Vedtekter til bygningsloven for Ullensaker kommune

DatoFOR-0000-00-00-398
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2008-04-07-381
Endrer
Gjelder forUllensaker kommune, Akershus
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Ullensaker

Kapitteloversikt:

Endret ved forskrifter 2 nov 1990 nr. 911, 27 mai 1994 nr. 463, 26 april 1999 nr. 464, 30 okt 2000 nr. 1127, 21 mai 2001 nr. 603, 7 april 2008 nr. 381.

7 aug. 1972
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter. Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57. Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.
2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interessert eiendommer som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1972 s 1000)

21. mai 2001 nr. 603
Til § 66a

I

Ullensaker kommune kan kreve at byggetiltak innenfor et område i Ullensaker som omfattes av fjernvarmekonsesjon av 30. oktober 2000, gitt Gardermoen Fjernvarme AS etter lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Områdets avgrensning fremkommer av oversiktskart merket «Gardermoen Fjernvarme, 1999-12-16» for den delen som ligger i Ullensaker kommune. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av Herredsstyret.

II

Forskrift av 26. april 1999 nr. 464 om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Ullensaker kommune, Akershus, oppheves.

(II 2001 hefte 3)

7. april 2008 nr. 381
Til § 66a

Innenfor området Jessheim, der Norges vassdrags- og energidirektorat 28. august 2007 ga konsesjon til bygging og drift av fjernvarmeanlegg, kan Ullensaker kommune kreve at nye bygninger som oppføres eller der det foretas hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens § 93, jf. § 87 nr. 2 bokstav a og d, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget.

Dette gjøres gjeldende for nye bygninger med over 5 boenheter eller 1000 m² bruksareal, flere enkeltbygninger som til sammen utgjør over 1000 m² i bruksareal.

Områdets avgrensning fremkommer av oversiktskart merket «Konsesjonsområde fjernvarme Jessheim» datert 16. november 2007. 

lf-20080407-0381-01-01.gif

(II 2008 hefte 2)

25. febr. 1982
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedsvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Hvor vedtekt er gitt etter første ledd, skal veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1982 s 133)

25. febr. 1982
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres.

Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

(II 1972 s 1001)

7 febr. 1975.
Til § 69 nr. 3.

Bestemmelser om lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger:

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområder med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 mål. Plassen bør være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

Bestemmelser om avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende. Bygningsrådet vurderer om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene er tilfredsstillende.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Bygningsrådet vurderer om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene er dekket.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold. Bygningsrådet vurderer om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene er dekket.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter bygningsrådets uttalelse tilsier det.

(II 1975 s 48)

30. oktober 2000 nr. 1127
Juridisk bindende retningslinjer til § 74 nr. 2: 

Tilpasning til tomt, eksisterende bebyggelse o.l.

1.1 Nye bygninger og anlegg skal tilpasses tomta. Det skal tas hensyn til naturelementer som har estetisk verdi.
1.2 Ny bebyggelse skal ved lokalisering og utforming fortrinnsvis videreføre eksisterende bebyggelsesstruktur, volum, takform/takvinkel og materialbruk. Målet er å forsterke og videreutvikle stedets karakter.
1.3 Garasjer og andre mindre byggverk på boligtomt skal underordne seg bolighuset. Garasjens utforming skal dokumenteres i søknaden samtidig med boligen.
1.4 Ny bebyggelse i tilknytning til gårdsanlegg skal tilpasses eksisterende byggeskikk. Ved prosjektering av nye bygninger skal det tas hensyn til tundannelse, volum, etasjeantall, takvinkel, material- og fargebruk. 

Landskap, naturmiljø

2.1 Det skal legges avgjørende vekt på å bevare åsprofiler, landskapssilhuetter, ravinekanter og vassdrag.
2.2 Nye bygg og anlegg skal lokaliseres og utformes slik at sammenhengende landskapsdrag ikke deles opp av byggverk. Tiltak etter plan- og bygningsloven skal underordne seg landskapet og i størst mulig grad tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. 

