er nevnt under nr. 1 kan ikke føres opp nærmere vassdrag (bekk, elv, innsjø, tjern) enn 50 m. Avstanden regnes fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved middels flomvasstand.

Bygninger som nevnt - unntatt uthus - må plasseres i en avstand av minimum 20 m fra nærmeste kjøre- eller gangveg, som er åpen for alminnelig ferdsel (avstanden regnes i horisontalplanet fra vegens midtlinje).

4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om fritidsbebyggelse, jfr. § 74 nr. 2.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet dispensere fra bestemmelsene i denne vedtekt.
6.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Sortland kommune, stadfestet 28. september 1979.

(II 1984 s 23)

7. aug. 1984 nr. 1506
Til § 85.

For midlertidige og transportable konstruksjoner og anlegg skal foruten reglene i § 85 også reglene i kap. III, IV, §§ 87, 93 og 94 gjelde.

(II 1984 s 404)

7. aug. 1984 nr. 1506
Til § 97:

Hører arbeidet under annen offentlig myndighet, kan bygningsrådet bestemme at tilsynet overføres til vedkommende myndighet. I så fall kan bygningsrådet også bestemme at godkjenning av konstruksjonstegninger med tilhørende beregninger overlates vedkommende myndighet.

(II 1984 s 404)

7. aug. 1984 nr. 1506
Til § 104:

Reglene i bygningslovens § 104 skal gjelde innenfor hele kommunen og ikke bare i tettbygd strøk. Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak for området utenfor tettbygd strøk og kan da sette vilkår for unntaket.

(II 1984 s 404)

26. juni 1986 nr. 1505.
Til § 117.

I Sortland kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet eller bygningssjefen i samsvar med delegeringsmyndighet, før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplanen.

Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planlegging.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Disse forskrifter er tilgjengelig ved teknisk etat.

(II 1986 s 520)

24. aug. 1989 nr. 886.
Til § 117.

Sortland kommunestyre har 2. mars 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 26. juni 1986 nr. 1505 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Nordland har 24. august 1989 med hjemmel i loven og delgering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 886)