Vedtekter til bygningsloven for Spydeberg kommune

DatoFOR-0000-00-00-338
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1994-02-18-171
Endrer
Gjelder forSpydeberg kommune, Østfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Spydeberg

Kapitteloversikt:

Endret 26.06.1987 nr. 533, 18.02.1994 nr. 171

18. febr. 1983
Til § 21, 2. ledd.

I

Denne generalplanvedtekt gjelder for hele Spydeberg kommune med unntak av de områder, som er nevnt under pkt. II.

II

De områder som er unntatt fra vedtekten, er merket på kartblad 1 - 2 i M = 1:5.000 og har bokstavene A t.o.m. R og har følgende grensebeskrivelse:

Det vises til kart i M = 1:5.000, kartblad 1 og 2 for de nr. som er angitt i beskrivelsen. For områdene B t.o.m. M vises det også til bilag 1 - 29 der grensene er innlagt på kart i M = 1:1.000.

Kartblad 1 - Område A

Grensen begynner der kommunegrensen mellom Hobøl og Spydeberg krysser nordsiden av E-18 (pkt. 1).

Grensen følger nordsiden av E-18 til innkjøring til Myrer, gnr. 8/2 (pkt. 2). Grensen går videre mot nordvest til pkt. 3 og mot nord til pkt. 4. Grensen følger her delet mellom gnr. 8/2 og 8/6. Fra pkt. 4 til pkt. 5 følger grensen eiendomsgrensen mellom NSB og gnr. 8/6. Fra pkt. 5 til pkt. 1 følger grensen kommunegrensen mellom Hobøl og Spydeberg.

Kartblad 1 - Område B og C

Grensen begynner i pkt. 6 med koordinatene x = 180062, y = 18731 og går mot nord til grensen mellom Hobøl og Spydeberg kommuner i pkt. 7 med koordinatene x = 180138, y = 18745. Videre langs grensen mellom Hobøl og Spydeberg kommuner til pkt. 8, som ligger der grensen for gnr. 9/1 skjærer kommunegrensen. Grensen følger delet til gnr. 9/1 i nordøstlig retning til pkt. 9 med koordinatene x = 180423, y = 19105 og mot nord til der grensen for gnr. 9/1 støter sammen med grensen for NSB (pkt. 10). Herfra følger grensen NSB's eiendomsgrense til pkt. 11 med koordinatene x = 170276, y = 19685. Herfra går grensen mot syd, gjennom pkt. 12 med koordinatene x = 170151 og y = 19666 til pkt. 13 med koordinatene x = 170948 og y = 19751. Grensen går vestover langs nordsiden og eiendomsgrensen for E-18 til pkt. 68 med koordinatene x = 180126 og y = 19088, så syd til pkt. 69 med koordinatene x = 180093 og y = 18985. Derfra vestover til pkt. 6.

Kartblad 1 - Områdene D til og med M

Grensen har følgende beskrivelse:

Fra pkt. 13 med koordinatene x = 170948 og y = 19751 går grensen vestover langs nordsiden av E-18 til Hyllibekken, pkt. 14. Derfra nordover til pkt. 15 der eiendomsgrensen for 26/9 krysser bekken. Grensen bøyer mot øst til pkt. 16, som har koordinatene x = 179932, y = 20277. Grensen går videre mot nord gjennom pkt. 17 med koordinatene x = 179581 og y = 20289. Delelinjen følger grensen mellom gnr. 26/47 og gnr. 26/48 til pkt. 18, gnr. 26/50 til pkt. 19 og gnr. 26/8, gnr. 26/119 til pkt. 25.

Fra pkt. 20 til pkt. 22 følger grensen eiendomsgrensen mellom gnr. 26/7 og gnr. 26/199 til pkt. 21 og gnr. 26/8 og 26/122 til pkt. 22. Fra pkt. 22 til pkt. 23 følger grensen Hyllibekken derfra langs nordsiden av Løvestadveien til pkt. 24 med koordinatene x = 180104 og y = 20314 videre til pkt. 25 og 26 gjennom sydvestre hjørne av gnr. 26/30 og langs grensen til gnr. 27/7 frem til pkt. 26. Derfra følger grensen delelinjen mellom gnr. 10/1 og gnr. 26/24 til pkt. 26. Herfra følges Hyllibekken til pkt. 28 på grensen mellom gnr. 14/2 og gnr. 11/16 og følger grensen for gnr. 11/16 østover til pkt. 29 på grensen til gnr. 11/51. Grensen følger så denne eiendommen nordover til pkt. 30 og vestover mot pkt. 31 på østsiden av Lyserenveien. Grensen går sydover langs Lyserenveien til pkt. 32 og så langs Hovinveien til pkt. 33 med koordinatene x = 181024 og y = 20744.

