Vedtekter til bygningsloven for Bodø kommune.

DatoFOR-0000-00-00-36
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2009-02-12-274 fra 12.03.2009
Endrer
Gjelder forBodø kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Bodø

Kapitteloversikt:

Endret ved forskrifter 20 sep 1993 nr. 975, 12 feb 2009 nr. 274 (i kraft 12 mars 2009 ).

28. jan. 1980
Til § 10 nr. 1.

Bygningsrådet skal ha 13 medlemmer med varameldemmer som velges av kommunestyret.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 44)

22. april 1982
Til § 27 nr. 2.

Kommer det utkast til reguleringsplan fra grunneiere eller andre interesserte, skal eventuelle grunneiere innen det område planen omfatter og som ikke er forslagsstillere gis anledning til å uttale seg. Bygningsrådet skal snarest mulig behandle utkastet og ta standpunkt til det.

Dersom bygningsrådet forkaster forslaget, skal søkeren gjøres kjent med at han kan kreve saken brakt inn for kommunestyret. Før slik sak legges frem for kommunestyret, skal den først legges ut til offentlig ettersyn av bygningsrådet.

(II 1982 s 232)

24. juni 1974
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgifter på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen ovedra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum, gjelder tilsvarende.

(II 1974 s 148)

22. sept. 1969
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1969 s 1107)

20. sep. 1993
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anlegget må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friområder.

Planer og byggetillatelser skal angi tidsfrister for opparbeidelse og ferdigstillelse av fellesarealene.

Bygningsrådet kan kreve at anleggene tegnes inn på eget kartbilag til saken.

Arealene og anleggene skal opparbeides og ferdigstilles innenfor de frister som er satt. De skal holdes forsvarlig vedlike av eier eller fester.

1.Krav til leke- og oppholdsareal

Til hver leilighet skal det sikres minst 35 m² leke- og oppholdsareal fordelt på lekeplass ved inngang, nærleke- plass og grendelekeplass. Areal brattere enn 1:5 og areal som ikke er tilgjengelig store deler av dagen skal som regel ikke regnes med. Det samme gjelder for areal som er belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek.

I området hvor bebyggelsen ikke føres opp samlet, men hvor utbyggingen skal skje over tid, avgjør bygningsrådet når lekeplassene skal ferdigstilles. 

Lekeplass i inngangssonen

Det skal anlegges lekeplass for mindre barn på fellesarealer for bolighus eller grupper av hus som inneholder 3 leiligheter eller flere. Avstanden til inngang skal være mindre enn 50 m. For middels tett eller åpen bebyggelse kan avstanden økes til 100 m, dersom det er direkte øyekontakt mellom bolig og lekeplass.

Hver plass bør være på minst 150 m² og skal betjene maksimum 15 leiligheter. For boliggrupper med 5 leiligheter eller færre, kan størrelsen reduseres til 50 m². 

Nærlekeplass

Det skal være minst 15 m² areal pr. leilighet. Lekeplassen skal ligge nærmere inngang enn 150 m og bør være minst 1,5 da. Den skal betjene maksimum 100 leiligheter.

Arealet kan deles på mindre enheter, men ikke mindre enn 0,5 da. For mindre boligfelt kan nærlekeplassen og lekeplassen ved inngang slåes sammen til en enhet, minst 1 da. stor og med gangavstand inntil 100 m fra inngang. 

Grendelekeplass

Det skal være minst 10 m² areal pr. leilighet. Plassen skal ligge nærmere inngang enn 500 m og skal være minst 5 da. Den skal betjene maksimum 500 leiligheter. Arealet kan deles opp i mindre enheter, men ikke mindre enn 2.5 da.

I middels tett og åpen bebyggelse kan avstanden til inngang økes til 1000 m. Likeså kan skolegård eller annet offentlig areal godkjennes som grendelekeplass, dersom det kan godtgjøres at plassen eller arealet skal holdes åpen for fri lek.

Nærlekeplass og grendelekeplass kan slåes sammen til en enhet, minst 5 da stor, når hele området ikke omfatter mere enn 150 boliger.

Plassen skal lokaliseres i forhold til boligbebyggelsen slik at ballspill ikke medfører vesentlig sjenanse for beboerne.

(II 1993 683)

12. februar 2009 nr. 274
Til § 69 nr. 3, 4 og 5.

