Vedtekter til bygningsloven for Stokke kommune

DatoFOR-0000-00-00-345
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-07-07-862
Endrer
Gjelder forStokke kommune, Vestfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Stokke

Kapitteloversikt:

Endret 10. oktober 1988 nr. 858, 7. juli 1989 nr. 862.

25. juli 1984 nr. 1487.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Stokke kommune, vedtatt av Stokke kommunestyre den 1. juni 1981, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.

II. Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan.

III. Vedtektområdet er vist på kart i målestokk 1:5.000 og 1:20.000, datert oktober 1979 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

Arealbruken er slik:

1.Byggeområder.
A.Boligområder
1.Vear I
2.Vear II
3.Roberg - Vearåsen
4.Brua - Råstad Storåsen
5.Vadumåsen
6.Solnesområdet
7.Storevahr
8.Hvålsåsen
10.Holtet
11.Østre Holtet
12.Skåum I
13.Skåum II
14.Døvle
B.Industriområder
1.Vear
2.Solnes
3.Stokke
5.Gryte (Vennerød)
6.Lillevahr
C.Områder for offentlig bebyggelse, forretningsområder etc.
1.Stokke sentralidrettsanlegg
2.Stokke sentrum
3.Vear
D.Hytteområder
1.Sjuestok
2.Brunstad
3.Storevahr
4.Ravnøy
5.Bogen
6.Buar
7.Kullerød
2.Jord-, skog- og naturområder

Disse omfatter de ubebygde arealer i kommunen som ikke er avgrenset for formål nevnt under pkt. 1.

IV. Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI. Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1984 s 392)

25. juli 1984 nr. 1488.
Til § 21 første ledd bokstav b.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Stokke kommune, vedtatt av Stokke kommunestyre 1. juni 1981, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II.

II. Følgende planlagte byggeområder omfattes av vedtekten:

A.Boligområder.
4.Brua - Råstad - Storåsen, vist på kart M-16, M=1:5.000
5.Vadumåsen, vist på kart M-16, M=1:5.000
13.Skåum II, vist på kart K-17, M=1:5.000
B.Industriområde.
5.Gryte (Vennerød), vist på kart K-16, M=1:5.000

Kartene er datert oktober 1979 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

III. I de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV. Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke over ti år.

(II 1984 s 1488)

30. juni 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 967)

30. juni 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adgang og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 968)

30. juni 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

(I 1966 s 968)

30. juni 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndiges uttalelse tilsier det.

(I 1966 s 969)

19. okt. 1970
Til § 69 nr. 3.
1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområdene med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområder med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt bør ikke være mer enn 400 m. Feltet bør være 6-7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det bør ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn bør anlegges for minst hver 200 boliger. Den bør ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opp til 2 mål. Plassen bør være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter eller mer.
5.Sandlekeplass for småbarn bør anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den bør være opptil 100 m² med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1-5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

De kommunale myndigheter kan bestemme at barnehager, lekeplasser m.v. skal anlegges selv om boligkonsentrasjonene er mindre enn angitt under de enkelte punkter i denne vedtekt.

(I 1970 s 1377)

10. oktober 1988 nr. 858
Til § 69 nr. 4:

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg.

Beløpet settes til kr. 50.000,- pr. manglende parkeringsplass.

Beløpet indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen med første gangs regulering 1. januar 1990 og deretter hvert påfølgende år.

(II 1988 s 479)

30. juni 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 969)

30. juni 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65, dessuten § 92 og 94.

(I 1966 s 969)

17. juli 1975
Til § 82.
1.I Stokke kommune er det ikke tillatt å fradele tomt for eller oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, båthus, garasjer o.l. Det samme gjelder tilbygg, påbygg og ombygging.

Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet, etter at friluftsnemnda har uttalt seg, gi dispensasjon.

2.Unntatt fra forbudet er områder avsatt til fritidsbebyggelse i kommunens generalplan.

For avsatte hytteområder som ligger utenfor strandområdet, fastsatt i medhold av lov av 10. desember 1971 om planlegging i strandområder og fjellområder § 2 nr. 2, kan fradeling av tomt eller oppføring av bygninger som nevnt i pkt. 1 bare skje etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. Etter at friluftsnemda har uttalt seg, kan bygningsrådet gjøre unntak fra kravet om disposisjonsplan i allerede eksisterende hytteområder eller for allerede skylddelt tomt.

3.For bygninger som nevnt i denne vedtekt skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 62, 63, 66, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 87, 88, 89, 90, 91, 93, 94, 96 og 109 og kap. XV og XVI.

(II 1975 s 279)

14. okt. 1981
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd del av eiendom holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak for områder utenfor tettbygd strøk. Bygningsrådet kan forby lagring på eller annen bruk av ubebygd del av eiendommen, dersom det etter rådets skjønn vil være til ulempe for andre.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1981 s 793)

28. april 1986 nr. 1176.
Til § 117.

I Stokke kommune kan det i 3 år fra ikrafttredelsen av lov av 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningsloven ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet, før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling og mindre byggearbeider etter bygningslovens § 86 A, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 387)

7. juli 1989 nr. 862.
Til § 117.

Stokke kommunestyre har 28. april 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 28. april 1986 nr. 1176 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Vestfold har 7. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 263)