Vedtekter til bygningsloven for Tolga kommune

DatoFOR-0000-00-00-380
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-09-26-841
Endrer
Gjelder forTolga kommune, Hedmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Tolga

Kapitteloversikt:

Endret 26 sep 1995 nr. 841.

6. juni 1975
Til § 1 i lov av 21. des. 1956
1.Den ved kgl. res. 22. nov. 1974, jfr. Stortingets vedtak 10. april 1975, vedtatte deling av Tolga-Os herredskommune i Hedmark fylke i de to tidligere herredskommuner gjennomføres fra 1. jan. 1976.
2.Navnene på de nye kommuner skal være Tolga og Os.
3.Kommunestyret i den nye Tolga kommune skal i perioden 1. jan.-31. des. 1979 ha 19 medlemmer. Kommunestyret i den nye Os kommune skal i samme periode han 17 medlemmer. Valgting holdes ved det ordinære kommunevalg høsten 1975.

Ved dette valg og ved fylkestingsvalget regnes kommunen alt som delt.

Mantallet føres av nåværende manntallsfører i Tolga-Os kommune, men atskilt for hver av de nye kommuner. Utlegging av mantallet etter kommunevalglovens § 5 skjer på de steder i de nye kommuner som valgstyrene bestemmer.

Valgstyret for den nye Tolga kommune skal bestå av de formannskapsmedlemmer som er bosatt på Tolga-området, supplert med 3 medlemmer valgt blant kommunestyrets medlemmer fra dette område, og manntallsføreren.

Valgstyrene velger selv sine formenn og kalles første gang sammen av orføreren i Tolga-Os.

Ellers gjelder bestemmelsene i kommunevalgloven så langt de passer.

4.Fylkesmannen i Hedmark kaller de nyvalgte kommunestyrer i de nye Tolga og Os kommuner inn til konstituerende møter snarest mulig etter valget.
5.De nyvalgte kommunale organer skal før 1. jan. 1976 i den utstrekning det er nødvendig for å forberede og gjennomføre delingen, utøve myndighet som tilligger de tilsvarende fungerende organer i Tolga-Os kommune.
6.Budsjettene for de nye kommuner for 1976 skal vedtas av de nyvalgte kommunestyrer. For disse busjettbehandlinger gjelder ikke de frister som er fastsatt i kommuneloven.
7.De alminnelige vedtekter og forskrifter som er gjeldende i Tolga-Os kommune skal fortsatt gjelde i de nye Tolga og Os kommuner inntil nye alminnelige vedtekter for disse kommuner er gitt.
8.Denne resolusjon trer i kraft straks.

(II 1975 s 221)

23. okt. 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1709)

23. okt. 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1709)

23. okt. 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65 følgende §§ 74 nr. 2, 87 nr. 1, 1. og 2. punktum, samt siste avsnitt, 89, 90, 91, 93, 94 nr. 1, 95 og 100, samt kap. XV og XVI.

(I 1967 s 1709)

29. sept. 1972
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er fradeling eller bortfesting av tomter til eller oppføring av sportshytter, sommerhus, naust o.l. bygninger som er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, ikke tillatt. Som feste av tomt regnes også punktfeste.
2.Fra bestemmelsene i nr. 1 gjelder følgende unntak:

a. De disposisjonsplaner som ved vedtektens stadfestelse er godkjent av fylkesmannen, tillates gjennomført.

b. Når særlige grunner foreligger, og det både etter bygningsrådets og helserådets skjønn er ubetenkelig, kan enkelt hyttetomt tillates fradelt eller bortfestet og bebygd. Bygningsrådet kan fastsette nærmere vilkår for tillatelsen.

3.I området hvor generalplan med stadfestede vedtekter foreligger, kan fradeling og bortfesting av tomter til og oppføring av slike bygninger som nevnt under nr. 1, bare skje etter stadfestet reguleringsplan eller disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og helserådet og godkjent av fylkesmannen.
4.Med unntak av tomter som er tillatt etter vedtektens nr. 2 a eller stadfestet reguleringsplan, må tomt for bygninger som nevnt under nr. 1, ikke ligge nærmere vassdrag (elv, sjø o.l.) enn 100 meter, og hytte ikke nærmere offentlig vei enn 50 meter.
5.Når det etter bestemmelsene i denne vedtekt eller etter dispensasjon fra vedtekten gitt i medhold av bygningslovens § 7, er tillatt å fradele eller bortfeste tomter for eller oppføre bygninger som nevnt under nr.1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65, også gjelde for §§ 63, 66, 68, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 75, 77 nr, 1, 91, 93, 94, 99, 109, og kap. XV og XVI, samt byggeforskriftenes kap. 49.

Bygningsrådet kan føre byggekontroll.

I de områder av kommunen hvor det ifølge vedtekt til bygningslovens § 62 skal foretas oppmåling og kartlegging av grunnen, skal § 62 også gjelde for slik bebyggelse og fradeling som nevnt i denne vedtekt.

