Vedtekter til bygningsloven for Stavanger kommune

DatoFOR-0000-00-00-340
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2002-09-30-1300
Endrer
Gjelder forStavanger kommune, Rogaland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Stavanger

Kapitteloversikt:

Endret 4. februar 1987 nr. 84, 7. juli 1989 nr. 629, 5. janaur 1993 nr. 59, 23 feb 1998 nr. 148, 30 sep 2002 nr. 1300.

7. feb. 1983
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Stavanger kommune, vedtatt av Stavanger kommunestyre i møte den 9. og 30. november 1981 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 7. februar 1983.
II.Vedtekten omfatter hele Stavanger kommune med unntak for de områder hvor det foreligger stadfestede reguleringsplaner.
III.De områder som undergis vedtekt er vist på kart C 1 og C 2 i målestokk 1:10.000, datert 28. august 1980, korrigert 9. november 1981 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 7. februar 1983. Arealbruken for de enkelte områder er vist på disse kartene.
IV.Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. I og III, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten. Før bygningsrådet treffer vedtak om unntak fra vedtekten, skal uttalelse innhentes fra generalplanutvalget og formannskapet.
VI.Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1983 s 88)

7. feb. 1983.
Til § 21 første ledd bokstav b.
I.Denne generalplanvedekt knytter seg til generalplan for Stavanger kommune, vedtatt av Stavanger kommunestyre i møte den 9. og 30. november 1981 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 7. februar 1983.

Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikajsons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II.

II.De arealer som undergis vedtekt, ligger innenfor grenselinje slik disse er avmerket på vedtektskart C. 1 og C. 2 i målestokk 1:10.000, datert 28. august 1980, korrigert 9. november 1981 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 7. februar 1983.
III.I de planlagte bygggeområdene som er beskrevet under pkt. II ovenfor, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
IV.Denne generalplanvedtekten trer i kraft fra stadfestingsdatoen og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke utover 10 år.

(II 1983 s 89)

17. okt. 1967
Til § 41.

Når forslag til reguleringsplan er vedtatt av bygningsrådet kan formannskapet kreve skjønn til fastsetting av erstatning for tilfelle av ekspropriasjon etter § 35.

(I 1967 s 1686)

17. okt. 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (26 nr. 1 f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal på flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjørelse ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1686)

30. september 2002 nr. 1300
Til § 66a.

I

Bygninger som oppføres eller der det foretas hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens § 93, jf. § 87 nr. 2 bokstav a og d, og som ligger innenfor områder som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 18. april 1986 nr. 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jf. energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget.

II

Forskriften trer i kraft straks.

(II 2002 hefte 7)

17. okt. 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidet og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidet i større grad enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd og
b.hovedkloakk, herunder også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 1686)

5. janaur 1993 nr. 59

Til § 69 nr. 3:

1.I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse, skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres.

Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

2.Som bilag til reguleringsplan, bebyggelsesplan og søknad om byggetillatelse skal det følge en plan i bestemt målestokk for utforming av utbygd areal og fellesareal.

Denne plan skal vise utforming av lekeplasser, forstøtningsmurer, sikringsgjerder, terassering, planering, beplantning, søppeloppbevaring, private kjøre- og gangveier, avkjørsler til offentlig vei, samt oppstillingsplasser for motorkjøretøyer og sykler.

Bygningsrådet kan påby endringer i innsendte planer i henhold til vedtatt norm for Stavanger kommune eller etter retningslinjer rådet trekker opp.

Bygningsrådet kan alltid, uavhengig av om slik plan som nevnt er forlangt utarbeidet, kreve at verdifullt landskap, kulturlandskap og vegetasjon skal bevares.

3.Etter at planen er godkjent av bygningsrådet, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overenstemmelse med planen. Fullføring av opparbeidelsen av utomhusanlegg skal normalt ferdigstilles samtidig med bebyggelsen.
4.Arealer for lek og opphold må ikke legges til områder brattere enn 1:3 i gjennomsnitt.
5.Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

(II 1993 s 9)

20. april 1983
Til § 69 nr. 3.

Parkeringsnorm for Stavanger.

