Vedtekter til bygningsloven for Trøgstad kommune.

DatoFOR-0000-00-00-388
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-07-05-618
Endrer
Gjelder forTrøgstad kommune, Østfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Trøgstad

Kapitteloversikt:

Endret 19. januar 1984, 5. juli 1989 nr. 618.

2. feb. 1982 Nr. 324.
Til § 21, 1. ledd, bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Trøgstad kommune, vedtatt av Trøgstad kommunestyre 17. desember 1979 og godkjent av Miljøverndepartementet.
II.Generalplanvedtekten gjelder for hele kommunen, med unntak for områder som omfattes av stadfestet reguleringsplan eller godkjent disposisjonsplan.

Arealanvendelsen er slik:

1.Byggeområder:
a.Åssiden III, Gopperudåsen, Frøshaugen, Gravshagan, Solberg/Sørli.
b.Kirkebyåsen øst, Kirkebyåsen vest, Kirkås, Åsum.
c.Havnås, Langseter skog, Fiskerudhaugen.
2.Jordbruks-, skogbruks-, natur- og friluftsområder:

Grensen for disse arealer er vist på kart i målestokk 1:50.000 og på kart i målestokk 1:5.000 datert 18. april 1978 for så vidt gjelder den nærmere avgrensning av byggeområdene.

III.Innenfor de områder som er beskrevet i punkt II kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV.Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

(II 1982 s 94)

8. okt. 1966
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2 klasse I.

(I 1966 s 1568)

8. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1568)

8. okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1568)

8. okt. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm.

Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1568)

8. okt. 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal i tillegg til garasje ha oppstillingsplass på egen tomt eller fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og inn- og utkjøringsforholdene bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelse som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teater, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

(I 1967 s 1009)

8. okt. 1966
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass er sikret for boligens behov.

Garasjens plassering skal sendes samtidig med søknad om byggetillatelse for våningshuset.

(I 1966 s 1568)

8. okt. 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenderende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1568)

19. januar 1984
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan i Trøgstad kommune bare skje etter endelig reguleringsplan, eller etter disposisjonsplan godkjent av bygningsrådet.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 100 m. målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
3.For bygninger som nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kapittel III, IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 62, 63, 66 nr. 1, 70, 74 nr. 2, 93, 94 og kapitlene XV og XVI.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet dispensere fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Trøgstad kommune, stadfestet 4. mars 1974.

(II 1984 s 19)

5. juli 1989 nr. 618.
Til § 117.

Trøgstad kommunestyre har 27. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 3. juli 1986 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Østfold har 5. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991. 

Forskriften1 lyder:

I Trøgstad kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes iverk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

1.Denne forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend.

(II 1989 188)