For hyttebebyggelse som omfattes av stadfestet reguleringsplan, gjelder bestemmelsen om refusjon i bygningslovens kap VI.

6.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging.

(I 1972 s 1147)

26. sep. 1995 nr. 841
Til § 93 første ledd bokstav g:
g.oppsetting og endring av skilt og reklame mv som nevnt i vedtekt til § 107 og som er større enn 1,5 m² .

(II 1995

23. okt. 1967
Til § 98.

For garasjer, boder o.l. mindre bygninger, kan bygningsrådet fravike kravet om ansvarshavende.

(I 1967 s 1709)

26. sep. 1995 nr. 841
Til § 107:
1 Søknad
1.1 I Tolga kommune må det søkes om tillatelse for å sette opp skilt, reklamearrangement ol som er større enn 1,5 m² .
1.2 Skilt og reklameskilt ol større enn 5 m² behandles etter vedtekt til § 93 første ledd bokstav g, § 94 (Søknad om byggetillatelse. Nabovarsel) og § 95 (Behandling av søknaden i kommunen). Tillatelse kan bare bli gitt inntil videre eller for et avgrenset tidsrom. Søknad om oppsetting av skilt skal inneholde målsatt tegning eller foto av skiltet, fargeforslag og plassering på bygning.

Ved behandling av søknader om skilt, flagg og reklameinnretninger gjelder disse reglene:

2 Skilt - generell del
2.1 Skilt og reklameinnretninger skal i størrelse, utforming, farge og plassering harmonere med bygningen og miljøet ellers, jfr. § 74 nr. 2. Hvert foretak kan ha ett veggskilt og ett uthengsskilt på bygningsfasaden. Det kan gjøres unntak for foretak som disponerer flere fasader.
2.2 Varehus må ta hensyn til en helhetlig skilting og utforming. Skilt som har nasjonal/internasjonal logo tillates.
3 Skilt - plassering
3.1 Skilt på bygninger skal plasseres på veggflate, og harmonere med viktige motiv i fasaden. Skilt skal ikke settes opp på møne, takflater eller gesims.
3.2 Skilt og reklameinnretninger er ikke tillatt plassert på stolper, tre eller gjerde. Unntak er gjerde rundt idrettsanlegg.
3.3 Nasjonal og internasjonal logo kan brukes.
4 Lysskilt
4.1 Dersom lysskilt skal brukes, må de utformes i tråd med retningslinjene for punkt 1 til 3. Dominerende lyskasser er ikke tillatt.
4.2 Permanente skilt og reklameinnretninger må ikke ha selvlysende, sjenerende farger.
4.3 Blinkende og bevegelige skilt er ikke tillatt.
4.4 Lysarrangement som ikke fungerer fullt ut, skal slukkes inntil vedlikehold er utført.
5 Uthengsskilt
5.1 Uthengsskilt skal ha størrelse og farger som er tilpasset huset, og annen skilting.
5.2 Plassering av uthengsskilt fra ulike forretninger på samme fasade skal samordnes.
5.3 Skiltet skal ikke være til fare eller hinder for gående.
5.4 Uthengsskilt på bygninger ol skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og størrelse inntil 0,5 kvm. Fri høyde over fortau skal være minst 2,5 m. Avstand fra fortauskant må være minst 0,5 meter.
6 Markiser
6.1 Markiser skal være lik på hver fasade.
7 Flagg
7.1 Oppsetting av flagg på frittstående flaggstenger tillates for forretningskjeder og maks 2 pr foretak i sentrum. Plasseringen skal godkjennes av kommunen. For større eiendommer utenom sentrumsgater kan det tillates flere flaggstenger. Antall og plassering skal godkjennes av kommunen.
8 Gatebukker
8.1 Bruk av gatebukker og lignende reklameskilt må begrenses. Det er satt et maksimalt antall på en for hver forretning, og maksimalt to for en forretningsgård. Det kan gjøres unntak ved spesielle anledninger, som ved bygningsarbeid, ombygging, nyetablering osv.
8.2 Gatebukker og lignende reklameskilt skal plasseres slik at de ikke er til hinder for gående, svaksynte, andre funksjonshemmede og for vedlikehold av fortau. Gatebukker skal ikke settes opp i grøntarealet mellom kjørebane og gangvei, og i parkområder. Gatebukker skal tas bort utenom åpningstider.
9 Plakater
9.1 Plakater må ikke nyttes slik at de dominerer og ødelegger helhetsinntrykket av bygningen.
9.2 Det er ikke anledning til å klistre plakater for arrangement og kampanjer på stolper, gjerder og husvegger. Disse skal settes opp på spesielle tavler.
9.3 Plakater, transpararenter og vimpler må tas bort når de er foreldet.

II

Forskriften trer i kraft 1. november 1995.

(II 1995 s 307).