Normens formål er å sørge for at det i samband med planlegging/nybygging avsettes nødvendig plass for det antatte fremtidige parkeringsbehov, enten på egen grunn/fellesareal eller ved «frikjøpsordning» i offentlig parkeringsanlegg.

I reguleringsplaner hvor parkeringsdekningen bestemmes særskilt, kan bygningsrådet forutsette og/eller godkjenne en annen parkeringsdekning større eller mindre enn vist i denne normen. I andre tilfeller, hvor det etter bygningsrådets vurdring kan legges til grunn et mindre antall parkeringsplasser enn normen angir, kan rådet gi dispensasjon iht. bygningslovens § 7, hvor dette anses ubetenkelig.

I Indre Sone vil både byggherren og bygningsrådet normalt finne det uhensiktsmessig at parkeringsnormen dekkes på egen grunn. Bygningsrådet kan her samtykke i at det i stedet blir innbetalt et beløp pr. manglende bilplass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg («Frikjøpsordningen»). Se vedtekt til bygningslovens § 69 nr. 4.

Det vil imidlertid normalt bli krevet at bilplasser for varetransport, og andre oppstillingsplasser som er direkte nødvendige for eiendommens drift, også da blir avsatt på egen grunn.

Ved om-, på- eller tilbygg forutsettes normen lagt til grunn forsåvidt gjelder økning i golvareal.

Ved endret bruk av et areal må parkeringsdekning vurderes ut fra normen.

Ved byggeanmeldelse skal bilplasser, lasteplasser og inn- og utkjøringsforhold angis på plantegning(er). Hver bilplass inklusive manøvreringsareal regnes vanligvis å kreve 25 m² grunnflate, varierende fra 20 m² til 30 m² etter parkeringsplassens størrelse og form. Lasteplass for lastebil krever 12,0 m x 3,5 m x 3,50 m (lengde x bredde x høyde) eksklusive lasterampe.

Krav til antall parkeringsplasser framgår av tabell (side 6). Indre sones begrensning, fremgår av kart (side 7).

(II 1987 s 35)

30. okt. 1973
Til § 69 nr. 3.

I søknad om byggetillatelse skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1 i den utstrekning disse forhold ikke er klarlagt ved reguleringsplan. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal, eventuelt også for tilstøtende område.

Bestemmmelser om lekeplasser:

1.Sentralt lekefelt.

For boligområde med 600-2.000 boliger skal det avsettes plass for sentralt lekefelt. Dette skal ha et areal på minst 6 da og ligge lett tilgjengelig for hele området. Det skal ha variert terreng for bredest mulig lekeaktiviteter, som f.eks. byggelekeplass, plaskedam, akebakker. Det skal i feltet være muligheter for anlegg av toaletter og lekeskur. Atkomst til feltet skal være mest mulig trafikksikker. I feltet kan innpasses ballfelt og kvartalslekeplass som nevnt nedenfor.

2.Ballfelt.

For boligfelt med 150-600 boliger skal det avsettes plass til ballfelt. Arealet for dette skal være minst 2,5 da og ikke ligge lengre fra bolig enn 400 m. Det bør fra naturens side være så plant som mulig, slik at store masseinngrep kan unngås. Det skal ha en form som kan gi plass for en bane på minimum 22 x 42 m. Banen må ikke ligge så nær gate eller bebyggelse at dette hindrer fri utfoldelse. I tilknytning til banen kan det innpasse kvartalslekeplass. Atkomst til området skal være mest mulig trafikksikker.

3.Kvartalslekeplass.

For hver boliggruppe med 25-200 boliger skal det avsettes plass til kvartalslekeplass. Arealet for denne skal være på minst 1,5 da, og ikke ligge lengre fra bolig enn 150 m. Plassen bør ha variert terreng og lun beliggenhet. Atkomst til plassen skal være mest mulig trafikksikker og skal ikke finne sted fra gate med sterkere kjørende trafikk enn standard boliggate.

4.Sandlekeplass.

