Vedtekter til bygningsloven for Tromsø kommune.

DatoFOR-0000-00-00-383
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1998-08-05-791
Endrer
Gjelder forTromsø kommune, Troms
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Tromsø

Kapitteloversikt:

Endret 17 juli 1987 nr. 649, 13 juni 1989 nr. 478, 28 juni 1990 nr. 524, 5 jan 1994 nr. 47, 5 aug 1998 nr. 791.

12. feb. 1976
Til § 10 nr. 1.

Bygningsrådet skal ha 7 medlemmer med varamenn som velges av kommunestyret.

(II 1976 s 56)

2. aug. 1976.
Til § 27 nr. 4.

Kommunestyret kan også vedta reguleringsplan i henhold til mindretallsinnstilling fra bygningsrådet for så vidt reguleringssaken i denne form har vært utlagt til offentlig ettersyn. Kommunestyret kan foreta innskrenkning av det området som omfattes av planen.

(II 1976 s 248)

25. okt. 1976
Til § 48 nr. 3.

Ved refusjonsfordeling for områder innen de stadfestede reguleringsplaner der tillatt utnyttingsgrad ikke er fastsatt i planen, skal utgiftene fordeles med en tredjedel i forhold til lengden av eiendommens grense til vegen og to tredjedeler i forhold til eiendommens grunnareal.

25. okt. 1976
Til § 48 nr. 4.

Ved refusjonsfordeling for områder innen de stadfestede reguleringsplaner der tillatt utnyttingsgrad ikke er fastsatt i planen, skal utgiftene til vann og kloakk som utføres som særskilt anlegg fordeles i forhold til eiendommens grunnareal.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1976 s 336)

12. feb. 1976
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annen felles areal for flere eiendommer, skal eiere (festere) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum gjelder tilsvarende.

(II 1976 s 56)

12. feb. 1976
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst, vann og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(II 1976 s 56)

17. juli 1987 nr. 649
Til § 65 første ledd.

Bygningssjefen kan forby fradeling av byggetomt og bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann.

Vedtektene trer i kraft 1. august 1987.

(II 1987 s 333)

17. juli 1987 nr. 649
Til § 66 nr. 1.

Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel og som etter bygningssjefens skjønn tilfredsstiller de tekniske krav som stilles til atkomstveg etter de kommunale reguleringsnormer eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret vegforbindelse som bygningssjefen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jfr. vegloven av 21. juni 1963, §§ 39-43.

Bygningssjefen kan forlange at atkomstveg som nevnt i første ledd skal være ferdig opparbeid til og langs tomta(ene) i en effektiv bredde på inntil 6 m før tomtedeling iverksettes eller byggetillatelse gis. Hvor vegforbindelse etter bygningssjefens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanskelighet eller utgift, kan etaten godta en annen ordning.

Vedtektene trer i kraft 1. august 1987.

(II 1987 s 333)

12. feb. 1976
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den etter bygningsrådets bestemmelse har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder en fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse og brannstyret godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester), skal holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd litra a.

(II 1976 s 56)

5. august 1998 nr. 791
Til § 69 nr. 3.
1.For området vist på kart datert 28. april 1994, skal det gjelde slike parkeringsnormer for Tromsø sentrum:

For boliger kan det avsettes 1 biloppstillingsplass pr. bolig og 0,5 biloppstillingsplass pr. hybel.

I område 1 kan det for virksomheter avsettes inntil 2 biloppstillingsplasser for bygninger opptil 2.000 m² og 3 biloppstillingsplasser for bygninger over 2.000 m².

I område 2 kan det for virksomheter avsettes 5 biloppstillingsplasser for bygninger opptil 2.000 m² og inntil 10 biloppstillingsplasser for bygninger over 2.000 m².

Det må avsettes et passende antall biloppstillingsplasser for forflytningshemmede i umiddelbar nærhet av virksomheten.

2.Kommunen kan fravike vedtekten etter søknad. 

Vedtekten trer i kraft 15. september 1998.

Fra samme tid oppheves forskrift av 12. februar 1976 om vedtekt til bygningsloven § 69 nr. 3 for Tromsø kommune.

(II 1998 592)

28. aug. 1994 nr. 848
Til § 69 nr. 3 (ikke stadfestet av KAD).

(II 1994 s 270)

16. mai 1980
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 422)

12. feb. 1976
Til § 74.

Bygning med mer enn 4 etasjer skal ha heis. Hvert rom, eventuelt hver familieleilighet, skal ha uhindret adgang til heis når heis etter denne regel er påbudt. Bygningsrådet kan bestemme hvor mange heiser en bygning skal ha og størrelsen på heisen samt at heisens størrelse og øvrige innretninger utformes under hensyn til bruk også av funksjonshemmede personer.

