Vedtekter til bygningsloven for Sørøysund kommune

DatoFOR-0000-00-00-371
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1986-07-02-1816
Endrer
Gjelder forSørøysund kommune, Finnmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Sørøysund

Kapitteloversikt:

24. juni 1982 Nr. 1160.
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Sørøysund kommune, vedtatt av Sørøysund kommunestyre den 30. september 1980 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 24. juni 1982.
II.Vedtekten gjelder for arealer i Sørøysund kommune som ifølge generalplanen skal utnyttes som jord-, skog- og naturområder og som er beskrevet under punkt III.

Unntatt fra vedtektene er også områder med stadfestet reguleringsplan.

III.De områder som undergis vedtekt som jord-, skog- og naturområder ligger innenfor en ytre avgrensning som dannes av kommunegrensen og avgrenses mot bygge-, hytte- og spesialområder i samsvar med grenselinjer slik de er inntegnet på kart datert september 1975 og med følgende grensebeskrivelser:
A.Byggeområder
1.Rypefjord

Grensen mot Hammerfest følges til denne dreier mot NØ, herfra rett S 2,5 km deretter rett V til strandlinjen. Herfra tilbake langs strandlinjen til utgangspunktet.

Tennskjæret, Kirkegårdsøya og Finnøya inngår i byggeområdet.

2.Akkarfjord, Kvaløy

Fra strandlinjen følges en linje over h. 58 til Saragamvannets sørligste punkt. Herfra over h. 93 til strandlinjen. Denne følges til den skjærer en linje parallelt avgrensing mot NØ h. 68. Herfra over h. 85 til strandlinjen. Denne følges så tilbake til utgangspunktet. Klokkerøya med holmer inngår i området.

3.Akkarfjord, Sørøy

Områdets grenser tilsvarer Stedsplan for Akkarfjord, stadfestet 8.februar 1949 med følgende tillegg: Byggeområdet utvides mot Ø med en sone på 200 m fra strandlinjen og i en lengde på 1600 m rett Ø til en linje rett NS.

4.Kårhamn

Områdets grenser tilsvarer Stedsplan for Kårhamn, stadfestet 8. februar 1949.

5.Forsøl

Fra strandlinjen går en rett linje over h. 46 til h. 78. Herfra rett vest 800 m og så rett nord 600 m. Fra dette punkt til h. 71. Herfra rett øst til strandlinjen. Denne følges tilbake til utgangspunktet.

B.Hytteområder
1.Storvann - Tverrfjordvann på Seiland

Området avgrenses i sør av en linje fra h. 752 til h. 217. Herfra i rett linje til h. 235 og videre i rett linje over h. 297 til linjen skjærer begrensningslinjen fra h. 79 over vestre ende av nedre vann. Fra h. 79 ca. 1,3 km parallelt linjen h. 235 - h. 297. Herfra langs vannet i avstand 300 m til sørlige begrensning.

2.Mollstrand på Kvaløya

Fra et punkt på strandlinjen rett nord til h. 159. Derfra NØ til h. 159, videre rett Ø 800 m og så rett S 700 m. Herfra over h. 96 til sjøen og langs strandlinjen tilbake til utgangspunktet.

3.Okselv - Fella på Sørøya

Langs elva til vannet. Derfra over h. 164 til sjøen. Herfra langs strandlinjen tilbake til utgangspunktet.

C.Spesialområde - kommunaltekniske anlegg

Fra h. 68 går en linje rett NV til Fv 391. Denne følges 500 m. Grensen går så rett SØ til strandlinjen. Denne følges til den skjærer en linje fra h. 61 og rett NØ.

IV.Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder, som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

(II 1982 s 482)

8. sept. 1969
Til § 49 nr. 1.

Refusjonbløp for boligfelt fordeles med en halvdel i forhold til eiendommens grunnareal og en halvdel i forhold til eiendommens tillatte utnytting (bto. gulvareal).

(I 1969 s 1057)

8. sept. 1969
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2, klasse I og II.

(I 1969 s 1057)

8. sept. 1969
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunens dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusujonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fstsatt for refusjonene.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1969 s 1057)

8. sept. 1969
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1969 s 1057)

8. sept. 1969
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og vei opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs elller over tomta.

Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm.

Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Vei og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta vei som ikke er opparbeidd til full bredde etter føste ledd, a.

(I 1969 s 1057)

8. sept. 1969
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1969 s 1057)

6. mars 1984
Til § 82
1.Sportshytter, sommerhus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare oppføres i de områder som er vist i generalplan for Sørøysund kommune, vist på kart i målestokk 1:100.000, datert september 1978, og godkjent av Miljøverndepartementet 24. juni 1982. Det samme gjelder for fradeling av tomt til slikt formål.

Fradeling og bygging som nevnt, kan innen disse områder bare foretas etter disposisjonsplan godkjent av bygningsrådet eller etter endelig reguleringsplan.

2.For bygninger som nevnt under nr. 1 skal foruten bygningsloven kap. III og IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 74 nr. 2, 91, 93, 94 og kap. XV og XVI.
3.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging innenfor rammen av de bestemmelser i bygningsloven som er nevnt ovenfor.
4.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne forskrift trer i kraft straks.

(II 1982 s 168)

2. juli 1986 nr. 1816
Til § 117.

I Sørøysund kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes i medhold av godkjent vegplan etter vegloven av 21. juni 1963 § 12 er unntatt fra plankravet.

(II 1986 s 605)