Vedtekter til bygningsloven for Tysvær kommune

DatoFOR-0000-00-00-396
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1998-03-04-227
Endrer
Gjelder forTysvær kommune, Rogaland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Tysvær

Kapitteloversikt:

Endret 26 juni 1986 nr. 1503, 7 juli 1989 nr. 631, 4 mars 1998 nr. 227.

11. des. 1981
Til § 21, 2. ledd.

I. Denne generalplanvedtekt gjeld for heile Tysvær kommune, med unntak av dei område som det ligg føre stadfest reguleringsplan for, og dei område som det ligg føre disposisjonsplan for, godkjend av fylkesmannen i medhald av vedtekt til § 82 i bygningslova.

II. Dei areal der denne vedtekta gjeld, kan ikkje nyttast på annan måte enn vanleg der arealet ligg, og heller ikkje takast i bruk på ein måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeleggjere planlegginga eller gjennomføringa av planen.

III. Når særlege grunnar ligg føre, kan bygningsrådet, etter at formannskapet har uttala seg, gjere unntak frå vedtekta.

IV. Denne vedtekta tek til å gjelda straks, og gjeld i inntil 10 år frå stadfestinga.

(II 1981 s 904)

13. november 1979
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en halvpart i forhold til eiendommenes grunareal og en halvpart i forhold til eiendommenes antatt tillatte utnyttelse (brutto golvareal).

(II 1979 s 457)

13. november 1979
Til § 48 nr. 4.

Utgiftene til vann og kloakk som utføres som særskilt anlegg, fordeles etter de samme regler som angitt i vedtekten til § 48 nr. 3.

(II 1979 s 457)

13. november 1979
Til § 55 nr. 1 første ledd litra a.

Før grunneier (fester) igangsetter veg-, vann- og kloakkanlegg på strekning hvor refusjon kan utlignes, skal det til kommunen innsendes pristilbud. Kommunen kan kreve at det innsendes konkurrerende anbud.

Før anlegget igangsettes, skal grunneier (fester) sende kommunen refusjonskart som viser de eiendommer som antas refusjonspliktige, og eierne av disse eiendommer skal varsles av grunneier (fester).

Regnskap med utgifter fordelt på veg og ledninger og med nødvendige legitimasjoner skal sendes kommunen som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen. Også grunneier (festeren) skal gis oppgave og opplysning som nevnt i § 48 nr. 5.

(II 1979 s 457)

13. november 1979
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst, vann- og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(II 1979 s 457)

13. november 1979
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eler over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vanforsying fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utførigen.

Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd litra a.

(II 1979 s 457)

29. des. 1967
Til § 69 nr. 3.
1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal inhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen, til dette komme lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstilligsplass for 1 bil pr. 100 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idretsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjledende skal ha tilstrekkelig oppstillignsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1967 s 145).

13. november 1979
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være inpasset i planen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen. Bygningsrådet kan i særlige tilfelle kreve at garasje(r) føres opp samtidig med boligen.

(II 1979 s 457)

23. aug. 1979
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter, eller stadfestet reguleringsplan foreligger, kan fradeling av tomt for eler oppførig av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og andre bygninger som etter bygningsrådets skjønn bare skal bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, bare oppføres i følgende områder som vist på kart og luftfoto i målestokk 1 : 5.000 som beror i departementet: 

Området Hesthammer - Lindangervika

Området Haukås - Leirvoll

Området Hola - Gismarvik

Området Fora - Søllesvik

Området Liarvåg - Vik

Området på Sørtveit. 

2.Der generalplan med vedtekter foreligger og i de områder som er nevnt under nr. 1 kan fradeling a tomt for eller oppførig av bygninger som nevnt under nr. 1 kan fradeling av tomt for eller oppføring av bygninger som nevnt under nr. 1, bare foretas etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet, og godkjent av fylkesmannen.
3.For bygninger som nevnt under nr. 1 skal foruten bygningsloven kap. III og IV og § 65 også gjelde §§ 63, 66, 69, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 87, 93, 94 og 109 og kap. XV og XVI.
4.Bygninger som er nevnt under nr. 1 kan ikke plasseres nærmere vatn, vassdrag eller bekker enn 100 meter.
5.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(II 1979 s 362)

13. november 1979
Til § 104.

Innenfor hele kommunen

1.skal ubebygd del av eiendommen holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre untak for områder utenfor tettbygde strøk, og
2.kan bygningsrådet forby lagring eller annen bruk av ubebygd del av eiendom, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1979 s 457)

4. mars 1998 nr. 227
Til § 107.
§ 1.Innan heile kommunen må skilt, reklameinnretningar o.l. ikkje settast opp eller endrast utan at kommunen på førehand har gitt godkjenning. Godkjenning kan berre bli gitt inntil vidare eller for eit avgrensa tidsrom. Det kan ikkje førast opp skilt eller reklameinnretningar med større samanhengande areal enn 15 kvm.