Bygningsrådet kan uten å stille krav om heis, tillate at det i tillegg til 4 etasjer innredes oppholdsrom i 1. etasje under hovedinngangens nivå når terrengforholdene tilsier det og forholdene for øvrig etter bygningsrådets skjønn anses gunstige for slik løsning, jfr. også byggeforskriftens kap. 31:24.

Bygningsrådet kan treffe bestemmelse om takform, fasademateriale og farge m.v. og kan kreve at det tas hensyn til eksisterende bebyggelse.

(II 1976 s 56)

17. juli 1987 nr. 649
Til § 76 siste punktum:

For boligbebyggelse skal det avsettes plass til 1 garasje pr. bolig. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasjen være innpasset i planene selv om garasjen ikke blir bygget samtidig med boligen.

Bygningssjefen kan gjøre unntak fra denne vedtekt når garasjeplass for eiendommens behov er sikret på annen måte.

Vedtektene trer i kraft 1. august 1987.

Tidligere forskrift av 12. februar 1976 om vedtekter til bygningslovens §§ 76 og 78 nr. 1 oppheves fra samme dato.

(II 1987 s 333)

17. juli 1987 nr. 333
Til § 78 nr. 1 tredje ledd:

Bygningssjefen kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område. Likeledes kan bygningssjefen forby at det på den enkelte eiendom blir lagt bedrifter, anlegg, opplag og lager dersom disse vil medføre forhold som er til vesentlig ulempe.

Vedtektene trer i kraft 1. august 1987.

Tidligere forskrift av 12. februar 1976 om vedtekter til bygningslovens §§ 76 og 78 nr. 1 oppheves fra samme dato.

(II 1987 s 333)

12. feb. 1976
Til § 79.

Bygningsrådet kan forby bebyggelse og virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket.

Bygningsrådet kan forby bruksendring fra bolig til næringsvirksomhet.

(II 1976 s 56)

9. mai 1985 nr. 1040.
Til § 82.
1.For sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus skal foruten bygningslovens kap. III og IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 63, 66, 69, 70, 74 nr. 2, 87, 88, 89, 91, 93, 94, 95, 96 og 97 og kap. XV og XVI.
2.Når særlige grunner forligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt.
3.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves vedtekt til § 82 i bygningsloven for Tromsø kommune, stadfestet 20. august 1976.

(II 1985 s 305)

12. feb. 1976
Til § 84.

For varige konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 84 skal foruten bygningslovens §§ 68, 71, 74 nr. 2, 79, 80 nr. 2, 94 nr. 3 og 97, også gjelde kap. III og IV samt §§ 89, 90, 91, 95, 96, 100, 109 og kap. XV og XVI.

Konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 84 må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 4 m. Bygningsrådet kan fastsette en annen avstand.

(II 1976 s 56)

27. feb. 1985 nr. 706.
Til § 91 a.
1.Følgende arbeid må ikke utføres før søknad er sendt bygningsrådet og rådets tillatelse foreligger:
a)omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge,
b)rive bygning som inneholder bolig, unntatt når boligen
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som omfattes av stadfestet fornyelsesvedtak og er ervervet av kommunen som med kommunestyrets vedtak skal stå for fornyelsen,
c)slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.

Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

2.Vedtekten begrenses til å gjelde innenfor indre område i kommunen slik som definert i kommunens generalplan, jfr. kart datert 12. november 1984.

(II 1985 s 220)

12. feb. 1976
Til § 93.

Følgende arbeid - herunder graving og fylling - må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet og dette deretter har gitt tillatelse:

a.Oppføring av bygning og slike konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 84.
b.De arbeid som er nevnt i § 87 og tilsvarende arbeid vedrørende varige konstruksjoner og anlegg.
c.Endring av fasade, herunder baldakiner, skjermer o.l. fremspringende innretninger på fasade.
d.Ominnredning av bygning eller varige anlegg, når bygningen eller anlegget er i strid med stadfestet reguleringsplan.
e.Oppføring av forstøtningsmur og av innhegning mot vei.
f.Riving av bygning og varige konstruksjoner og anlegg, unntatt når riving skjer etter pålegg av bygningsrådet, jfr. § 91.
g.Oppsetting og endring av skilt og reklame o.l. som nevnt i § 107 første ledd.
h.Større sprengnings-, graving- og fyllingsarbeider.

Tillatelse må også innhentes før ubebygd areal brukes til lagervirksomhet. Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før bygning og varig anlegg helt eller delvis blir brukt til annet formål enn innretningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent. Tilsvarende gjelder for lagervirksomhet på ubebygd areal.

For oppføring og riving av varige konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 84 og for arbeider som nevnt i første ledd pkt. h, kan bygningsrådet frafalle kravet etter første ledd.

(II 1976 s 56)

12. feb. 1976
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd del av eiendom holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak for områder utenfor tettbebygd strøk og kan sette vilkår for unntaket. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd del av eiendom, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1976 s 56)

5. jan. 1994
Til § 109.

Forskrift om gebyr for private reguleringsplaner, Tromsø kommune, Troms.

