Vedtekter til bygningsloven for Sør-Odal kommune

DatoFOR-0000-00-00-366
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-06-30-604
Endrer
Gjelder forSør-Odal kommune, Hedmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Sør-Odal

Kapitteloversikt:

Endret 30. september 1986 nr. 1954, 30. juni 1989 nr. 604.

15. april 1982 Nr. 718.
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Sør-Odal kommune, vedtatt av Sør-Odal kommunestyre 6. juli 1978 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet den 15. april 1982.
II.Generalplanvedtekten gjelder for hele Sør-Odal kommune med unntak av følgende områder:

Soneplan Skarnes/Korsmo

Soneplan Disenå

Soneplan Sander

Soneplan Slåstad

Soneplan Snikerud

Soneplan Galterud

Soneplan Ulleren

Soneplan Hernæsmoen

Soneplan Slomarka

Grensene for ovennevnte soneplaner framgår av kart og flyfotos i målestokk 1:5.000. Kartene og flyfotoene er gitt Miljøverndepartementets påtegning 15. april 1982.

Vedtekten gjelder heller ikke for områder avgrenset til fritidsbebyggelse/hyttebebyggelse.

Områder for fritidsbebyggelse/hyttebebyggelse er vist på kart i målestokk 1:50.000 med Miljøverdepartementets påtegning 15. april 1982. Grensene for områdene er: 

Område a:

Fra kommunegrensen ved n. Matbrunn 800 m i rett linje mot vest, herfra til krysningspunkt mellom vei og bekk ved gården Børja, derfra i rett linje mot øst til kommunegrensen, derfra langs kommunegrensen tilbake til utgangspunktet. 

Område b:

Fra Oterlihøgda i rett linje til nordenden av Fløytjern, herfra 3.500 m langs en rett linje mot trigonometrisk punkt på Kjagelihøgda, herfra i rett linje til vegkryss mellom vei til Høljørvangen og Grønlia, herfra i rett linje tilbake til utgangspunktet. 

Område d:

Fra gården Brønna langs vei mot Hokjølmyra til veiens skjæringspunkt med en rett linje mellom Abborberget og Tortrudberget. Herfra 2.000 meter langs denne linjen i sydlig retning, herfra i rett linje tilbake til utgangspunktet. 

Område e:

Fra bekkeos i Meldissjøens nordlige ende i rett linje til bekkeløp i Gjeddetjernets sydlige ende, herfra ca. 1.800 m i rett linje mot syd til høyspentlinje, herfra i rett linje til bekkeos i Meldissjøens sydlige ende, og langs bredden mot nord tilbake til utgangspunktet. 

Område f:

Fra Storsjøen rett øst til vegkryss nord for Glåstadsæter sydover langs RV 209 til en linje trukket fra Bekkens utløp mot øst til RV 209. Langs denne linje til Storsjøen, og langs Storsjøen tilbake til utgangspunktet. 

Område g:

Fra Storsjøen langs bekk til Svarttjern fra bekkeoset i rett linje til vegdelet Skredderstuen-Nordby i fylkesveg D 286, herfra langs fylkesvegen tilbake til utgangspunktet. 

Område h:

Fra Storsjøen langs dyrket mark mot gård gårdsnr. 97, bruksnr. 7 til veg Skredderstuen-Nordby, sydover langs veien til dyrket mark tilhørende gårdsnr. 97, bruksnr. 2, langs dyrket mark mot gårdsnr. 22, bruksnr. 2, 7, 8 og 9 til Storsjøen, herfra langs Storsjøen mot nord tilbake til utgangspunktet. 

Område i:

Fra bekkeos mot Storsjøen ved Dalen. Langs bekk til eiendomsgrense mot gårdsnr. 92, bruksnr. 1 langs denne grense til eiendommens sydligste hjørne. Derfra i rett linje til Gjerdåsberget. Derfra i rett linje mot vest til grense mot dyrket mark tilhørende gårdsnr. 92, bruksnr. 1. Langs denne grense til Storsjøen, og herfra langs Storsjøen tilbake til utgangspunktet.