Innen en avstand som ikke bør overstige 50 m fra bolig skal det avsettes plass for sandlekeplass. Arealet skal gi plass for sandkasse på minimum 15 m² og plass for benker. I boligområder med stor boligkonsentrasjon økes arealet slik at en får minimum 1 m² sandflate pr. familiebolig. Atkomst til plassen skal være mest mulig trafikksikker og skal ikke finne sted mot gate med gjennomgående kjørende trafikk. Plassen skal ha god solbelysning.

(I 1973 s 1239)

4. februar 1987
Til § 69 nr. 4:

For indre sone, jfr. vedtekt til § 69 nr. 3 kan bygningsrådet samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1987 s 35)

4. februar 1987
Til § 75 nr. 1:

For hver leilighet - også 1-roms leilighet - kan bygningsrådet kreve at det skal være eget vannklosett og bad eller dusj.

(II 1987 s 35)

17. okt. 1967
Til § 76.

Bygningsrådet kan bestemme at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1967 s 1686)

17. okt. 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, herunder bygninger for dyrehold, opplag og lager av farlige eller særlige generende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1686)

17. okt. 1967
Til § 81.

For driftsbygninger i jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kap. III og IV og i § 65 følgende §§: 66 nr. 2, 71, 2. avsnitt, siste setning, 78 nr. 1 med tilhørende vedtekt og § 94, jfr. § 93.

(I 1967 s 1686)

17. okt. 1967
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus kan bare foretas etter dispensasjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
2.For bygninger som er nevnt under nr. 1 samt for kolonihagehus skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 66 nr. 1, 70, 72, 73, 74 nr. 2 og 94, jfr. 93.
3.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(I 1967 s 1686)

4. mai 1977
Til § 85.

Uten at bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse er det ikke tillatt å benytte campingvogn på andre arealer enn den som er tilrettelagt og anlagt for camping.

(II 1977 s 176)

10. des. 1984 nr. 2307.
Til § 91 a.

Det skal fås tillatelse fra bygningsrådet for:

a)å omdanne eller å ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge.
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1.er ekspropriert av det offentlige.
2.ligger innenfor område som omfattes av stadfestet fornyelsesvedtak og er ervervet av kommunen eller andre, som ved kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen.
c)å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.

Ved avgjørelse av om tillatelse etter 1. ledd, bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er ombygd i strid med vedtekt, gitt etter 1. ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

(II 1985 s 124)

12. aug. 1982
Til § 93.

Bestemmelsene i bygningslovens § 93, 1. ledd skal ikke gjelde for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som

a)ikke har større grunnflate enn 10 m²
b)ikke har større mønehøyde enn 2,5 m
c)ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.

(II 1982 s 588)

23. februar 1998 nr. 148
Til § 107:

1.0 Alminnelige bestemmelser

Vedtekten gjelder for hele Stavanger kommune.

1.1 Formål
1.11 Vedtekten skal sikre at Stavanger kommunes planer om estetisk vurdering og rehabilitering av våre felles omgivelser blir fulgt opp.
1.12 Vedtekten krever at det legges vekt på forholdet til natur, omgivelser og bebyggelse.

Arbeidet med et helhetlig uttrykk og utforming av arkitektoniske elementer, skilt, grafisk design, lys og fargebruk skal ha høy prioritet.

1.2 Definisjoner

Reklameinnretning omfatter plakater og skilt, bilder, symboler, figurer, ballonger, vimpler, flagg, lys, markiser, seil og transparenter som reklamerer for varer, tjenester eller arrangementer.

Reklametavle: Faste standardtavler vesentlig beregnet for oppklistring av reklameplakater med tidsbegrenset varighet (board).

Tilfeldig reklame: Reklameinnretninger og plakater som klistres eller henges på vegger, stolper, gjerder m.v.

Variabel reklame: Reklameinnretning hvor budskapet endres mer enn én gang i døgnet, uansett om vekslingen skjer mekanisk, elektronisk, optisk eller på annen måte.

Lysreklame: Samlebetegnelse for alle typer reklameinnretninger som har lys eller er belyst.

Lyskasser: Tette tavler med innebygd belysning, plassert mot bakgrunn eller i fri silhuett.

Løsfotreklame: Flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering m.v.

Skilt i vedtektens forstand omfatter informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap.