Forskrift om parkeringsvedtekter, Bodø kommune, Nordland 

Vedtekten er bindende for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og skal anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg, ombygging eller bruksendring. 

1. Soneinndeling

Sone A: Bykjernen. Følger den til enhver tid gjeldende bykjernen i kommunedelplan for sentrum, (sone 1).

Sone B: Boligområder og næringsområder med god kollektivdekning innen kommunedelplan for sentrum.

Soneinndeling A og B følger den til enhver tid gjeldene Kommunedelplan for sentrum med unntak av næringsområder med dårlig kollektivdekning.

Sone C: Resten av kommunen. 

2. Parkeringskrav

I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med følgende krav gitt i tabellen «Krav til antall parkeringsplasser», og i samsvar med den soneavgrensing som er gitt under punkt 1 og vist på plankart under punkt 7. 

Tabell over krav til antall parkeringsplasser

Sone A
Bykjerne (absoluttkrav)
Sone B
Sentrumspl. (minstekrav)
Sone C
Øvrige komm. (minstekrav)
VirksomhetEnhetBilSykkelBilSykkelBilSykkel
Boligparkering i fellesanleggPr. boenhet121,521,52
Boligparkering individuelle plasserPr. boenhet122222
HybelPr. hybel0,310,310,51
Fritidsbygg/hytterPr. boenhet----1,52
Næringsparkering
Kontor100 m² BRA121-1,5222
Forretning/ Dagligvare100 m² BRA112-4121
Kjøpesenter100 m² BRA112-3121
Industri/Verksted Lager/Engros100 m² BRA0,50,50,5- 10,510,5
Mosjonslokaler100 m² BRA122-4222
Restaurant/Pub100 m² BRA122-4222
HotellGjesterom0,30,20,40,20,60,2
GatekjøkkenÅrsverk0,511110,5
SmåbåthavnBåtplass0,110,30,50,50,2
BensinstasjonÅrsverk0,511110,5
Annen parkering
SykehusSeng0,30,20,30,20,50,1
Sykehjem/pleiehjemSeng0,20,20,20,20,40,1
Barnehage/BarneparkÅrsverk0,511110,5
Skoler (grunn/ videregående)Elev Årsverk0,50,5 10,50,5 10,50,5 0,5
Høyskole/UniversitetStudent Årsverk0,03 0,50,1 10,04 0,50,1 10,05 0,50,1 1
IdrettsanleggPerson-0,20,20,20,20,2
Kino/teater/kirke/ForsamlingslokalerSitteplass0,10,20,20,20,30,2
 

Generelle krav

A:Av samlet antall parkeringsplasser, skal minst 5 % være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedatkomst.

Minimumsmål for denne typen biloppstillingsplasser skal være bredde 4,5 m og lengde 6,0 m, og for langsgående plasser bredde 4,0 m og lengde 6,5 m.

B:Der annet ikke er bestemt i annen arealplan er arealkravet pr. biloppstillingsplass ved parkering
1.På bakkeplan minimum 18 kvm.
2.I parkeringsanlegg minimum 25 kvm

Ved utforming av parkeringsplassene skal Statens Vegvesens håndbok 017 legges til grunn.

C:Der annet ikke er bestemt i annen arealplan er arealkravet pr. sykkeloppstillingsplass
1.Med vinkelrett parkering med avstand 0,7 m og total dybde på 3,75 m inkl. manøvrering.
2.Med skrå parkering med avstand 0,5 m og total dybde 2,4 m.
3.Nærmeste sykkelparkering skal maksimalt være 25 meter fra hovedinngang.
4.Sykkelstativ må estetisk tilpasses den øvrige gatemøblering og tilgjengelig areal og skal være låsbare. Jf. Statens Vegvesens Sykkelhåndbok «Utforming av sykkelanlegg».
D:For nærings- og annen virksomhet skal parkeringsplassene etableres på samme eiendom som aktuelle bygning eller på felles areal (fellesanlegg) innenfor en avstand på maksimum 250 m fra egen bygning, forutsatt at tinglyst rett foreligger.

For boligbygg er maksimal avstand 125 m.

Avstanden måles fra inn-/utgang P-anlegg til inn-/utgang omsøkt bygning.

