Vedtekter til bygningsloven for Vennesla kommune, Vest-Agder

DatoFOR-0000-00-00-415
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-12-07-999
Endrer
Gjelder forVennesla kommune, Vest-Agder
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Vennesla

Kapitteloversikt:

Endret 11 juli 1985 nr. 1393, 19 juni 1986 nr. 1643, 26 juni 1989 nr. 701, 21 okt 1993 nr. 1426, 4 jan 1995 nr. 36, 7 des 1995 nr. 999.

1. mars 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjn og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som har sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjon.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 566)

11. juli 1985 nr. 1393
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm, Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler for utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1985 s 480)

4. januar 1995 nr. 36.
Til § 69 nr. 3:
1)I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og søknad om byggetillatelse skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. Plass foran garasje regnes ikke som biloppstillingsplass.

Kommunen kan kreve at det som bilag til reguleringsplan, bebyggelsesplan og søknad/melding skal utarbeides plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og fellesareal.

Det kan kreves at denne plan skal omfatte bl.a. terrassering, planering, beplantning, privat kjøre- og gangveger, lekeplasser og oppstillingsplasser for motorkjøretøy og sykler.

Kommunen kan påby endringer i innsendte planer.

Kommunen kan alltid kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal søkes bevart, uavhengig om slik utenomhusplan er krevd utarbeidet. Kommunen kan sette tidsfrist for opparbeiding av utenomhusarealer.

2)Parkeringsplasser skal opparbeides etter disse normer:

Boligbebyggelse skal ha parkeringsplasser på egen tomt som følger: 

a) Småhusbebyggelse 2,0 plasser pr. enhet.
b) Blokker/ terrassehus 1,5 plasser pr. enhet.

c) Rene hybelleilighetprosjekter

(mindre enn 65 m² BRA) 1,0 plass pr. enhet.

d) Ekstra enhet i enebolig/

2-mannsbolig 1,0 plass pr. enhet

e) Der det er felles parkeringsareal kan

kravene reduseres.

Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² gulvflate i bebyggelse, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Lager i slik bebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelse.

Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m2 gulvflate i bebyggelsen.

Restauranter, kafeer, bistroer o.l. skal ha 0,15 parkeringsplasser pr. sitteplass.

Forsamlingslokale, skal ha 0,30 parkeringsplasser pr. sitteplass.

Idrettshaller og anlegg skal ha 0,5 parkeringsplasser pr. tilskuerplass, minimum 20 plasser.

Andre varige konstruksjoner/anlegg etter plan- og bygningsloven § 84 samt midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg etter § 85 skal ha parkeringsplasser fastsatt etter skjønn av kommunen.

(II 1995 6)

21. oktober 1993 nr. 1426
Til § 69 nr. 4:
a)Utgangspunktet er at plassene skal skaffes på egen grunn. Kommunen kan imidlertid samtykke i at det istedenfor biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunen bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.
b)Frikjøpsbeløpet skal være betalt før bygget tas i bruk.

(II 1995 1)

4. januar 1995 nr. 36.
Til § 76:

For boligbebyggelse skal det avsettes plass til en garasje pr. enhet. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasjen være inntegnet på planen selv om garasjen ikke blir bygget samtidig med boligen.

(II 1995 6)

4. januar 1995 nr. 36.
Til § 78 nr. 1 tredje ledd:

Kommunen kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

Likeledes kan kommunen forby at det på den enkelte eiendom blir lagt bedrifter, anlegg, opplag og lagre dersom disse vil medføre forhold som er til vesentlig ulempe.

(II 1995 6)

11. juli 1985 nr. 1393
Til § 81.

For oppføring av byggverk nevnt under § 81 gjelder bygningsloven med forskrifter fullt ut.

Vedtektene trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves vedtekter til bygningslovens §§ 63 nr. 3, 67, 76 og 81 for Vennesla kommune stadfestet 1. mars 1967.

(II 1985 s 480)

31. juli 1985 nr. 1538.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og lignende bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare skje i samsvar med reguleringsplan. Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 50 meter målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
3.For bygninger som er nevnt i nr. 1 skal bygningsloven gjelde fullt ut. Byggeforskriftenes kap. 23:1, 12, 13, kap. 30, 31, 49 og 51 gjelder også.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Vennesla kommune, stadfestet 11. april 1975.

(II 1985 s 559)

19. juni 1986 nr. 1643
7. des. 1995 nr. 999
Til § 93 første ledd bokstav g:
g.Oppsetting og endring av skilt og reklame m.v. som nevnt i vedtekt til § 107, og som er større enn 0,75 m² eller med sidelengde på mer enn 1,0 m.

(II 1995 376)

7. des. 1995 nr. 999
Til § 107:
1. Søknad

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Kommunen kan kreve at det innsendes nabovarsel i samsvar med plan- og bygningsloven § 94 nr. 3. Forhåndssamtykke etter første ledd kreves ikke for skilt, reklameinnretninger o.l. under 0,75 m² eller med maksimum sidelengde 1,0 m.

2. Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2. I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
2.3. Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4. I tettsteder tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i stedsbildet.
2.5. I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på kiosker, forretninger o.l., kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6. På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til de stedlige forhold.
2.7. Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3. Formingskriterier
3.1. Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.
3.2. Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3. Skilt må ikke plasseres på takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for dette og for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver el.l. som plasseres på gesims. Skilt på møne er ikke tillatt.
3.4. For hver virksomhet tillates normalt ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt for hver fasade langs fortau eller veg.
3.5. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.
3.6. Markiser skal avgrenses til vindusåpninger.
3.7. Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører.
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan bygningsrådet gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første eller annet ledd, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

Forskriften trer i kraft 15. januar 1996.

(II 1995 376)

Til § 117.

I Vennesla kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

(II 1986 s 555)

26. juni Nr. 701.
Til § 117.

Vennesla kommunestyre har 15. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 19. juni 1986 nr. 1643 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Vest-Agder har 26. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1990.

(II 1989 216)