Kulturminner o.l.

3.1 Ved planlegging og prosjektering av nye tiltak skal det tas hensyn til eksisterende kulturminner. Der kulturminnene har historisk eller arkitektonisk verdi skal de søkes innarbeidet i prosjektets hovedgrep som et estetisk identitetsskapende element. Nye tiltak etter plan- og bygningsloven skal lokaliseres og utformes med en god estetisk kvalitet slik at verneverdige objekter ikke berøres, jf. Kulturminnevernplan for Ullensaker.
3.2 Lokalisering og utforming av nye byggverk inntil bevaringsverdige anlegg skal sikre et godt samspill med eksisterende anlegg i forhold til bebyggelsesstruktur, tomteplassering, volum, takform og materialbruk. 

Skilt og reklame

4.1 All skilting og reklame skal vurderes i forhold til omgivelsene. Det må dokumenteres at tiltaket er i samsvar med kommunens estetiske retningslinjer. I sentra, ved større byggetiltak og langs større samferdselsårer, skal det redegjøres særskilt for skilting og reklame. Det kan kreves at skiltplan skal inngå i beskrivelse av bygningers fasader. 

Samferdselstiltak

5.1 Veg, bane og andre samferdselstiltak skal dimensjoneres og gis en utforming som passer estetisk til tilgrensende arealbruk og arkitektur. Nye tiltak skal bidra til å skape visuelt klare uterom med hensyn til romdannelse, avgrensning, sammenbinding og overganger mellom veger, gater, landskaps- og byrom, friområder, parkeringsanlegg o.l. 

Grønnstruktur

6.1 Anlegg og bygg skal utformes bevisst i forhold til eksisterende grønnstruktur, terreng og vegetasjon slik at de ikke hindrer muligheten for en sammenhengende grønnstruktur/korridor. 

Anlegg o.l.

7.1 Varige konstruksjoner og anlegg som får en fremtredende plassering, skal utformes bevisst i forhold til landskapet, og inngrepet i eksisterende terreng skal begrenses. Anlegget skal ha en klar hovedform. Teknisk utstyr som tilhører anlegget, skal i størst mulig grad inngå i hovedformen.
7.2 Terrenginngrep som følger av store anlegg, skal skjermes og etterbehandles med vegetasjon og materialer som bidrar til at tiltaket knytter seg naturlig til eksisterende vegetasjon og terreng. 

Støyskjerm

8.1 Ved planlegging og prosjektering av støyskjermingstiltak skal det vurderes om skjermingstiltaket kan utformes slik at det ved hjelp av formgivning, materialbruk og fargevalg kan oppnåes å dempe negative visuelle virkninger av tiltaket. 

Parkeringsanlegg

9.1 Private og felles parkeringsplasser skal gis en tiltalende utforming ved beplantning i og rundt parkeringsplassene. Ved opparbeiding av parkeringsplassene skal det gjøres bruk av varige materialer med høy kvalitet, og det skal fortrinnsvis anlegges et fysisk skille mellom parkeringsareal og gate/fortau.

(II 2000 616)

25. febr. 1982
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1972 s 1002)

25. febr. 1982
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk gjelder samtlige av bygningslovens bestemmelser.

(II 1972 s 1002)

8 juli 1975
Til § 82.

Det er i Ullensaker kommune ikke tillatt å fradele tomt til eller oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger, samt tilhørende uthus, som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom.

Det samme gjelder vesentlig utvidelse av sådan eksisterende bebyggelse.

(II 1975 s 259)

27. mai 1994 nr. 463
Til § 94 nr. 1.
1.Søknad om tillatelse etter § 93 skal være skriftlig og gi de opplysninger som er nødvendig for at kommunen kan ta standpunkt til om vilkårene for å gi byggetillatelse er til stede. Med søknaden skal det legges fram en nærmere beskrivelse av byggetiltaket med oppgavefordeling og kontrollplan. Søker skal bekrefte at søknaden er i samsvar med kravene gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, og at søknaden fastlegger rammene for detaljprosjektering og utførelse.

