Vedtekter til bygningsloven for Vadsø kommune

DatoFOR-0000-00-00-403
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1998-03-10-232
Endrer
Gjelder forVadsø kommune, Finnmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Vadsø

Kapitteloversikt:

Endret 30 mai 1980, 11 des 1986 nr. 2281, 10 mars 1998 nr. 232.

11. feb. 1986 nr. 370.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 17. november 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 11. februar 1986.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplan og godkjent disposisjonsplan etter vedtekt til bygningslovens § 82.

Vedtektsområdet er vist på følgende kart i målestokk 1:100.000, 1:10.000 og 1:5.000, datert 20. april 1983, og gitt Miljøverndepartementets påtegning 11. februar 1986.

Oversiktskart/Generalplankart M = 1: 100.000

Soneplan for Vadsø byområde M = 1: 10.000

Soneplan for Vestre Jakobselv

Kariel M = 1: 10.000

Soneplan for Skallelv M = 1: 10.000

Soneplan for Krampenes M = 1: 5.000

Soneplan for Ekkerøy M = 1: 5.000

Soneplan for Golnes M = 1: 5.000

Soneplan for Salttjern M = 1: 5.000

Soneplan for Kiby M = 1: 5.000

Arealbruken er slik:

1.Byggeområder

Detaljert arealbruk som vist på ovennevnte soneplankart.

2.Jord-, skog- og naturområder

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset av formål nevnt under pkt. 1.

III

Innenfor de områder som er beskrevet under nr. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten. Før bygningsrådet fatter sitt vedtak, skal generalplanutvalget uttale seg.

V

Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1986 s 107)

30. mai 1980
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 28 nr. 1 pkt. f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjonen er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum gjelder tilsvarende.

(II 1980 s 476)

30. mai 1980
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. Ved anlegg av parkerings- eller garasjeplasser kan bygningsrådet kreve opparbeidet snuplass på egen grunn.

For lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger gjelder følgende regler:

1.Barnehager/daghjem.

Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med mer enn 250 boligenheter.

2.Sentrale lekefelt.

Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boligenheter eller mer. Feltet skal være 6 til 7 dekar, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplasser, plaskedam, akebakker, toaletter og skur. I feltet kan innpasses ballfelt og kvartalslekeplasser som nevnt nedenfor.

3.Ballfelt.

For boligfelt med 150-600 boliger skal det avsettes areal til ballfelt. Arealet for dette bør være minst 4 dekar. I området med mindre enn 150 boligenheter kan ballplass og kvartalslekeplass eventuelt kombineres, men arealene bør være klart adskilt.

4.Kvartalslekeplass.

For hver boliggruppe med 25-200 boligenheter skal det avsettes areal til kvartalslekeplass. Arealet for denne bør være minst 2 dekar og bør ikke ligge lenger fra bolig enn 200 meter. Plassen bør ha variert terreng og lun beliggenhet.

5.I området hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 4, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når lekeplasser m.m. skal anlegges. Adkomst til lekeplasser skal være mest mulig trafikksikker.

For avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter, 1 bil pr. boligenhet, pluss 1 bil pr. boligenhet for besøkende. For hybel eller hybelbygg kreves tilsvarende.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter tilsvarende 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og personbiler.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesarel for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. I tillegg kommer lasteareal for vare- og lagerbiler.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold samt oppstillingsplasser for biler etter bygningsrådets nærmere bestemmelser.
5.Bygningsrådet kan treffe bestemmelser om flere eller færre oppstillingsplasser enn nevnt under pkt. 1-6 når trafikkforholdene på stedet tilsier det. Bygningsrådet kan godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet på annet sted i rimelig nærhet. I spesielle tilfeller kan bygningsrådet gi utsettelse med plikten til å skaffe det fulle antall biloppstillingsplasser.

(II 1980 s 476)

30. mai 1980
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plasse til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

(II 1980 s 476)

30. mai 1980
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass er sikret for eiendommens behov.

(II 1980 s 476)

30. mai 1980
Til § 78.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlige eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1980 s 476)

30. mai 1980
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt hemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

(II 1980 s 476)

10. mars 1998 nr. 232.
Til § 107.

I

1. Søknad

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten godkjenning av kommunen. Godkjenning kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.

Forhåndssamtykke etter 1. ledd kreves ikke for skilt, reklameinnretning o.l. under 1 m² som settes opp på byggverk eller innhegning.

2. Reklameinnretninger. Områdehensyn

2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 På parkeringsplasser, rivningstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av i områder regulert til forretninger, og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.

3. Formingskriterier

3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims.
3.4 Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.
3.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gater.
3.6 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 15 m².
3.7 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,50 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.
3.8 Markiser skal avgrenses til vindusåpninger.
3.9 Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører.

4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i punkt 1, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

II

Vedtekten trer i kraft fra og med 1. april 1998.

(II 1998 163)

11. desember 1986
Til § 117.

Vedtatt i Vadsø bystyre 11. desember 1986.

I Vadsø kommune kan det i 3 år fra ikrafttredelse av lov av 14. juni 1985, nr. 77 - plan- og bygningslov - ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93, uten samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 753)