Vedtekter til bygningsloven for Bokn kommune.

DatoFOR-0000-00-00-37
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-06-22-589
Endrer
Gjelder forBokn kommune, Rogaland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Bokn

Kapitteloversikt:

Endret 17. februar 1987 nr. 156, 22. juni 1989 nr. 589.

25. april 1972
Til § 82.
1.Fradeling av tomt for eller oppføring av sportshytte, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare foretas etter disposisjonsplan behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
2.For slike bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65, også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94, 109 og kap. XV og XVI.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av et slikt omfang at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon, etter denne vedtekt.

(I 1972 s 546)

17. februar 1987
Til § 117.

I Bokn kommune kan det i 3 år frå iverksetting av lov nr. 77 - plan- og bygningslov av 14. juni 1985, ikkje setjast i verk arbeid eller tiltak som nemnde i §§ 84 og 93 i den same lova utan etter samtykke frå bygningsrådet før området kjem inn i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det same gjeld andre tiltak, medrekna frådeling, som kan skape store vanskar for planlegginga.

Anlegg som blir fremja etter godkjent vegplan etter veglova, er unnateke frå desse reglane.

(II 1987 s 92)

22. juni 1989 nr. 589
Til § 117.

Bokn kommunestyre har 25. oktober 1988 vedtatt å forlenge forskrift av 17. februar 1987 nr. 156 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Rogaland har 22. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 168)