Med unntak av lysreklame krevst ikkje søknad for eitt enkelt skilt eller ein enkelt reklameinnretning som er mindre enn 1 kvm., og som elles blir sett opp i samsvar med forskriftene.

§ 2.Omsyn til ulike område

Kommunen kan sjølv utarbeide eller kreve utarbeidd ein samla skiltplan for eit avgrensa område under eitt.

2.1 I opent naturlandskap, kulturlandskap, parkar og friområde skal det ikkje førast opp frittståande reklameinnretningar.
2.2 Innan særprega og historisk interessante miljø skal det ikkje førast opp reklameinnretningar som etter planutvalet sitt skjønn bryt med miljøet sin karakter og historie.
2.3 I reine bustadområde må det ikkje førast opp reklameinnretningar. Kommunen kan likevel godkjenne mindre reklameinnretningar på forretningar, kioskar o.l. om dette ikkje sjenerar bebuarane.
2.4 I forretnings-, nærings- og industriområde, på parkeringsplassar, idrettsarenaer, rivingstomter o.l. kan reklameinnretningar førast opp dersom plasseringa tar omsyn til lokale tilhøve.
§ 3.Formingskriteriar
3.1 Skilt, reklameinnretningar o.l. skal ha måtehalden storleik, utforming og farge, og dei skal vere samstemde med bygningen og miljøet elles. Blinkande eller rørlege skilt og reklameinnretningar er ikkje tillate. Lysreklame er bare tillate i reine forretningsstrøk og næringsområde. Skilt og reklameinnretningar må plasserast slik at det ikkje oppstår trafikkfarlege situasjonar og ikkje påfører folk skade.
3.2 Skilt og reklameinnretningar på bygningar skal plasserast på veggflater. Det er ikkje tillate plassert på møne, takflate, takutstikk eller gesims.
3.3 Uthengande skilt og reklameinnretningar skal ikkje ha større breidd enn 1 meter. Montert på veggflata skal dei ikkje dekke meir enn 1/4 av bygningen si horisontale fasadelengd, avgrensa til maksimum 4 meter, eller ein rimeleg del av fasaden som verksemda disponerar.
3.4 Talet på skilt og reklameinnretningar skal vere maksimum 2 stk. for kvar verksemd som held til på eigedomen. Talet kan aukast om verksemda disponerer fleire fasadar på eigedomen langs fortau eller veg, og der det er naturleg at det blir sett opp skilt også på desse. Skilta skal som hovudregel plasserast ved inngangar.
3.5 I større næringsbygg som inneheld fleire verksemder skal skilta samlast t.d. på ei oppslagstavle. Ei slik tavle kan unntaksvis vere frittståande.
3.6 Skilt og reklameinnretningar er ikkje tillate plassert på stolpar eller gjerde. Flyttbare reklameinnretningar er berre tillate dersom dei ikkje er til sjenanse. På markiser kan firmanavn og/eller logo aksepterast.
§ 4.Fjerning av skilt og reklameinnretningar

Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre skilt og reklameinnretningar som er i strid med desse forskriftene, jf pbl § 107, 2. ledd. Innretning som kan medføre fare kan i alle tilfelle krevast fjerna.

§ 5.Dispensasjon

Kommunen kan gi dispensasjon frå desse forskriftene dersom det føreligg særskilte grunnar.

Definisjonar

Reklame omfattar tekst, bilde, symbol, figurar m.v. som reklamerar for varer, tenester og arrangement.

Skilt i forskriftene her omfattar informasjons- og verksemdskilt utan reklamebudskap.

Reklameinnretning er tavle, søyle e.l. som er tiltenkt reklameplakatar. Det er også master, ballongar, vimplar, flagg, lys, segl, transparentar m.v.

Lysreklame er eit samla omgrep for alle typar skilt og reklameinnretningar som har lys eller som blir belyst.

Flyttbare reklameinnretningar er t.d. lausfotreklame for plakatar, vimplar, vippeskilt, vareeksponering m.v.

Ikrafttredelse

Vedtekta trer i kraft frå 1. april 1998.

(II 1998 157)

26. juni 1986 nr. 1503.
Til § 117.

I Tysvær kommune kan det i 3 år frå lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ta til å gjelda, ikkje setjast i verk arbeid eller tiltak som nemnt i §§ 84 og 93 i same lov utan etter samtykke frå bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplanen. Det same gjeld andre tiltak, som frådeling, som i særleg grad kan vanskeleggjere bygginga. Anlegg som blir fremja etter godkjend vegplan etter vegloven er unnatekne frå desse føresegnene.

(II 1986 s 519)

7. juli Nr. 631.
Til § 117.

Tysvær kommunestyre har 18. april 1989 gjort vedtak om lenging av forskrift 26. juni 1986 nr. 1503 om mellombels plankrav etter plan- og bygningslova § 117 1. ledd.

Fylkesmannen i Rogaland har 7. juli 1989 med heimel i lova og delegering i rundskriv frå Miljøverndepartementet av 3. februar 1989 gjeve samtykke til lenginga av forskrifta f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 196)