E:Absolutt krav vil si at det ett ufravikelig krav og at det ikke er rom for lavere eller høyere dekning.
F:Ved beregning av krav om antall parkeringsplasser skal beregningsresultatene alltid rundes oppover til nærmeste hele plass. 

Bolig og fritidsparkering

A:I kravet til boligparkering i sone B og C skal 80 % av parkeringsplassene være til beboernes egen parkering, mens 20 % er gjesteparkering.
B:I sone A foretas gjesteparkering på offentlige parkeringsplasser for inntil 20 % av parkeringsplassene.
C:Boligprosjekt i sone A med over 2 boenheter skal alle parkeringsplassene legges i parkeringsanlegg eller under bygg.
D:Boligprosjekt med over 4 boenheter innenfor område for kommunedelplaner for Bodø sentrum, Rønvik/Saltvern og Bodøsjøen skal 70 % av parkeringsplassene legges i parkeringsanlegg eller under bygg.
E:Det skal avsettes plass til minst 1 garasje (minimums bredde 3,0 m) pr. boenhet i sone B og C.
F:Boliger med livsløpsstandard skal ha følgende parkeringsdekning:
1.Individuelle parkeringsplasser skal ha minimumsbredde på 4,5 m
2.Ved parkering i fellesanlegg skal 1 parkeringsplass pr. 10 livsløpsboenheter ha en minimums bredde på 4,5 m.
G:Hybel forstås som et enkelt rom som benyttes som oppholdsrom/soverom. Andre romfunksjoner som toalett, bad mv. deles med hovedleiligheten som hybelen er en del av.

Hybelgruppe er en gruppe private enheter som hver for seg ikke dekker alle nødvendige bofunksjoner, og som derfor ligger inntil eller omkring et areal beboerne i gruppa disponerer felles.

Fellesareal betegner det tilleggsarealet en hybelgruppe disponerer, f.eks. et kjøkken.

Fellesarealet kan bestå av ett eller flere rom. Sanitærrom kan være ett av fellesrommene, der de enkelte private enheter ikke har hvert sitt bad.

Ved nybygg eller bruksendring der det etableres hybelgruppe utløses krav til parkering slik dette fremkommer av tabellen ovenfor. Bruksendring av boenhet til hybelgruppe eller etablering av ny boenhet er søknadspliktig etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

Etablering av hybel som definert i 1. avsnitt utløser normalt ikke krav til parkering.

Etablering av boenhet utløser krav om parkering som for boligparkering. 

Næringsparkering

A:I tillegg til antall parkeringsplasser skal enhver virksomhet ha tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Behovet kan variere for ulike virksomheter.
B:Ved kontor, forretning/dagligvare og kjøpesenter skal det etableres egne plasser for el-biler der det er mulighet for lading av batterier, (for eksempel basert på myntautomater osv.).
C:For forretning/dagligvarer, kjøpesenter, kontor, mosjonslokaler, restauranter/pub og industri/verksted/lager/engros er det satt opp et minimums- og ett maksimumskrav i sone B.
D:Med mosjonslokaler menes lokaler for treningstilbud i selvstendige lokaler, oftest basert på kommersiell drift. Gjelder ikke gymsaler.
E:For bensinstasjoner som også foretar salg av dagligvarer, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes om kravet til forretnings/dagligvarer skal gjelde.
F:Der det er angitt årsverk beregnes det etter antall samtidig tilstedeværende ansatte.
G:Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i en kategori, skal den kategori som ligner mest med henblikk på transportgenerering og drift benyttes.
H:Innenfor område for kommunedelplaner for Bodø sentrum, Rønvik/Saltvern og Bodøsjøen skal 70 % av parkeringsplassene legges i parkeringsanlegg eller under bygg. 

Annen parkering

A:I tillegg til antall parkeringsplasser skal enhver virksomhet ha tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Behovet kan variere for ulike virksomheter.
B:Ved skoler, høyskoler/universitet skal både ansatte og studenter inngå i kravet.
C:Ved barnehager/parker/skoler skal det tas hensyn til bringe- og henteproblematikken. Det skal utarbeides egen plan for hvordan dette skal løses.
D:Idrettsanlegg baseres på antall samtidig tilstedeværende personer (tilskuere). For større stadionanlegg skal det utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterer tilfredsstillende parkeringsløsning. Her kan vedtekten fravikes. Det må forutsettes at publikumstopper betjenes i størst mulig grad av kollektivtilbud.
E:Der det er angitt årsverk beregnes det etter antall samtidig tilstedeværende ansatte.
F:Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i en kategori, skal den kategori som ligner mest med henblikk på transportgenerering og drift benyttes.
G:Det skal etableres egne plasser for el-biler der det er mulighet for lading av batterier, (for eksempel basert på myntautomater osv.). 
3. Parkeringsplan

Bestemmelse:

Det skal utarbeides parkeringsplan for alle byggesaker eller tiltak som utløser krav til parkering, slik plan skal følge som søknadsdokumentasjon.

