Vedtekter til bygningsloven for Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag

DatoFOR-0000-00-00-343
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-02-22-196
Endrer
Gjelder forSteinkjær kommune, Nord-Trøndelag
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Steinkjer

Kapitteloversikt:

Endret 23 okt 1987 nr. 849, 22 feb 1995 nr. 196.

3. mars 1983
Til § 7 nr. 2:

Bygningsrådet kan, når særlige grunner foreligger, gi dispensasjon fra følgende bestemmelser:

a)Bygningslovens §§ 63 nr. 3 første punktum, 67, 69, 70, nr. 2, 73, 75, 76, 80, 81, 82, 87 og 103 samt eventuelle vedtekter til disse bestemmelser.
b)Byggeforskriftenes kapittel 26:1, :2, kap. 31-33, kap. 34:1, :2 og :3, kap. 37-39, kap. 53 og kap 54. Før rådet gjør vedtak etter a) og b), skal naboer og gjenboere varsles på den måte som er nevnt i § 94 nr. 3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknaden åpenbart ikke berører naboer eller gjenboers interesser.

(II 1983 s 204)

12. feb. 1982 Nr. 367.
Til § 21 første ledd bokstav a
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Steinkjer kommune, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 6. desember 1979, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.
II.Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan. Vedtekten gjelder heller ikke for Steinkjer byområde, som ikke inngår i departementets godkjenning som jord-, skog- og naturområde. Byområdet er vist med svart skravur på oversiktskartet (illustrasjonskartet) i målestokk 1:100.000.
III.Vedtektsområdet er vist på vedlagte oversiktskart (illustrasjonskart) i målestokk 1:100.000, gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

Detaljert arealutnytting er vist på vedlagte soneplankart i målestokk 1:5.000, gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag:

1.Byggeområder:
a.Skarpnes, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 11. mai 1977,
b.Lysheim, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 11. mai 1977,
c.Kringla, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 28. september 1977,
d.Røysing, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 15. september 1976,
e.Hyllbrua, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 15. september 1976,
f.Sparbu/Mære, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 1. oktober 1980,
g.Veldemelen, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 11. mai 1977,
h.Kvam, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 23. november 1977 og
i.Øvre Ogndal, vedtatt av Steinkjer kommunestyre den 23. november 1978, målestokk 1:50.000.
2.Jord-, skog- og naturområder

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset til byggeområder nevnt under pkt. 1 ovenfor.

IV.Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1982 s 115)

1. mars 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.
23. okt. 1987 nr. 849.
Til § 63 nr. 3.

Eiendom må ikke deles på en slik måte at det ved delingen oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller vedtekt. Heller ikke må eiendom deles slik at det dannes tomter som etter bygningsrådets skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form. Bygningsrådet kan sette som vilkår for å gi delingstillatelse at eiendommer som har samme eier og som skal nyttes under ett, blir sammenføyd i grunnboka, jfr. lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4-3. Før tillatelse gis, skal bygningsrådet dessuten påse at det foreligger nødvendig samtykke til deling etter annen lovgivning, jfr. § 95 som gis tilsvarende anvendelse så langt den passer.

Vedtektene trer i kraft fra 15. november 1987.

(II 1987 s 436)

1. mars 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

3. mars 1983
Til § 67 første ledd punkt c:

Hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

(II 1983 s 204)

23. okt. 1987 nr. 849.
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknader om byggetillatelse skal det vises areal for tilfredsstillende oppholdssted i det fri, som f.eks. lekeplass for barn og avkjørsel samt parkering for biler, motorsykler og sykler. I den grad enkelte behov kan dekkes på naboeiendom må dette dokumenteres. Arealet og anleggene som blir bygd skal holdes forsvarlig vedlike.

1.Boligbebyggelse

Boligbebyggelse skal ha plass til minimum 1 garasjeplass pr. leilighet. Inntil garasjen blir bygget skal plassen være opparbeidet som oppstillingsplass. Enebolig med eller uten hybelleilighet og tomannsbolig, skal dessuten ha 1 oppstillingsplass for besøkende. For annen boligbebyggelse der parkering dekkes på fellesareal, skal det avsettes 1,5 plass pr. boligenhet. I spesielle tilfeller kan bygningsrådet tillate dekning på ned til 1,2 plass pr. boligenhet.

2.Næringsbygg

Bebyggelse til næringsformål skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter etter følgende fordeling:

a.For forretnings- og kontorareal er kravet en oppstillingsplass pr. 50 m² gulvflate (eg. BA=bruksareal).
b.For industri- og lagerbebyggelse er kravet en oppstillingsplass pr. (100) m² gulvflate (eg. BA=bruksareal).

For slik bebyggelse kommer nødvendig areal for av- og pålessing for vare- og lastebiler i tillegg.

3.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, kjøpesentra, idrettsanlegg m.v. samt andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som ligger innenfor Vegdirektoratets anbefalte normer i håndbok 019-1983-vegutforming, kap. 71 om parkeringsetterspørsel, jfr. tabell.
4.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler kan kreves etter antatt behov.
5.Ved bruksendring i h.h.t. § 93 gjøres bestemmelsene også gjeldende for bestående bebyggelse.

For parkeringsplasser ved spesielle anlegg gjengis fig. 71. fra Vegdirektoratets håndbok 019-1983. 