Nærmere bestemmelser gis ved forskrift.

Byggherre (tiltakshaver), bygningsmyndighetene og andre myndigheter kan be om forhåndskonferanse for å utrede løsninger og forutsetninger for søknad om rammetillatelse eller igangsettingstillatelse. Det skal føres referat fra forhåndskonferansen.

Forhåndskonferansen og og referatet gir ikke noen av de deltakende parter rettigheter i den senere saksbehandlingen.

(II 1994 nr. 4)

27. mai 1994 nr. 463
Til § 95. 

Til § 95 nr. 2 tredje ledd nytt annet punktum:

Kommunen kan gi rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Den avgjør om tillatelsene kan gis under ett. 

Til § 95 nytt nr. 5:

5.Tillatelse til igangsetting kan gis trinnvis når dette har en naturlig sammenheng med framdriften av tiltaket. Byggearbeidet kan ikke settes i gang før bygningsmyndighetene har gitt igangsettingstillatelse.

(II 1994 nr. 4)

27. mai 1994 nr. 463
Til § 97:

Kommunen har rett til å føre kontroll med at arbeidet blir utført i samsvar med denne lov, forskrift og vedtekt, og at godkjente tegninger og særlige vilkår og pålegg blir fulgt. Kommunen har rett til i denne forbindelse å kreve de opplysninger den finner nødvendig. De prøver som er nødvendige for kontrollen, kan kommunen la utføre for byggherrens (tiltakshavers) regning.

Skifte av eier eller byggherre (tiltakshaver) under arbeidet skal straks meldes til kommunen.

For alle byggetiltak skal det utarbeides planer for den kontroll som skal foretas (kontrollplaner). Kontrollplanene skal godkjennes av kommunen. Kontrollplanene skal angi det kontrollomfang, -grad og -form som er nødvendig for å få bekreftet oppfyllelse av myndighetskrav, samt hvordan dette skal dokumenteres.

Kontroll av prosjektering og utførelse kan godkjennes utført som

-dokumentert egenkontroll - tiltakshaver selv skal foreta kontroll
-uavhengig kontroll - kontroll av eller på vegne av bygningsmyndighetene
-en kombinasjon av egenkontroll og uavhengig kontroll.

For enkle byggetiltak kan det godkjennes forenklet kontroll.

(II 1994 nr. 4)

27. mai 1994 nr. 463
Til § 98 nytt nr. 5:

Ansvarshavende (utførende) skal som del av utførelsen bekrefte at det er samsvar mellom utførelsen og prosjekteringsmaterialet. Kontroll av utførelsen skal foretas og bekreftes som beskrevet i godkjent kontrollplan.

Der tiltaket gjennomføres med flere utførende, skal det være en samordner som har fullmakt til å opptre på vegne av tiltakshaver i forhold til de utførende og til myndighetene.

(II 1994 nr. 4)

27. mai 1994 nr. 463
Til § 99 nr. 1 første punktum:
1.Når et arbeid som går inn under § 93 er ferdig, skal kommunen la arbeidet besiktige og la føre sluttkontroll med gjennomgang av kontrolldokumentasjon.

(II 1994 nr. 4)

24. november 1986, 1. mars 1990 nr. 285
Til § 117.

Vedtatt av Ullensaker kommunestyre 24. november 1986.

I Ullensaker kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Forskriften trer i kraft straks. 

Ullensaker kommunestyre har 5. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 24. november 1986 nr. 2106 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har 1. mars 1990 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1990. 

Ullensaker kommunestyre har 23. april 1990 vedtatt å forlenge forskrift av 24. november 1986 nr. 2106 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd siste punktum.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har 2. november 1990 med hjemmel i lov og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1990 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1986 722, II 1990 87, II 1990 382)