Vedtekter til bygningsloven for Sømna kommune

DatoFOR-0000-00-00-362
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1980-10-07
Endrer
Gjelder forSømna kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Sømna

Kapitteloversikt:

8. des. 1978
Til § 1 i lov 21. des. 1956

Av tidligere Sømna kommuneområde Hongsetbygda, øst for Ursfjorden, som ifølge Stortingets vedtak 31. mai 1976 er unntatt ved gjenopprettelsen av Sømna som egen kommune, blir følgende eiendommer med virkning fra 1. januar 1979 overført fra Brønnøy til Sømna kommune i Nordland fylke:

Olderbakken gnr. 1, Smedvik gnr. 2, Seljemark gnr. 15 og Tømmeråsvik gnr. 16.

Etter dette blir grensen mellom Brønnøy og den fraskilte Sømna kommune i Ursfjordområdet fastsatt slik:

Grensen kommer fra sørvest midtfjords inn Ursfjorden hvor den bøyer av i østlig retning og går i land ved den sørvestre ende av eiendommen Olderbakken i Sømna kommune (tidligere gnr. 1 i Brønnøy kommune). Grensen følger nå etter sør- østgrensen for nevnte eiendom, først i østlig, deretter i nordøstlig hovedretning til eiendomsgrensen mellom Smedvik i Sømna (tidligere gnr. 2 i Brønnøy) og Graven store, gnr. 3 i Brønnøy, som den følger først i østlig, deretter i nordøstlig og nordlig hovedretning til sjøen ved Gravfjordens sørside.

Grensen går herfra i nord- og østlig retning gjennom Gravfjorden og går i land på en liten odde på nordsiden av fjorden. Herfra følger den eiendomsgrensen mellom Hongset, gnr. 14 i Brønnøy og Seljemarken i Sømna (tidliger gnr. 15 i Brønnøy) i nordvestlig retning. Videre følger den eiendomsgrensen mellom Krommen gnr. 17 i Brønnøy og Seljemarken i Sømna i vest-nordvestlig retning til den påtreffer eiendomsgrensen mellom Krommen i Brønnøy og Tømmeråsvik i Sømna (tidligere gnr. 16 i Brønnøy) som den følger i nordlig hovedretning til Ursfjorden.

Herfra går grensen i nordlig og nordøstlig hovedretning gjennom Ursfjorden og store Remman til den påtreffer eiendomsgrensen mellom Navan gnr. 128 bnr. 15 i Brønnøy og Storvik gnr. 19 bnr. 2 i Sømna.

Der hvor grensen går i sjøen, utenom privat eiendom, skal den gå i samsvar med de regler som vassdragsloven angir for grenser i ferskvann.

(II 1978 s 583)

19. des. 1978
Til § 49 nr. 1.

Ved fordeling av refusjonbeløp for veg, vann og kloakk skal en halvpart av utgiftene fordeles i forhold til eiendommenes grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommenes tillatte utnytting (brutto golvareal).

(II 1978 s 712)

7. okt. 1980
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiedom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(II 1980 s 780)

19. des. 1978
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.opparbeidet og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidet i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utførelsen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet i full bredde etter første ledd a.

(II 1978 s 712)

7. okt. 1980
Til § 69 nr. 3.
1.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69, nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.
2.På egen tomt, eller på fellesareal som bygningsrådet kan godta skal det sikres areal for følgende antall biloppstillingsplasser:
a.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. boenhet, pluss 0,25 bil pr. boenhet for besøkende. Hybelleilighet regnes som boenhet. For hybler kreves tilsvarende for hver annen hybel.
b.Forretningsbebyggelse, kontorer o.l. skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 50 m² brutto golvflate i bebyggelsen. I tillegg kommer nødvendig lasteareal for vare- og lastebiler etter bygningsrådets skjønn.
c.Industri-, verksted- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² brutto golvflate i bebyggelsen.

Bilverksted og servicestasjon skal ha oppstillingsplass for 3 biler pr. 100 m².

For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2 b.

d.Hoteller skal ha oppstillingsplass for 2/3 biler pr. rom.
e.Restauranter, kafeer o.l. spise- og skjenkesteder skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 15 sitteplasser.
f.Skoler skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. lærer.
g.Sjukeheim skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. sengeplass.
h.Forsamlingslokaler, herunder bl.a. kirker, bedehus, ungdomshus, teatre og kino skal ha oppstillingsplasser etter bygningsrådets skjønn. Antall biloppstillingsplasser skal fastsettes til minst 1 biloppstillingsplass pr. 30 sitteplasser, og høyst 1 biloppstillingsplass pr. 10 sitteplasser.
i.Andre bygninger og anlegg skal ha oppstillingsplasser for biler etter bygningsrådets skjønn.
3.For tilbygg, påbygg og underbygg gjelder kravet i punkt 2 for de deler av bygningen som arbeidet omfatter.

Hovedombygging eller delvis ombygging krever ikke at det etter punkt 2 sikres areal for nye biloppstillingsplasser i tillegg til det areal som tidligere måtte være sikret til dette formål, dersom bygningen etter ombyggingsarbeidet i sin helhet fortsatt skal nyttes til samme formål som tidligere.

Skal bygningen, eller en del av bygningen, etter hovedombygging eller delvis ombygging nyttes til annet formål enn tidligere, må det sikres areal for nye biloppstillingsplasser dersom det nye bruksformål etter punkt 2 nødvendiggjør flere biloppstillingsplasser enn det tidligere bruksformål. Antallet nye biloppstillingsplasser skal settes til en størrelse lik differansen mellom det antall plasser som etter punkt 2 kreves etter det nye bruksformål for den del av bygningen som skal brukes til nytt formål etter ombygging, og det antall plasser som etter punkt 2 kreves etter tidligere bruksformål for samme del av bygningen.

(II 1980 s 780)

7. okt. 1980
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av offentlige parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke staser som skal gjelde i slike tilfelle. Det bestemte beløp skal være innbetalt før byggearbeidet tar til. I særlige tilfelle kan bygningsrådet godkjenne at innbetaling skjer på et senere tidspunkt mot at det stilles betryggende sikkerhet.

(II 1980 s 780)

7. okt. 1980
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommen.

(II 1980 s 780)

19. des. 1978
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1978 s 712)

11. aug. 1980
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje etter stadfestet reguleringsplan eller etter disposisjonplan behandlet av bygningsråd og godkjent av fyulkesmannen.
2.I kommunen tillates ikke bygning som er nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomavstand eller nærmere veg åpen for allmenn ferdsel enn 30 m, målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som nevnt i nr. 1 gjelder bygningslovens bestemmelser i kap. III, IV, XV, XVI og §§ 63, 65, 66, 68, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 79, 89, 90, 91, 93, 94, 95, 96, 99, 100, 109, 110, 111, 113, 114, 115 og 116.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.

(II 1980 s 647)

7. okt. 1980
Til § 93. 3. ledd.

Reglene i § 93, 1. ledd, gjelder ikke for bygning som føres oppp i tilknytnintg til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som

a.ikke har større grunnflate enn 10 m²,
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 m,
c.ikke skal nyttes til beboelse, næringsdrift, garasje eller naust.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1980 s 780)