Vedtekter til bygningsloven for Tønsberg kommune

DatoFOR-0000-00-00-397
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1994-03-16-1251
Endrer
Gjelder forTønsberg kommune, Vestfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Tønsberg

Kapitteloversikt:

Endret 5 des 1989 nr. 1045, 9 aug 1989 nr. 1045, 19 des 1994 nr. 1243, 16 mars 1994 nr. 1251.

30. november 1979
Til § 1 i lov 21. des. 1956 nr. 3

I medhold av § 1 i lov 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling overføres del av gnr. 130 bnr. 8 og 10 i Nøtterøy kommune i Vestfold fylke til Tønsberg kommune i samme fylke.

Overføringen skjer med virkning fra 1. januar 1980.

8. april 1967
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2, klasse II.

(I 1967 s 741)

8. april 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold til reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsene i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 741)

8. april 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan i regulert strøk forby at tomt fraskilles før den har adkomst og kloakk som nevnt i § 67.

(I 1967 s 741)

19. desember 1994 nr. 1243
Til § 65 første ledd:

Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr, og tomt for slik bebyggelse tillates ikke fradelt, med mindre det til enhver tid er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann og vann til brannslokking.

(II 1994 s 318)

8. april 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan kreves at veggrunn blir utlagt og opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedklaokk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag, Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

Bygningsrådet kan - av hensyn til praktisk anleggsdrift - tillate at anlegg av veg og hovdkloakk skjer samtidig med bebyggelsen av tomten. Bygningsrådet avgjør om det skal stilles sikkerhet.

(I 1967 s 742)

8. april 1967
Til § 69 nr. 3.

I reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og ved søknad om byggetillatelse og deling, skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1 og 2. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres og være varig sikret. Uteoppholdsarealer og det øvrige fysiske miljø skal beskrives og vurderes særskilt. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

Før brukstillatelse gis, skal anlegg som nevnt være opparbeidet i overensstemmelse med byggetillatelsen. Utbygger er ansvarlig for opparbeidelsen.

Bygningsrådet kan sette krav om sikkerhet for at opparbeidelse av arealene skjer i overensstemmelse med planen.

For lekeplasser og andre friområder gjelder følgende regler:

1.I boligområder (planlagte og eksisterende) skal det pr. boenhet være sikret eller sikres minimum 75 m² til lekeplasser og andre friområder. For boligbebyggelse i bysentrum, jfr. kart merket byggesaks- og arealplanavdelingen datert 22. januar 1993, er kravet minimum 25 m².
2.I tillegg skal det:
a)For eneboliger på egen eiendom avsettes et tilfredsstillende uteoppholdsareal på minimum 200 m² pr. boenhet.
b)For småhus og blokkbebyggelse avsettes minimum 100 m² uteoppholdsareal pr. boenhet. Dette omfatter private områder tilknyttet den enkelte boenhet og fellesområder til lek, gangveier ol. tilknyttet et bestemt antall boenheter.
c)For bebyggelse i bysentrum, jfr. kart som nevnt ovenfor, skal det avsettes minimum 10 m² uteoppholdsareal pr. boenhet.
3.Friområdene skal være tilrettelagt for flere brukergrupper og aldersgrupper og gi mulighet for lek og utfoldelse til ulike årstider og være sikret mot forurensning, støy (maks 55 dbA), trafikkfare og annen helsefare og vises i sammenheng med grøntstruktur.
4.Opparbeidelse av lekeplasser skal skje i h.h.t. retningslinjer for lekeplasser i Tønsberg kommune.

For avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov, gjelder følgende regler:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass for egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1,2 bil og 2 sykler pr. boenhet foruten garasje. For boligbebyggelse i bysentrum, jfr. kart som nevnt ovenfor, kreves oppstillingsplass for 1 bil og 2 sykler pr. boenhet.
2.Kontor- og forretningsbebyggelse utenfor bysentrum, jfr kart, og bevertningssteder, skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil og 1 sykkel pr. 30 m² netto gulvareal. Til dette kommer laste- og manøvreringsareal for vare- og lastebiler. I bysentrum skal kontor- og forretningsbebyggelse ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil og 1 sykkel pr. 50 m² netto gulvareal.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil og 1 sykkel pr. 100 m² netto gulvareal. Til dette kommer laste- og manøvreringsareal for vare- og lastebiler.
4.Institusjoner, hoteller, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og sykler og inn-/utkjøringsforhold som fastsettes av bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle.
5.Sykkelparkeringsanlegg skal være lett tilgjengelig og skal søkes gitt forsvarlig sikkerhet for parkering av sykler.
6.For bebyggelse som nevnt i pkt. 2 til 4 for boligbebyggelse med mer enn 4 boenheter, skal det opparbeides tilstrekkelig antall parkeringsplasser som er egnet for orienterings- og bevegelseshemmede.
7.For bebyggelse i bysentrum, jfr. kart, som nevnt i pkt. 2 til 4 over, skal parkering som hovedregel anordnes i fellesanlegg.