III.Innenfor de områder som er beskrevet i pkt. II kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
IV.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
V.Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

(II 1982 s 208)

15. april 1982 Nr. 719.
Til § 21 første ledd bokstav b.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Sør-Odal kommune, vedtatt av Sør-Odal kommunestyre 6. juli 1978 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag. Vedtekten gjelder for planlagte byggeområder hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredstillende ordnet, jfr. pkt II.
II.Vedtekten omfatter planlagte byggeområder innenfor følgende soneplaner:

Soneplan Skarnes/Korsmo

Soneplan Disenåsen

Soneplan Sander

Soneplan Slåstad

Soneplan Snikerud

Soneplan Galterud

Soneplan Ulleren

Soneplan Hernæsmoen

Soneplan Slomarka

III.Innenfor de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
IV.Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdatoen, og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- og elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredstillende ordnet, dog ikke ut over 10 år.

(II 1982 s 209)

20. juli 1977
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg, vann og kloakk skal legges til grunn de faste priser som følger av tabell 1 og 2 klasse I og II i Kommunal- og arbeidsdepartementets forskrift om faste priser.

Vedtekten trer i kfraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves vedtekt til § 49 nr. 2 i bygningsloven for Sør-Odal kommune stadfestet ved departementets brev av 17. oktober 1966 til fylkesmannen i Hedmark.

(II 1977 s 291)

17 okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1626)

17 okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1626)

17 okt. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk. Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1626)

17 okt. 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slilke anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

(I 1966 s 1626)

17 okt. 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1626)

28. mai l980
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten reglene i bygn.l. kap. III og IV og i § 65 også gjelde bygn.l. §§ 87, 93, 94, 95 og 96 samt kap. XV og XVI.

For husvær for skogsdrift (skoghusvær) skal foruten bestemmelsene i første ledd også gjelde følgende bestemmelser:

1.Bygn.l. § 66, 68, 71, 72, 73, 74 og 81 første ledd (forsåvidt angår avstandsbestemmelsen), 91 og 109. Bygningsrådet kan føre byggekontroll, jfr. bygn.l. § 97.
2.Skogshusvær kan ikke oppføres nærmere vassdrag (elv, bekk, tjern, innsjø) enn 100 m. Avstanden fra vassdraget måles i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
3.Skogshusvær kan ikke oppføres nærmere riksveg, fylkesveg eller kommunal veg enn 50 m målt i horisontalplanet fra vegens midtlinje. Samme avstand skal også gjelde fra annen veg som er åpen for almen ferdsel når bygningsrådet bestemmer det.
4.Tomt for skogshusvær tillates ikke fradelt.
5.Før bygningsrådet tar standpunkt til søknaden om byggetillagelse, skal søknaden være forelagt skogrådet til uttalelse om behovet for skogshusvær på eiendommen.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt. Denne unntaksadgang gjelder dog ikke unntak fra bestemmelsene i kap. III og IV og i § 65 samt fra § 81 første ledd for øvrig ut over det som følger direkte av denne bestemmelse.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1982 s 436)

15. april l982
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan bare skje etter endelig reguleringsplan, eller etter disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen. Det samme gjelder der det er gitt unntak fra stadfestet generalplanvedtekt etter bygningslovens § 21 for 2 eller flere hytter.
2.Oppføring av bygninger som nevnt under nr. 1 må ikke skje nærmere vassdrag (elv, sjø o.l.) enn 100 meter. Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomt til slikt formål. Avstanden fra vassdraget måles horisontalt fra normal flomvannstand.

Hytte må ikke ligge nærmere offentlig vei enn 50 meter målt horisontalt fra veiens midtlinje.

3.For bygninger som er nevnt under 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 og § 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, §§ 75, 87, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 109 og kap XV og XVI samt byggeforskrifene kap. 49. Bygningsrådet kan føre byggekontroll.
4.Bygningsrådet kan utferdige utfyllende regler om hyttebygging, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1982 s 209)

Nov. 1983.
Til § 93, 3. ledd.

Reglene i bygningslovens § 93 1. ledd gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendom og som

a)ikke har større grunnflate enn 10 m²
b)ikke har større mønehøyde enn 2,5 m
c)ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.

Det samme gjelder mindre forstøtningsmurer og for innhegning mot veg.

30. sept. 1986
Til § 117.

Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, § 117, vedtok Sør-Odal kommunestyre 30. september 1986 forskrift om midlertidig plankrav.

I områdene a, b, c, d, e, f, g, h, i og j som er vist på generalplankart i M 1:50.000, er innført ovennevnte forskrift. Forskriften medfører at det i 3 år fra ikrafttredelsen av lov nr. 77 plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, ikke kan settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål, uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven, er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 650)

30. juni 1989 nr. 604.
Til § 117.

Sør-Odal kommunestyre har 27. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 30. september 1986 nr. 1954 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Hedmark har 30. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 183)