Grensen følger delingen mellom feste nr. 2 av gnr. 11/2 og gnr. 11/2 og fortsetter over NSB's eiendom til sydsiden av denne i pkt. 34.

Herfra følger grensen NSB's eiendom til pkt. 35 der gårdsvei fra Husa krysser NSB's eiendom. Videre går grensen langs sydsiden av gårdsveien til pkt. 36 med koordinatene x = 180822, y = 21048. Derfra rett mot syd til pkt. 37 med koordinatene x = 180744, y = 21048 og så videre mot øst langs grensen til gnr. 11/2 gjennom pkt. 38 - 39 - 40 til 41. Fra pkt. 41 går grensen mot syd langs grensen for gnr. 22/1 til 42 og så østover til pkt. 43 som ligger på vestsiden av Glendeveien.

Fra pkt. 43 følges Glendeveiens vestside til pkt. 44 og så langs eiendomsgrensen for gnr. 22/1 til pkt. 45. Herfra følger grensen eiendomsdelet til gnr. 23/1 og 22/3 fram til pkt. 46 som danner delet med gnr. 24/3. Grensen går så mot vest og syd langs gnr. 24/3 gjennom pkt. 47 - 48 - 49 til pkt. 50 der grensen fortsetter mot syd langs gnr. 24/2 gjennom pkt. 51 - 52 - 53 og 54, derfra til pkt. 55 på sydsiden av E-18 langs grensen mellom gnr. 27/65 og 27/9. Grensen går mot vest langs E-18 gjennom pkt. 56 med koordinatene x = 170622 og y = 20661 og pkt. 57 med koordinatene x = 170672 og y = 20463 og pkt. 58 med koordinatene x = 170671 og y = 20437. Videre mot syd langs grensen for prosjektert ny Rv 122 til pkt. 59 ved gårdsvei til Løken gnr. 29/1.

Grensen går vestover gjennom pkt. 60 til 61 langs grensen til gnr. 29/1 og mot syd til 62 langs gnr. 29/1 til gnr. 30/1. Herfra fortsetter grensen mot vest langs gnr. 30/1 gjennom pkt. 63 - 64 - 65 til 66 hvor den bøyer mot nord og går langs veiens vestside til pkt. 67 på nordsiden av E-18 og så tilbake til pkt. 1.

Kartblad 2 - Område N Ammundrud og O Kausebøl

Området har grense som svarer til hytteplan godkjent av fylkesmannen 19. september 1969 og 18. mars 1969.

Mot nord grenser området til gnr. 61/1 (pkt. 1 og 2). Mot øst følger grensen eiendomsdelet mellom gnr. 61/1 og gnr. 64/1 (pkt. 2 og 3) gnr. 65/2 (pkt. 4 og 5), gnr. 66/2 (pkt. 4 og 5), gnr. 68/1 (pkt. 5 og 6) og gnr. 68/2 (pkt. 6 og 7).

I syd grenser området til gnr. 57/1 (pkt. 7, 8 og 9) og gnr. 18/3 (pkt. 9 og 10.

I vest til gnr. 18/3 (pkt. 10 - 11 og 12), gnr. 17/2 (pkt. 12 og 13) og gnr. 61/1 (pkt. 13 - 14 og 1).

Kartblad 2 - Område P Torud.

Grensen for dette område følger grensene for disposisjonsplan vedtatt av fylkesmannen 26. september 1968.

Fra pkt. 1 til pkt. 6 grenser området til gnr. 17/1 langs områdets nord- og østside.

Mot syd følger grensen eiendomsdelet mellom gnr. 17/1 og gnr. 14/3 pkt. 6 - 7 og gnr. 17/1 og gnr. 14/2 pkt. 7 og 8. Mot vest følger grensen kommunegrensen mellom Hobøl og Spydeberg.

Kartblad 2 - Område Q Fossum

Grensen følger den hytteplan som er godkjent av fylkesmannen 20. april 1970.

Grensen begynner i pkt. 1 som ligger på østsiden av veien fra E-18 til Østli der veien krysser grensen mellom gnr. 27/7 og 27/8.

Fra pkt. 1 går veien mot øst i eiendomsdelet mellom gnr. 27/8 og 27/7 til denne grense støter til 24/4 (pkt. 2).

Herfra følger grensen delet mellom 27/7 og 24/4 til delet mellom 27/2 og 110/1 pkt. 3 og følger dette til kommunegrense mellom Askim og Spydeberg (pkt. 4). Videre går grensen langs kommunegrensen mot syd til eiendomsdelet mellom 27/2 og 27/7 (pkt. 5). Herfra følger den eiendomsdelet mellom 27/2 og 27/7 i vestlig retning til vei fra E-18 til Østli (pkt. 6). Herfra går grensen mot nord på østsiden av veien E-18 til Østli tilbake til utgangspunktet (pkt. 1).

