Vedtekter til bygningsloven for Brønnøy kommune, Nordland

DatoFOR-0000-00-00-43
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-09-25-964
Endrer
Gjelder forBrønnøy kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Brønnøy

Kapitteloversikt:

Endret 5. mars 1981, 3. juli 1986 nr. 1740, 25. september 1989 nr. 964.

23. juli 1976
Til § 1 i lov av 21. des. 1956
1.Fraskillingen av tidligere Sømna kommune, unntatt Kongsetbygda, fra Brønnøy kommune i Nordland fylke som egen herredskommune, vedtatt av Stortinget 31. mai 1976, gjennomføres fra 1. januar 1977.
2.Navnet på den fraskilte kommunen skal være Sømna.
3.Kommunestyrene i den nye Sømna kommune og i gjenværende Brønnøy kommune skal i perioden 1. januar 1977- 31. desember 1979 ha henholdsvis 17 og 33 medlemmer.

Valgting holdes mandag 11. oktober 1976. Ved dette valget regnes Sømna alt som fraskilt.

Manntallet føres av nåværende manntallsfører i Brønnøy kommune, men særskilt for den nye Sømna og gjenværende Brønnøy kommune. Utlegging av manntallet etter kommunevalglovens § 5 skjer på de steder i de nye kommuner som valgstyrene bestemmer.

Valgstyret for gjenværende Brønnøy kommune skal bestå av formannskapsmedlemmer som er bosatt på Sømna-området, suplert med 2 medlemmer valgt blant kommunestyremedlemmene fra Sømna, og mantallsføreren.

Valgstyret for gjenværende Brønnøy kommune skal bestå av formannskapsmedlemmene fra dette område og manntalsføreren.

Valgstyrene velger selv sine formenn og kalles første gang sammen av ordføreren i Brønnøy. Ved valget gjelder bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov 10. juli 1925 om kommunestyrevalg og fylkestingsvalg så langt de passer - med følgende unntak:

I § 3 annet og tredje ledd gjelder datoen 1. august i stedet for 1. juli.

I § 3 fjerde ledd gjelder datoen 26. august i stedet for 3 måneder før valdagen.

I § 5 annet ledd gjelder datoen 10 august i stedet for 1. juni.

I § 15 annet ledd gjelder datoen 31. august i stedet for 3 måneder før valgdagen.

§§ 22 c gjelder bare i de kommuner hvor det skal holdes valgting.

4.Fylkesmannen i Nordland kaller det nyvalgte kommunestyre i den nye Sømna kommune inn til konstituerende møte snarest mulig etter valget.
5.De nyvalgte kommunale organer skal før 1. januar 1977 i den utstrekning det er nødvendig for å forberede og gjennomføre fraskillingen av Sømna, utøve myndighet som tilligger de tilsvarende fungerende organer i Brønnøy kommune.
6.Budsjettene for den nye Sømna kommune og for gjenværende Brønnøy kommune for 1977 skal vedtas av de nyvalgte kommunestyrer. For disse budsjettbehandlinger gjelder ikke de frister som er fastsatt i kommuneloven.
7.De alminnelige vedtekter og forskrifter som er gjeldende i Brønnøy kommune skal fortsatt gjelde i den nye Sømna kommune inntil nye alminnelige vedtekter for denne kommune er gitt.
8.Valg etter §§ 57 og 75, jfr. §§ 77 og 79 i domstolloven, holdes i den nye Sømna kommune og i gjenværende Brønnøy kommune av henholdsvis de nyvalgte kommunestyrer og av de nyvalgte formannskap og manntallsførerne. De som velges skal gjøre tjeneste til utgangen av 1979.
9.Denne resolusjon trer i kraft straks.

(II 1976 s 233)

8. des. 1978
Til § 1 i lov av 21. des. 1956

Av tidligere Sømna kommuneområde Hongsetbygda, øst for Ursfjorden, som ifølge av Stortingets vedtak av 31. mai 1976 er unntatt ved gjenopprettelsen av Sømna som egen kommune, blir følgende eiendommer med virkning fra 1. januar 1979 overført fra Brønnøy til Sømna kommune i Nordland fylke:

Olderbakken gnr. 1, Smedvik gnr. 2, Seljemark gnr. 15 og Tømmeråsvik gnr. 16.

Etter dette blir grensen mellom Brønnøy og den fraskilte Sømna kommune i Ursfjordområdet fastsatt slik:

Grensen kommer fra sørvest midtfjords inn Ursfjorden hvor den bøyer av i østlig retning og går i land ved den sørvestre ende av eiendommen Olderbakken i Sømna kommune (tidligere gnr. 1 i Brønnøy kommune). Grensen følger nå etter sør- og østgrensen for nevnte eiendom, først i østlig, deretter i nordøstlig hovedretning til eiendomsgrensen mellom Smedvik i Sømna (tidligere gnr. 2 i Brønnøy) og Graven store, gnr. 3 i Brønnøy, som den følger først i østlig, deretter i nordøstlig og nordlig hovedretning til sjøen ved Gravfjordens sørside.