Visuell eksponeringsflate: Flaten innenfor en tenkt omramming av ytterpunktene til reklameinnretningen alene eller i kombinasjon med andre reklameinnretninger som visuelt virker sammen. Bakgrunnsplater m.v. og andre markerte festeinnretninger er en del av eksponeringsflaten.

1.3 Søknad
1.31 Skilt, reklameinnretninger o.l. kan ikke settes opp uten at kommunen etter søknad har gitt tillatelse. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.
1.32 Med unntak for lysreklame kreves ikke søknad for en enkelt reklameinnretning med eksponeringsflate under 0,7 kvm som settes opp flatt på byggverk eller innhegning, og som ikke bryter med bestemmelser i vedtekten. Innretninger som nevnt i første setning, og som har eksponeringsflate over 0,7 kvm må ikke settes opp uten etter søknad.
1.4 Dispensasjon

Bygningsrådet kan gi dispensasjon fra denne vedtekt når det foreligger særlige grunner.

2.0 Reklameinnretninger, områdehensyn

Kommunen kan utarbeide eller kreve utarbeidet samlet skiltplan for et avgrenset område eller en bygning under ett.

2.1 Generelle bestemmelser
2.11 Lysreklame og variabel reklame må ikke oppføres, med unntak for forretningsstrøk, bydelssentra og sentrale byområder. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
2.2 Naturlandskap og friområder
2.21 I naturlandskap, landbruksområder, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres reklameinnretninger.
2.22 Det samme forbud som fremgår av pkt. 2.21 gjelder for skilt og reklame som er rettet mot slike områder, dersom det virker sjenerende eller skjemmende for områdene.
2.3 Bevaringsverdige og særpregede miljøer
2.31 Innenfor særpregede eller historisk interessante miljøer kan det bare oppføres reklameinnretninger som i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger er underordnet og tilpasset miljøets karakter. Dette gjelder uansett reklameinnretningens størrelse. Det skal også tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom de aktuelle skilt og reklameinnretninger.
2.32 Reklametavler (boards) med skiftende reklame for varer, produkter og tjenester, tillates ikke oppsatt innenfor bevaringsverdige og særpregede miljøer.
2.33 Skilt og reklame som retter seg mot bevaringsverdige og særpregede miljøer, tillates ikke dersom de virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet.
2.4 Boligområder
2.41 I boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.42 Skilt og reklame som retter seg mot boligmiljøer tillates ikke dersom det virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet.
2.5 Områder for forretninger og kontorer, senterområder

Bestemmelsene i pkt. 2.1 gjelder tilsvarende. Dersom slike områder kommer inn under område for bevaring, gjelder bestemmelsene i pkt. 2.3 i tillegg.

2.6 Industriområder

Bestemmelsene i pkt. 2.1 gjelder tilsvarende. Dersom slike områder kommer inn under område for bevaring, gjelder bestemmelsene i pkt. 2.3 i tillegg.

3.0 Formingskriterier

3.1 Generelt
3.11 Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til bygningen/bakgrunnen, og omgivelsene. Skjemmende utførelse og farger er ikke tillatt, og kan kreves endret.
3.12 På byggverk skal skilt og reklameinnretninger være underordnet, og harmonere med bygningens utforming, proporsjoner og karakter, og det skal tas hensyn til nabobebyggelse.

Dominerende reklame tillates ikke. Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Farger og hovedoppdeling av fasader på bygget og nabobyggene skal respekteres. Skilt skal ikke strekke seg over på nabobygninger, og skal fortrinnsvis plasseres lavt på fasaden, d.v.s. normalt ikke over 1. etg. på småhus og ikke over vinduer i 2. etg. på større bygg.