Parkeringsplanen skal bestå av et detaljert kart og/eller plantegning(-er) som viser hvor parkeringsplassene er lokalisert med spesifikasjon for de ulike brukskategoriene. Det skal redegjøres for planlagt sambruk. Planen skal vise hvordan parkeringskravene er oppfylt, og beskrive og begrunne eventuelle avvik. 

Unntak:

Krav om parkeringsplan kan frafalles i saker med mindre ombygginger og utvidelser, ved tvil fastsetter bygningssjefen om saken faller inn under unntaksbestemmelsen. 

Retningslinje:

Krav om egen parkeringsplan kreves i prosjekter der situasjonsplanen ikke viser løsning på bakkeplan. Det vil gjelde innenfor KDP Bodø sentrum, KDP Rønvik/Saltvern og i områder der reguleringsbestemmelser krever parkering i flere plan under bakken eller bygning.

Denne skal redegjøre for parkering av biler, el-biler, motorsykler, sykler og annet for bebyggelsenes behov, lokalisering av parkeringsplassene, bruksordninger og eventuelle stedlige forhold som har betydning for den valgte løsningen. 

4. Frikjøp

I sone A kan tiltakshaver etter søknad kjøpe seg helt eller delvis fri fra de krav til antall parkeringsplasser som fremgår av vedtekten ved å innbetale et beløp per manglende plass. Bystyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp skal brukes til bygging av parkeringsanlegg.

Det åpnes også for at opp til 50 % av kravet til sykkelparkering kan frikjøpes for gruppen «annen parkering» (m.a.o. ikke for boliger og næringsparkering). 

5. Nedbygging av eksisterende parkeringsplasser

Der nybygg medfører at eksisterende parkeringsplasser nedbygges kan bygningssjefen kreve at disse skal beregnes inn i parkeringsdekningskravet i tillegg til de krav nybygget utløser. Bygningssjefen kan avgjøre om de eksisterende parkeringsplassene skal erstattes fullt ut eller etter et skjønnsmessig forholdstall. 

6. Vilkår ved anmodning om brukstillatelse

Krav om parkeringsdekning og opparbeidelse av disse skal være innfridd før det gis brukstillatelse, disse skal være ferdige med fast dekke og kantstein før det kan gis ferdigattest i områder der reguleringsplan gjennom bestemmelser og utbyggingsavtale krever dette.

Midlertidig brukstillatelse skal ikke gis før følgende forhold er sikret:

1.Parkeringsplasser som vedtektene krever i tråd med parkeringsplan skal være opparbeidet på tomten og være ferdig bygget.
2.Avtaler om parkeringsrett på andre eiendommer skal være tinglyst og fremlagt.
3.Ved bruk av frikjøp skal frikjøpsbeløpet være innbetalt til kommunen. 

Unntak:

Bygningssjefen kan i vinterhalvåret fastsette tidsfrist for at parkeringsplasser ferdigstilles med fast dekke, kantstein, permanent skilting og isåing og beplanting mv. påfølgende sommer og ikke senere enn 1. august. 

7. Plankart for soneinndeling

Byen er inndelt i 3 soner hvor sone A og B følger den til enhver tid gjeldende Kommunedelplan for sentrum med unntak av næringsområder med dårlig kollektivdekning. 

8. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft ved kunngjøring.

Fra samme tid oppheves det som gjelder parkering i vedtekt 20. september 1993 nr. 975 etter plan- og bygningsloven § 69 nr. 3 punkt 2.

(II 2009 hefte 2)

20. sep. 1993
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være innpasset på situasjonsplanen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen.

