Vedtekter til bygningsloven for Verdal kommune.

DatoFOR-0000-00-00-416
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2000-06-23-614
Endrer
Gjelder forVerdal kommune, Nord-Trøndelag
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Verdal

Kapitteloversikt:

Endret 3 aug 1982, 23 juni 2000 nr. 614.

9. mai 1972
Til § 10.

Bygningsrådet skal ha 7 medlemmer med varamenn som velges av kommunestyret.

(I 1972 s 596)

14. jan. 1977
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens tillatte utnytting (brutto golvareal).

(II 1977 s 14)

14. okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

3. aug. 1982 nr. 1272
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Hvor vedtekt er gitt etter første ledd, skal veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1982 s 536)

31. mars 1981
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal følge plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og fellesareal. Det kan kreves at denne plan omfatter, lekeplasser, terrassering, planering, beplantning, forhager, tørkestativ, søppelkasser, private kjøre- og gangveier og lignende, samt oppstillingsplass for motorkjøretøyer og sykler som nedenfor.

Bygningsrådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Bygningsrådet kan herunder bl.a. kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal bevares.

Bestemmelser for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt og/eller på fellesareal for flere tomter for det antall biler som fremgår av reguleringsbestemmelsene for den aktuelle reguleringsplan.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal etter følgende regler: Detaljhandel 1 plass pr. 25 m² golvflate i bebyggelsen. Kontor 1 plass pr. 50 m² govlflate i bebyggelsen. I tillegg kommer lasteareal for varer og lastebiler.
3.Industri og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, universiteter, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert tilfelle krever.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller fellesareal for flere tomter.
6.Oppstillingsplassene skal fortrinsvis være opparbeidet innen vedkommende bygg er ferdig.
7.Bygningsrådet kan, når forholdene tilsier det, gjøre unntak fra bestemmelsene i nr. 1 til 5 og sette vilkår for slike unntak.
31. mars 1981
Til § 69 nr. 4

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

31. mars 1981
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være innpasset i planen, selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen.

14. okt. 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1619)

31. mars 1981
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV også paragrafene 65, 66, 68, 71, 74 annet ledd, 87, 89, 90, 91, 93, 94, 95, 96, 100, 109 og kapitlene XV og XVI.

For husvære til seterbruk eller skogsdrift skal hele bygningsloven gjelde med unntak av paragrafene 74 nr. 1, 97, 98 og 99.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1981 s 251)

3. aug. 1978
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan der det er gitt unntak fra stadfestet generalplanvedtekt etter bygningslovens § 21 annet ledd for 2 eller flere hytter, bare skje etter stadfestet reguleringsplan eller etter disposisjonsplan behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
2.For bygninger som nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens § 65 første ledd og kap. III og IV også gjelde §§ 66, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 89, 91, 93, 94, 109 og kap. XV og XVI.
3.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging som skal godkjennes av kommunestyret.

(II 1978 s 411)

28. jan. 1981
Til § 93, 3. ledd.

Bygningslovens paragraf 93, 1. ledd gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen som:

a)ikke har større grunnflate enn 10 m²
b)ikke har større mønehøyde enn 2,5 m
c)ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1981 s 370)

23. juni 2000 nr. 614.
Til § 107.
1. Søknad

Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelse kreves ikke for skilt, reklameinnretninger og lignende som settes opp på byggverk eller innhegning og har en størrelse inntil 1,0 m². Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom. 

2. Reklameinnretninger/områdehensyn
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap og kulturlandskap må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger i disse områdene må det ikke oppføres reklame som virker dominerende. I parker, rekreasjonsområder og strandområder, og i tilgrensende områder til disse, må reklameinnretninger bare unntaksvis forekomme.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I tettstedene tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt til å passe inn i miljøet.
2.5 I rene boligområder, herunder også langs vei eller bane som støter opp til eller går gjennom boligstrøk, må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker og lignende kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 På parkeringsplasser, rivingstomter og lignende kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke føres opp med unntak av i områder regulert til forretninger og industri. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke. 
3. Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse som er tilpasset bygningen/bygningsmiljøet. Skilt og reklameinnretninger må ikke virke sjenerende ved sin plassering eller bruk av belysning.
3.2 Skilt, reklameinnretninger og lignende skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolper eller gjerder.
3.4 Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. Lyskasser kan likevel tillates dersom de er utført med lukket front, slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst.
3.5 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større areal enn 15 m².
3.6 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.
3.7 Markiser skal avgrenses til vindusåpninger.
3.8 Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører. For flyttbare reklameinnretninger som plakater og vippeskilt kreves ikke tillatelse etter plan- og bygningslovens kap. XVI dersom reklameinnretningen er begrenset til et areal på 0,5 m². Slike innretninger må plasseres slik at de ikke er til hinder for gang- og sykkeltrafikk. 
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. 

Vedtekten trer i kraft fra kunngjøring.

(II 2000 367).