3.13 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene.
3.14 I områder der reklametavler tillates, må det ikke oppføres innretninger med større sammenhengende areal enn 7,0 kvm. Ved flere tavler nær hverandre regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
3.15 I industri og næringsområder hvor det er flere virksomheter, skal informasjons- og henvisningsskilt så langt som mulig være samlet i felles presentasjon, fortrinnsvis på bygning. Skilt skal ikke være dominerende.
3.16 Frittstående reklamesøyler for skiftende reklame tillates ikke. Frittstående plakatsøyler beregnet for lokale oppslag skal avpasses, og stå i forhold til omgivelsene og eventuell annen reklame i området. Plasseringen må ta hensyn til siktlinjer og fotgjengertrafikk.
3.2 Lysende og variabel reklame

Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes. Lyskasser kan likevel tillates i forretningsstrøk, bydelssentre og sentrale byområder, dersom utformingen er med lukket front og sider, slik at bare tekst og/eller symboler gir lys.

3.3 Skilt og reklame på bygninger og faste innretninger
3.31 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 100 cm. Fri høyde over grunnen/fortau skal være minst 250 cm. Framspringet må ikke være lenger ut enn at det er minst 50 cm fri horisontal avstand til fortauskant.
3.32 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Antallet kan økes for arealkrevende virksomheter og for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
3.33 Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver o.l.
3.34 Skilt og reklame på vinduer, herunder plakater, maling eller plastfolie omfattes av vedtekten, såfremt innretningene ikke er naturlig del av en skiftende vindusutstilling.
3.35 Markiser skal avpasses etter bygningens oppdeling, og skal ha samme bredde som vinduer og døråpninger. Utforming, farger og størrelse skal ikke være dominerende. Som hovedregel tillates ikke reklame på markiser. Etter en helhetsvurdering kan virksomhetens firmanavn/logo aksepteres. Markiser som vender mot offentlig sted skal ha fri høyde minst 220 cm over grunnen. Fremspringet må ikke være lenger ut fra veggliv enn 200 cm/150 cm i sentrumssonen, og slik at det er minst 50 cm fri horisontal avstand til fortauskant.
3.4 Bensinstasjoner og kiosker
3.41 Skiltvedtekten gjelder for bensinstasjoner og kiosker.
3.42 Pumper og annet utstyr skal ha moderat merking. På pumpetak eller gesims tillates ikke lysende reklamebord.
3.5 Diverse reklameinnretninger
3.51 Tversoverreklame (over gate, plass m.v.) og løsfotreklame, som flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt m.v. tillates ikke. Unntak kan gis for helt bestemte områder og/eller situasjoner.
3.52 Transparenter, seil, flaggstenger, flagg, vimpler, bannere, ballonger m.v. omfattes av vedtekten. For særlige, kortvarige tilfeller kan det etter søknad gis unntak fra vedtekten.
3.53 Arenareklame, som ikke orienteres inn mot selve området, omfattes av vedtekten.

4.0 Pålegg om fjerning og endring

4.1 Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre reklameinnretninger som er i strid med denne vedtekt. 

Vedtekten trer i kraft fra og med 1. april 1998.

(II 1998 102)

17. okt. 1967
Til § 117.

De vedtekter som hittil har vært gjeldende i henhold til bygningsloven av 1924 for de tidligere områder av henholdsvis Stavanger, Hetland og Madla bortfaller med unntak av vedtekt for Stavanger i henhold til §§ 57 pkt. 5, 94, 113 og 144. Disse vedtekter skal gjelde i hele kommunen så langt de passer. Dessuten gjelder fortsatt villaføresegner for Gausel, Hinna, Mariero og Stokka villastrøk i tidligere Hetland inntil og i den utstrekning reguleringsplan er vedtatt for de forskjellige deler av disse strøk.

(I 1967 s 1686)

7. juli Nr. 629.
Til § 117.

Stavanger kommunestyre har 18. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 5. mai 1986 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Rogaland har 7. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

Forskriften1 lyder:

Innenfor de områder som er vist på vedtektskart datert 20. juni 1984 sist korrigert 28. oktober 1985 kan arbeid eller tiltak som nevnt i §§ 84, og 93 ikke settes i verk uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Unntatt fra plankravet er anlegg som fremmes i medhold av godkjent plan etter vegloven av 21. juni 1963 § 12.

Samtykke gjelder også som unntak fra forbudet i § 17-2 første ledd.

§§ 7 annet og tredje ledd og 15 gjelder tilsvarende.

Det kan settes vilkår for samtykke.

1.Denne forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend.

(II 1989 195)