Grensen går herfra i nord- og østlig retning gjennom Gravfjorden og går i land på en liten odde på nordsiden av fjorden. Herfra følger den eiendomsgrensen mellom Hongset, gnr. 14 i Brønnøy og Seljemarken i Sømna (tidligere gnr. 15 i Brønnøy) i nordvestlig retning. Videre følger den eiendomsgrensen mellom Krommen gnr. 17 i Brønnøy og Seljemarken i Sømna i vest-nordvestlig retning til den påtreffer eiendomsgrensen mellom Krommen i Brønnøy og Tømmersåsvik i Sømna (tidligere gnr. 16 i Brønnøy) som den følger i nordlig hovedretning til Ursfjorden.

Herfra går grensen i nordlig og nordøstlig hovedretning gjennom Ursfjorden og store Remman til den påtreffer eiendomsgrensen mellom Navan gnr. 128 bnr. 15 i Brønnøy og Storvik gnr. 19 bnr. 2 i Sømna.

Der hvor grensen går i sjøen, utenom privat eiendom, skal den gå i samsvar med de regler som vassdragsloven angir for grenser i ferskvann.

(II 1978 s 583)

24. jan. 1986 nr. 252.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 22. mai 1985, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 24. januar 1986.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplan.

Vedtektsområdet er vist på følgende kart i målestokk 1:50.000 og i målestokk 1:5.000, gitt Miljøverndepartementets påtegning 24. januar 1986.

Generalplankart, M = 1:50.000, datert 3. mars 1983, siste endring 20. desember 1983

Soneplan Salhus, M = 1:5.000, datert 29. september 1982, siste endring 20. desember 1983

Soneplan Hommelstø, M = 1:5.000, datert 20. januar 1983, siste endring 20. desember 1983

Soneplan Nordhus, M = 1:5.000, datert 21. januar 1983, siste endring 23. juni 1983

Soneplan Brønnøysund sentrum, M = 1:5.000, datert 6. januar 1983, siste endring 23. juni 1983.

1.Byggeområder.

Detaljert arealutnytting er vist på soneplankartene.

2.Jord-, skog- og naturområder

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset av formål nevnt under pkt. 1.

III

Innenfor de områder som er beskrevet under nr. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

(II 1986 s 66)

24. jan. 1986 nr. 253.
Til § 21 første ledd bokstav b.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 22. mai 1985, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 24. januar 1986. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. nr. II.

II

Vedtekten omfatter de planlagte byggeområder som er vist på kart i målestokk 1:50.000, datert 3. mars 1985, siste endring 20. desember 1983, og gitt Miljøverndepartementets påtegning 24. januar 1986.

III

I de planlagte byggeområder som er beskrevet under nr. II, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke over 10 år.

(II 1986 s 67)

5. mars 1981
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg, vann og kloakk legges til grunn de faste priser som følger av tabell 1 og 2 klasse I og II i Kommunal- og arbeidsdepartementets forskrift om faste priser.

(II 1981 s 177)

16. jan. 1978
Til § 63.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(II 1978 s 11)

15. okt. 1968
Til § 67.

Tomt i regulert stryk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til anne hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1968 s 1244)

28. mai 1980
Til § 69 nr. 3

I bebygelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

For avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 til pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av plannene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bilpf 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m-2 golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

(II 1980 s 430)

28. mai 1980
Til § 69 nr. 4

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal bilr innbetalt et beløp pr. manglede plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtektene trer i kraft 28. mai 1980.

(II 1980 s 430)

15. okt. 1968
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1968 s 1244)

9. mars 1977
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i Brønnøy kommune ikke tillatt å fradele tomt for eller å oppføre hytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet til å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus m.v. Der generalplan med vedtekter foreligger, kan fradeling av tomt for eller oppføring av bygninger som nevnt bare skje etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. Fylkesmannen kan etter forslag fra bygningsrådet frita for eller gi utsettelse med disposisjonsplan. Bygningsrådet kan, etter uttalelse fra generalplannemnda, gjøre unntak for enkelttomter når særlige grunner taler for det.
2.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94, 109 og kap. XV og XVI.
3.For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal § 66 nr. 2 og § 75 i bygningsloven gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om en samling av hytter er av slik størrelse at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon, etter denne vedtekt.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging.

(II 1977 s 108)

3. juli 1986 nr. 1740
Til § 117.

I Brønnøy kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 587)

25. september 1989 nr. 964.
Til § 117.

Brønnøy kommunestyre har 11. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 3. juli 1986 nr. 1740 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Nordland har 25. september 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 334)