Kartblad 2 - Område R Svarverud

Parsellens grenser følger de grenser som er angitt på disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen 13. desember 1971.

Parsellens grenser begynner i pkt. 1 ved Øyeren på grensen mellom gnr. 75/1 og 75/12. Denne grense følges vestover til pkt. 2 og brytes da mot nord til pkt. 3. Fra pkt. 3 - 4 følger grensen delet mellom gnr. 75/1 og 75/2. Videre nordover følger grensen delet mellom gnr. 75/1 og gnr. 75/12 til fylkesgrensen til Akershus (pkt. 5). Herfra følges fylkesgrensen østover til Øyeren pkt. 6 og så langs Øyeren tilbake til pkt. 1.

III

Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder, kan arealer ikke nyttes på annen måte enn vanlig der arealet ligger, og heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføring av planen.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder inntil godkjent generalplan foreligger, dog ikke utover 10 år fra stadfestingen.

(II 1983 s 199)

10. mai 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1007)

10. mai 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm.

Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 1007)

26. juni 1987
Til § 69 nr. 3:

Bestemmelser for utforming og opparbeiding av ubebygd del av tomt og fellesareal.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det redegjøres for plassering av utendørsanlegg som nevnt i § 69 nr. 1.

I den grad behovet for slike anlegg er dekket av tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

Når byggeområdet utbygges plikter eier (fester) å opparbeide arealene i overensstemmelse med godkjent bebyggelses- eller reguleringsplan.

For parkering av lekearealer gjelder nedenstående bestemmelser:

1. a.Boligenhet på over 60 m² skal ha parkeringsplass for 3 biler på egen tomt eller i fellesanlegg.
b.Selvstendig boenheter på under 60 m² skal ha parkeringsplass for 2 biler på egen tomt eller på fellesanlegg.
c.Ved bygging av garasje reduseres kravet til parkeringsplass tilsvarende antall garasjeplasser.
2.Kontorer, forretninger, industri og skoler m.v. skal ha parkeringsplass for de ansatte etter følgende norm:
a.Inntil 10 ansatte 1 parkeringsplass pr. ansatt
b:Over 10 ansatte 0,75 parkeringsplass pr. ansatt, dog minst 10 parkeringsplasser.
3.For forretninger/kontorer skal det være 1 besøksparkeringsplass pr. 30 m² gulvflate.
4.For et naturlig avgrenset område med flere enn 3.000 m² forretning/kontor gulvflate kan kravet til parkering for det areal som overstiger 3.000 m² settes ned til 1 parkeringsplass pr. 50 m² gulvflate.
5.For skoler, institusjoner, restauranter, forsamlingslokaler, industribedrifter m.v. fastsettes antall besøksplasser av bygningsrådet.
6.Lekeplass, opparbeidet som ballplass, skal for hvert naturlig avgrenset område anlegges med et areal på minst 1.000 m².

Anlegges lekeplass for større område enn 65 boliger skal arealet økes med 15 m² pr. bolig.

Plassen skal opparbeides samtidig med utbygging av området der plassen ligger, dog senest når 50 % av tomtene som tilhører plassen er byggeklare.

7.Bygningsrådet fastsetter hva som er naturlig avgrenset område.
8.I spesielle tilfeller kan bygningsrådet gjøre unntak fra pkt. 1 - 6.

(II 1987 s 305)

26. juni 1987
Til § 69 nr. 4:

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

(II 1987 s 305)

26. juni 1987
Til § 76:

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasjen være innplassert i planene, selv om garasjen ikke blir bygget samtidig med boligen. Det skal avsettes areal for dobbeltgarasje dersom det ikke er forutsatt andre løsninger for garasjebehovet, jfr. vedtekt § 69.3 pkt. 1.

(II 1987 s 305)

26. juni 1987
Til § 78:

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1987 s 305)

19. april 1982
Til § 81

For driftsbygninger i jord- og skogbruk gjelder foruten reglene i bygninglovens kapitler III og IV og § 65 første ledd og § 68 også kapitlene XIII, XV og XVI og §§ 65 annet, tredje og fjerde ledd, 74 nr. 2, 77, 89, 90, 91, 108 og 109.

Vedtekten trer i kraft straks. Vedtekt til bygningslovens § 81, stadfestet 10. mai 1967, oppheves.

(II 1982 s 230)

22. juni 1982
Til § 82
1.
a.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller endelig reguleringsplan foreligger, er det i kommunen ikke tillatt å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, eller å fradele tomter til slike formål.