VirksomhetEnhetAntall bilplasser
pr. enhet
KirkerSitteplasser0,2  - 0,5  
Kino, teaterSitteplasser0,2  - 0,5
Ansatte0,15 - 0,3  
Restauranter (gjelderSitteplasser0,15 - 0,3
ikke kafeteriaAnsatte0,15 - 0,3
og gatekjøkken)  
HotellRom0,3  - 1,0
Ansatte0,2  - 0,6  
IdrettsanleggTilskuere0,2  - 0,5
Ansatte0,15 - 0,3  
SkolerAnsatte0,6  - 1,0
Elever over 18 år0,1  - 0,2  
SykehusSenger0,8

Vedtektene trer i kraft fra 15. november 1987.

(II 1987 s 436)

3. mars 1983
Til § 69 nr. 4:

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtekten trer i kraft 1. april 1983.

(II 1983 s 204)

23. okt. 1987 nr. 849.
Til § 76.

For boligbebyggelse med mer enn en leilighet skal det sikres en garasjeplass for hver leilighet. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasjen være innpasset i planen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen.

Vedtektene trer i kraft fra 15. november 1987.

(II 1987 s 436)

1. mars 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 569)

10. juli 1985 nr. 1469.
Til § 81 annet ledd.

Før det settes i gang byggearbeid på nybygg eller tilbygg for driftsbygninger i jord- eller skogbruk skal det sendes melding til bygningsrådet og nabovarsel etter § 94 nr. 3. Meldingen skal være vedlagt situasjonsplan og tegning og sendes bygningsrådet senest 3 uker før byggearbeidet settes i gang.

Vedtekten trer i kraft 1. august 1985.

(II 1985 s 494)

13. mars 1985 nr. 707.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og liknende bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare skje på grunnlag av reguleringsplan. Det samme gjelder fradeling av tomter til slikt formål.
2.Bygning som nevnt under pkt. 1 tillates ikke oppført nærmere vassdrag eller vann enn 50 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Den skal heller ikke plasseres nærmere riksveg enn 30 m eller annen offentlig veg enn 12,5 m målt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som er nevnt under pkt. 1 gjelder foruten bygningsloven kap. III, IV og § 65 første ledd og § 68 også §§ 63, 66, 70, 74, § 75 nr. 1, §§ 78, 87, 91, 92, 93,94, 95, 96, 97, 109 og kap. XV og XVI.
4.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Steinkjer kommune, stadfestet den 14. desember 1982.

(II 1985 s 220)

22. februar 1995 nr. 196.
Til § 93 første ledd:
g.oppsetting av skilt og reklame m.v. som nevnt i § 107, første ledd med vedtekt.

(II 1995 83)

23. okt. 1987 nr. 849.
Til § 103.

Bygningsrådet kan frita for plikt til innhegning etter loven. Rådet kan forby innhegning innen fellesområder og områder som hører til rekkehusbebyggelse samt innhegning rundt hytter/hyttetomter.

Vedtektene trer i kraft fra 15. november 1987.

(II 1987 s 436)

22. februar 1995 nr. 196
Til § 107:
1.Søknad

Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelse kreves ikke for mindre skilt, mindre reklameinnretninger o.l. som settes opp på byggverk eller innhegning. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom. («Mindre skilt» er ment som skilt med areal under 0,5 m² ).

2.Reklameinnretninger/områdehensyn
2.1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2. I åpent naturlandskap og kulturlandskap må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger i disse områdene må det ikke oppføres reklame som virker dominerende. I parker, rekreasjonsområder og strandområder, og i tilgrensende områder til disse, må reklameinnretninger bare unntaksvis forekomme.
2.3. Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4. I byens indre sone (jf. kommunedelplan) tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i bymiljøet.
2.5. I rene boligområder, herunder også langs vei eller bane som støter opp til eller går gjennom boligstrøk, må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6. På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7. Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder regulert til forretninger og industri. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3.Formingskriterier
3.1. Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tilatt og kan kreves endret. Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse som er tilpasset bygningen/bygningsmiljøet. Skilt og reklameinnretninger må ikke virke sjenerende ved sin plassering eller bruk av belysning.
3.2. Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3. Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolper eller gjerder.
3.4. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. Skilt og reklameinnretninger i form av lyskasser skal ikke benyttes. Lyskasser kan likevel tillates dersom de er utført med lukket front, slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst. Vekslende skilt (også kalt «variable») tillates ikke.
3.5. For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Bygningsrådet kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samles i en oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Virksomhet i lokaler med fasade langs fortau eller gate med egen inngang, kan ha egne skilt.
3.6. Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større areal enn 15 m².
3.7. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens fasadelengde, begrenset til 4 meter, eller en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.
3.8. Markiser skal avgrenses til vindusåpninger.
3.9. Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører.

For flyttbare reklameinnretninger som plakater og vippeskilt kreves ikke tillatelse etter pbl kap. XVI dersom reklameinnretningen er begrenset til et areal på 0,5 m². Slike innretninger må plasseres slik at de ikke er til hinder for gang- og sykkeltrafikk.

4.Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan bygningsrådet gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som er nevnt i første eller annet ledd, når den eller rådets skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra rådet.

(II 1995 83)

14. mai 1986 nr. 1184.
Til § 117.

I Steinkjer kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelser.

(II 1986 s 390)