Vedtekter til bygningsloven for Svelvik kommune

DatoFOR-0000-00-00-359
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1984-05-03-983
Endrer
Gjelder forSvelvik kommune, Vestfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Svelvik

Kapitteloversikt:

3. mai 1984 nr. 983.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Svelvik kommune, vedatt av Svelvik kommunestyre den 4. og 24. februar 1982, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet. Vedtekten gjelder for arealer i Svelvik kommune som ifølge generalplanen skal utnyttes som jord-, skog- og naturområder, og som er beskrevet under pkt. II nedenfor.

II. De områder som omfattes av vedtekten ligger innenfor en ytre avgrensning som dannes av kommunegrensen, og avgrenses mot byggeområder slik det er vist på kart i målestokk 1:10.000 og 1:20.000, datert mars 1977. Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning.

III. Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V. Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1984 s 269)

19. juli 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1080)

19. juli 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1080)

19. juli 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, førsete ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utførigen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1080)

19. juli 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1080)

4. august 1977
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk gjelder bygningsloven med forskrifter og vedtekter i hele kommunen, herunder også bestemmelsene i § 81 første ledd.

(II 1977 s 314)

12. april 1977
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det ikke tillatt i Svelvik kommune å fradele tomt for eller oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er berenget på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, naust o.l. Enkelttomt i allerede eksisterede hytteområde kan, når særlige grunner foreligger, etter bygningsrådets skjønn, tillates fradelt og bebygget med hytte.
2.Bygninger som er nevnt i nr. 1 kan i områder hvor det foreligger generalplan med stadfestede vedtekter, bare oppføres etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
3.for bygninger som er nevnt under nr. 1 skal bygningsloven med vedtekter og forskrifter gjelde i sin helhet. Når særlige grunner taler for det, kan bygningsrådet gjøre de unntak av bygningsmessig art som det finner forsvarlig.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(II 1977 s 148)

15. nov. 1978
Til § 93, 3. og 4. ledd.
1.For bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendom kan følgende arbeider utføres uten at det på forhånd er innhentet byggetillatelse:
a.Oppføring av frittliggende bygning med inntil 10 m² grunnflate og mønehøyde inntil 2,5 m.
b.Oppføring av forstøtningsmur med inntil 1 m høyde og innhegning mot veg i regulerte områder hvor eiendomsgrensa er i samsvar med reguleringsplanen.
2.Bygning nevnt under nr. 1 a tillates ikke nyttet til beboelse, næringsdrift, garasjer og naust.
3.Bygningslovens bestemmelser forøvrig vil fortsatt gjelde for arbeidene nevnt under nr. 1.
4.Fritak for innhenting av byggetillatelse for arbeidene nevnt under nr. 1 gjelder ikke for hyttebebyggelse.