Vedtekter til bygningsloven for Tinn kommune.

DatoFOR-0000-00-00-375
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1981-06-29
Endrer
Gjelder forTinn kommune, Telemark.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Tinn

Kapitteloversikt:

16. nov. 1976
Til § 10.

Bygningsrådet skal ha 7 medlemmer med varamenn som velges av kommunestyret.

(II 1976 s 431)

9. sept. Nr. 1396.
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Tinn kommune, vedtatt av Tinn kommunestyre 4. desember 1980 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.
II.Vedtekten omfatter hele Tinn kommune, med unntak for arealer der det foreligger stadfestet reguleringsplan eller disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen.
III.Vedtektsområdet er vist på kart nr. 4 M = 1:100.000, tegning nr. 1210, samt soneplaner for tettstedene Rjukan, Miland/Mæl, Atrå og Austbygda, tegning nr. 1216-1219. Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.
IV.Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under punkt II og III, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.
VI.Bygningsrådet kan når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra vedtekten.

(II 1982 s 611)

16. nov. 1976
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum gjelder tilsvarende.

(II 1976 s 431)

16. nov. 1976
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst, vann- og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(II 1976 s 431)

16. nov. 1976
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet og brannstyret godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg og hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd i full bredde etter første ledd a.

(II 1976 s 431)

19. febr. 1981
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres.

Anleggene må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Følgende regler gjelder for avkjørsel og parkering av bil, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:

1.Boligbebyggelsen skal ha garasje eller oppstillingsplass for bil på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for:

Boliger i sentrale byområder 0,7 pl. pr. boligenhet

Blokkområder utenom sentrum 0,7 pl. pr. boligenhet

Konsentrert småhusbebyggelse 1,25 pl. pr. boligenhet

Eneboliger 2,0 pl. pr. boligenhet

Bygningsrådet kan fastsette færre oppstillingsplasser enn nevnt ovenfor når forholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for:

Detaljhandel 1 bil pr. 50 m² golvflate

Kontor 1 bil pr. 100 m golvflate

I tillegg til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket, og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.

3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykeshus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever.
5.Oppstillingsplass for campingvogner, motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående, når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(II 1981 s 151)

19. febr. 1981
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen, for bygging av parkeringsanlegg.

Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle .

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1981 s 151)

16. nov. 1976
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplegg og lagre av farlig og sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1976 s 431)

16. nov. 1976
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk skal foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og § 65 også §§ 66 nr. 2, 74, 79, 93, 94 og 109 og kapitlene XV og XVI gjelde.

29. juni 1981
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og lignende bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje etter endelig reguleringsplan eller etter disposisjonsplan behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
2.For bygninger som nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV, § 65 første ledd og § 68 også gjelde §§ 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94, 109 og kap. XV og XVI.
3.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispenssjon fra bestemmelsene ovenfor.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.

(II 1981 s 477)