Fastsatt av Tromsø kommunestyre 24. november 1993 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Stadfestet av fylkesmannen i Troms 5. januar 1994.

§ 1.Etter dette regulativ kreves gebyr for behandling av:
a)Utkast til private innsendte reguleringsplaner - plan- og bygningsloven § 30.
b)Utkast fra private om endring av reguleringsplan - plan- og bygningsloven § 28-1 nr. 2, jfr. § 30.
c)Private innsendte utkast om mindre vesentlige reguleringsendringer - plan- og bygningsloven § 28-1 nr. 2, jfr. § 30.
d)Private innsendte bebyggelsesplaner - plan- og bygningsloven § 28-1, jfr. § 30.

Det skal ikke beregnes gebyr for planutkast eller den del av planutkastet som omfatter vernehensyn, friområder, friluftsområder, landbruksområder, fellesområder, kommunale anlegg og byggeområder, almennyttige formål, offentlige trafikkområder og arealer for bolig- og næringsformål i distriktet.

Med distriktet forstås området utenfor Henrikvik, Slåttnes, Lauksletta, Vågnes og Futrikelv.

Ønsker plansjefen at planområdet utvides skal det kun betales gebyr for den del søker ønsker å regulere.

§ 2.Gebyrer skal være innbetalt før saken legges frem til første gangs behandling eller plansjefen fatter vedtak på instruks.

Størrelsen på gebyret fastsettes av plansjefen etter satser beskrevet i §§ 3 - 7.

Gebyret belastes forslagsstiller, uansett antall eiere i planområdet.

Det skal betales gebyr selv om forslagsstiller trekker saken.

Planutkast som sendes inn til behandling skal være utarbeidet i samsvar med «Veiledning om utarbeiding og saksbehandling av reguleringsplaner» vedtatt av bygningsrådet i sak 69/90.

§ 3.For reguleringsplaner fastsettes gebyret etter følgende satser: 

Behandlingsgebyr : kr 6.000 

Arealgebyr:

-For areal inntil 5.000 m² betales 200 kr/100 m²
-For arealer over 5.000 m² og til og med 50.000 m² betales et tillegg på 50 kr/100 m².
-For arealer over 50.000 m² betales et tillegg på 10 kr/100 m². 

Sentrumstillegg:

For planutkast nevnt i § 1 ovenfor og som ligger innenfor planområdet for kommunedelplan for Tromsø sentrum, skal det betales kr. 150 pr 100 m² bra (bruksareal). Bra er definert i Byggeforskrift 1987 og skal regnes ut av forslagsstiller. Eventuelt sentrumstillegg skal bare betales en gang.

§ 4.For bebyggelsesplaner, flatereguleringsplaner og endring av reguleringsplaner fastsettes gebyret etter følgende satser: 

Behandlingsgebyr: kr. 6.000 

Arealgebyr:

-For areal inntil 5.000 m² betales 100 kr/100 m²
-For arealer over 5.000 m² og til og med 50.000 m² betales et tillegg på 30 kr/100 m².
-For arealer over 50.000 m² betales et tillegg på 10 kr/100 m².

Sentrumstillegg:

Slikt tillegg betales hvis det ikke er betalt tidligere og etter samme sats som fastsatt i § 3.

§ 5.Dersom gebyrsatser beregnet i henhold til §§ 3 og 4 ovenfor overstiger kr. 50.000, betales kr. 50.000 som fast beløp.
§ 6.For mindre vesentlige reguleringsendringer betales et behandlingsgebyr på kr. 2.000.
§ 7.Dersom bygningsrådet ved sin første gangs behandling av saken (prinsippavgjørelse) forkaster utkastet, skal gebyret tilbakebetales. Dersom bygningsrådet ved senere behandling forkaster utkastet, skal gebyret reduseres med inntil det halve. Fremsetter plansjefen et alternativt forslag til det innsendte utkast og dette blir vedtatt, skal gebyret reduseres med inntil en tredjedel dersom dette gir vesentlig redusert utbyggingspotensiale/utbyggingsareal i forhold til det private forslaget.

(II 1994 19)

25. juni 1986 nr. 1495, 13. juni 1989 nr. 478, 28. juni 1990 nr. 524.
Til § 117.

I Tromsø kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene. 

Tromsø kommunestyre har 31. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 25. juni 1986 nr. 1495 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Troms har 13. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 13. juni t.o.m. 1. juli 1990. 

I medhold av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 117, jf § 13, fjerde ledd første punktum og rundskriv fra Miljøverndepartementet T-1/89 av 3. februar 1989 stadfester fylkesmannen i Troms 28. juni 1990 endring i forskrift av 13. juni 1989 nr. 478. Endringen ble vedtatt av Tromsø kommunestyre 20. juni 1990.

1.Forskrift av 13. juni 1989 nr. 478 forlenges frem til 1. juli 1991.

(II 1986 517, II 1989 145, II 1990 524)