Enkelttomter i allerede eksisterende hytteområde kan, når særlige grunner foreligger etter bygningsrådets skjønn, fradeles og tillates bebygget med hytter.

b.Forbudet i § 1 a gjelder også for tilbygg til og ombygging av bygninger som nevnt.

Bygningsrådet kan når særlige grunner foreligger gjøre unntak fra dette forbudet.

c.Bygge- og delingsforbudet i § 1 a. gjelder ikke disposisjonsplaner godkjent av fylkesmannen før forbudet ble innført. For området med disposisjonsplan gjelder § 1 b. på lik linje med øvrige hyttebygg i Spydeberg kommune.
2.Bygninger som er nevnt i nr. 1 kan i områder hvor generalplan med stadfestede vedtekter foreligger, bare oppføres etter endelig reguleringsplan.
3.For bygninger som er nevnt under nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, 71, 72, 73, 74, 77, 108 og 109 og kap. XIII, XV og XVI. For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av slik størrelsesorden at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon etter denne vedtekt.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.

(II 1982 s 466)

26. juni 1987
Til § 91 a:

Uten bygningsrådets tillatelse er det ikke tillatt:

a.å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge.
b.å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen:
1.er ekspropriert av det offentlige,
2.ligger innenfor område som omfatter stadfestet fornyelsesvedtak og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen.
c.å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.

Vedtektene trer i kraft 15. juli 1987.

(II 1987 s 305)

18. feb. 1994 nr. 171
Til § 107.

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslovens § 107, Spydeberg kommune, Østfold.

Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 18. november 1993 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 4. Stadfestet av Kommunal- og arbeidsdepartementet 18. februar 1994. 

I

1. Søknad
1.1. Innen Spydeberg kommune må ingen skilt, reklameinnretninger o.l. over 0,6 kvm. settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.
2. Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1. I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt.
2.2. I Spydeberg sentrum gjelder følgende bestemmelser for oppføring av skilt og reklameinnretninger:
2.2.1. Skilt skal harmonere med fasaden på bygget. Farger og hovedoppdeling av fasaden på bygget og nabobyggene skal respekteres.
2.2.2. Skilt skal plasseres på husets hovedfasade i tilknytning til dør eller vindu. Videre skal skiltene tilstrebes plassert i skille mellom 1. og 2. etasje uten å komme i konflikt med gesims eller annen fasadeutsmykning.
2.2.3. Skilt skal ikke være sammenhengende over hele bygnings-/forretningsfasaden.
2.3. I rene boligområder må det ikke oppføres reklameinnretninger.
2.4. For idrettsanlegg skal det foreligge en helhetlig skiltplan hvor samordning av skilt/reklameinnretning vektlegges.
2.5. I gang- og kjøreareal tillates ikke satt opp frittstående reklame.
2.6. I industriområde må det ikke oppføres frittstående skilt dersom skiltene ikke harmonerer med bebyggelsen og miljøet forøvrig. Bestemmelsene i pkt. 2.2.1. til 2.2.3. ovenfor gjelder tilsvarende for oppføring av skilt og reklameinnretninger i industriområder.
3. Formkriterier
3.1. Oppføring av produktreklame er ikke tillatt. Kommunen kan tillate oppføring av produktreklame når denne er en del av egenreklamen, og ikke er dominerende i forhold til egenreklamen.
3.2. I bygning der det drives virksomhet er det ikke tillatt å sette opp mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt for hver virksomhet som drives i bygningen. Avhengig av virksomhetens beliggenhet, byggets plassering, form o.l. kan kommunen gjøre unntak fra bestemmelsen i første setning.
3.3. Utforming og plassering av skilt for forskjellige virksomheter på samme husfasade skal samordnes slik at det oppnås en helhetsvirkning.
3.4. Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1,0 meter og monteres slik at underkanten er minst 2,5 meter over trafikkareal.
3.5. Takskilt tillates ikke.
3.6. Flagg/vimpler skal ikke dominere bebyggelse/miljø. Plasseringen skal ikke være til hinder for ferdselen.
3.7. Blinkende eller bevegelige skilt tillates ikke.
3.8. Ved oppsetting av skilt og reklameinnretninger utenom industriområder og Spydeberg sentrum gjelder bestemmelsene i pkt. 2.2.1. til 2.2.3. ovenfor så langt de passer.
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.
4.1. Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver skilt- og reklameinnretning når den etter rådets skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.
5. Dispensasjon
5.1. Kommunen kan i spesielle situasjoner dispensere fra denne vedtekt. 

II

Vedtektene trer i kraft fra 5. april 1994.

(II 1994 s )

17. juni 1986 nr. 1466.
Til § 117.

I Spydeberg kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77, ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs § 84 og § 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven, er untatt fra disse bestemmelsene.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til kommunens tekniske kontor.

(II 1986 s 506)