(II 1994 s 318)

16. mars 1994 nr. 1251.
Til § 69 nr. 4:

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for sykkel- og biloppstillingsplasser på egen grunn, blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser og betalingsordninger som til enhver tid skal gjelde.

Ordningen gjelder innenfor bysentrum, jfr. kart, dog ikke for boligbebyggelse.

(II 1995 72)

19. desember 1994 nr. 1243
Til § 74 nr. 2:

Kommunen kan treffe bestemmelse om takform, fasademateriale og farge m.v.

(II 1994 s 318)

19. desember 1994 nr. 1243
Til § 75 nr. 1:

For hver boenhet skal det være eget vannklosett og bad eller dusj.

(II 1994 s 318)

19. desember 1994 nr. 1243
Til § 76.

Ved søknad om byggetillatelse for boligbebyggelse utenfor bysentrum, jfr. kart som nevnt i vedtekt til § 69 nr. 3, skal det sikres plass til en garasje pr. leilighet på egen tomt eller på felles areal i tillegg til den i vedtekt til § 69 påbudte oppstillingsplass. Ved søknad skal garasjeplassering være vist på situasjonsplanen, selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig med boligen.

(I 1994 s 318)

19. desember 1994 nr. 1243
Til § 78 nr. 1 tredje ledd

Kommunen kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig generende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1994 s 318)

19. desember 1994 nr. 1243

Til § 85 annet ledd:

Ved melding av tiltak etter § 85 skal naboer/gjenboere varsles, jfr. § 94 nr. 3.

(II 1994 s 318)

19. desember 1994 nr. 1243

Til § 87 nr. 2 d:

Oppføring, endring eller større reparasjon av pipe, fyringsanlegg, ildsted eller ventilasjonsanlegg.

(II 1994 s 318)

16. mars 1994 nr. 1251
Til § 91 a.

Det må foreligge tillatelse fra kommunen for:

a)å omdanne eller ta i bruk bolig til næringsvirksomhet,
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1.er ekspropriert av det offentlige,
2.ligger innenfor område som er regulert til fornyelse (§ 25 nr. 8) og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen,
c)å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler,
d)annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller c når ombyggingen fører til at leilighet må fravikes.

Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til d skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan kommunen påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

(II 1995 72)

19. desember 1994 nr. 1243
Til § 104:

Bestemmelsene i § 104 skal gjelde i hele kommunen.

(II 1994 s 318)

19. desember 1994 nr. 1243
Til § 107.
1.Innen kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.

Ved vurderingen av hvorvidt samtykke skal gis, må det tas hensyn til om innretningen virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker generende. Skilt og reklameinnretninger skal harmonere med bygningen og miljøet forøvrig og utføres i tidsriktige materialer.

2.Det legges vekt på følgende momenter ved vurderingen:
a)Størrelse

Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse. Uthengsskilt skal ikke ha større areal enn 1 m² og ikke større bredde enn 1 meter.

b)Utforming

Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat utforming og farge og skal som hovedregel bestå av frittstående bokstaver og symboler.

Følgende skilt og reklameinnretninger er ikke tillatt:

-Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger.
-Skilt og reklame i form av lyskasser. Lyskasser kan allikevel tillates dersom de er utført med lukket front slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst.
-Løsfotreklame.
-Masteskilt i tettbygd strøk.
c)Antall

Antall skilt skal være maksimum 2 stk. for hver virksomhet som holder til på eiendommen. Antall skilt kan økes dersom virksomheten disponerer flere fasader på eiendommen langs fortau eller gate, og der det er naturlig at det settes opp skilt også mot disse.

d)Plassering

Skiltene skal som hovedregel plasseres ved innganger.

I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samles i en oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Virksomhet i lokaler med fasade langs fortau eller gate med egen inngang kan ha egne skilt.

Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke plassert på mønet, takflater, gesims eller hele vindusflater.

Skilt og reklameinnretninger tillates ikke plassert på gjerder eller stolper.

3.Overtredelse av skiltvedtektene medfører forføyninger i henhold til plan- og bygningslovens §§ 113-115. Dersom et eventuelt pålegg om endring i medhold av § 113 ikke straks etterkommes, kan saken fremlegges for namsretten etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-2.

(II 1994 s 318)

9. august 1989 Nr. 1045.
Til § 117.

Tønsberg kommunestyre har 14. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 13. mai 1986 nr. 1118 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Vestfold har 9. august 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 383)