(II 1993 685)

20. sep. 1993
Til § 78 nr. 1

I bolig- og forretningsstrøk hvor stadfestet reguleringsplan ikke foreligger, må det ikke føres opp bedrifter og anlegg eller drives virksomhet som etter bygningsrådets skjønn vil medføre særlig brannfare eller være til vesentlig ulempe. Opplag og lager kan forbys i boligstrøk.

I industristrøk kan boligbygg ikke føres opp. Heller ikke kan boliger innredes i bygning som nyttes til industri. Fra denne bestemmelse kan bygningsrådet i særlige tilfelle gjøre unntak.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlige eller særlig generende art blir lagt innenfor kommunenes område eller del av dette.

(II 1993 685)

21. sept. 1971
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i kap. III og IV og i § 65 også §§ 87 pkt. 2 a, 93 a og 94 pkt. 1.

(I 1971 s 1262)

1. des. 1981
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan i områder som er avsatt til dette i den godkjente generalplan bare skje etter stadfestet reguleringsplan, eller etter disposisjonsplan behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. Det samme gjelde der det er gitt unntak fra stadfestet generalplanvedtekt etter bygningslovens § 21 for 2 eller flere hytter.
2.For bygninger som nevnt skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 første ledd og § 68, også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 89, 91, 93, 94 og kap. XV og XVI.
3.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.
4.Bygningsrådet kan når særlige grunner foreligger gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.

(II 1981 s 875)

23. nov. 1981
Til § 84.

Kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank- og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, tribuner, idrettsanlegg og andre varige konstruksjoner og anlegg må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 4 meter. Bygningsrådet kan fastsette en annen avstand. Ellers gjelder lovens og vedtektenes bestemmelser. Bygningsrådet kan gjøre unntak herfra.

(II 1981 s 842)

23. nov. 1981
Til § 85.

For midlertidige konstruksjoner eller anlegg skal gjelde foruten reglene i kap. III og IV også §§ 87, 93 og 94.

Oppstilling av campingvogner, også for kortere tid enn 3 måneder, er bare tillatt på områder som er godkjent for formålet av bygningsrådet. Godkjenning kan bare gis når oppstilling av campingvogner etter bygningsrådets skjønn ikke vil være til ulempe for omgivelsene og heller ikke skjemme området i vesentlig grad. Bygningsrådet kan sette vilkår for godkjenningen og også gjøre den tidsbegrenset.

Godkjenning kan når som helst trekkes tilbake.

Denne vedtekten gjelder ikke oppstilling av en enkelkt campingvogn.

(II 1981 s 842)

20. sep. 1993
Til § 92 tredje ledd:

Ved endring av bestående bygning og ved oppussing av fasade gjelder § 74 nr. 2 tilsvarende. For bygning som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares, kan bygningsrådet krevet at det tas hensyn til disse verdier ved ovennevnte arbeider. Med sikte på bevaring av husets karakter skal bygningsrådet kreve at husets takform, fasader, vinduer, dører, materialbruk og farger opprettholdes.

(II 1993 685)

20. sep. 1993
Til § 93 første ledd.

Oppsetting og endring av skilt og reklame o.l. som nevnt i § 107 første ledd.

(II 1993 686)

20. sep. 1993
Til § 93 tredje ledd:

Tillatelse må også innhentes før ubebygd areal brukes til lagervirksomhet. Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før bygning og skur helt eller delvis blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn innretningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent. Tilsvarende gjelder for lagervirksomhet på ubebygd areal.

(II 1993 686)

20. sep. 1993
Til § 97 tedje ledd.

Hører arbeidet under annen offentlig myndighet, kan bygningsrådet bestemme at tilsynet overføres til vedkommende myndighet. I så fall kan bygningsrådet også bestemme at godkjenning av konstruksjonstegninger med tilhørende beregning overlates vedkommende myndighet.

(II 1993 686)

20. nov. 1993
Til § 107 førsteledd.

Lysreklame, takreklame, gavlreklame, uthengsskilt, automater, reklame på støttemur eller innhegning, samt frittstående reklameskilt eller lignende innretning må ikke oppsettes uten at bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

I boligstrøk er takreklame, lysreklame og større reklamearrangement ikke tillatt. Mindre reklamer på forretninger som tjener strøket kan tillates. Reklamer som sjenerer boliger kan forbys.

Forhåndstillatelse etter første ledd kreves ikke for skilt flatt påbygg og mindre reklame direkte på vegg, samt for lykt eller reklameflagg.

(II 1993 686)