Vedtekter til bygningsloven for Øvre Eiker kommune

DatoFOR-0000-00-00-443
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1988-03-16-269
Endrer
Gjelder forØvre Eiker kommune, Buskerud
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Øvre Eiker

Kapitteloversikt:

30. mars 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 690)

30. mars 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 690)

30. mars 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 690)

30. mars 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plasserig av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Retnigslinjer for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og regulerigsplaner for boliger.

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 meter. Feltet skal være 6 - 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger, Det skal ikke ligge mere enn 400 meter fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 meter fra bolig og være opptil 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 kvadratmeter med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som felles areal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareeal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstilligsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstilligsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1967 s 690)

26. april 1984 nr. 1403.
Til § 69 nr. 4 og 5.

Bygningsrådet kan, når særlige grunner foreligger, etter begrunnet søknad gi dispensasjon fra bygningslovens § 69 nr. 4 og nr. 5 på betingelse av at søker betaler til kommunen ett frikjøpsbeløp pr. parkeringsplass stort kr. 15.000,-. Beløpet innbetales kommunekassereren før byggetillatelse gis.

(II 1984 s 367)

30. mars 1967
Til § 76.

Foruten hva der er nevnt i vedtekt til § 69 nr. 1, kan bygningsrådet kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1967 s 690)

30. mars 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 690)

30. mars 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kap. III, IV og § 65 også §§ 90 og 91.

(I 1967 s 690)

27. november 1981
Til § 82.
1.Sportshytter, sommerhus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, garasjer m.v. kan ikke oppføres i de områder som er vist på kart i målestokk 1 : 50.000, datert 18. juni 1980 og revidert 28. november 1980 med tilhørende grensebeskrivelse og gitt Miljøverndepartementets påtegning den 27. november 1981, Det er heller ikke tillatt å fradele eller bortfeste tomter for ovennevnte formål innenfor disse områder.
2.I de områder som ikke er omfattet av byggeforbud etter pkt. 1 kan hyttebygging bare skje i samsvar med stadfestet regulerigsplan.
3.For oppføring av et mindre antall hytter på en eiendom kan bygningsrådet godta at det istedenfor regulerigsplan blir utarbeidet disposisjonsplan. Disposisjonsplanen må godkjennes av bygningnsrådet.
4.Bygningsloven gjøres gjeldende fullt ut for hyttebygging.
5.Oppførig av hytte kan ikke skje nærmere vassdrag enn 50 meter og ikke nærmere vei åpen for alminnelig ferdsel enn 20 meter. For avstand til vei gjelder for øvrig veglovens bestemmelser.
6.Bygingsrådet kan når særlige grunner foreligger dispensere fra vedtektsbestemmelsene for arbeider som er nevnt i bygningslovens § 87 nr. 2 og for oppføring av uthus i tilknytning til hytter.

(II 1981 s 868)

16. mars 1988 nr. 269
Til § 107.

Bestemmelsen i § 107 kommer til anvendelse i hele kommunen. Langs veger gjelder vedtekten også skilt som ikke er satt opp av politiet etter vegstyremakten med hjemmel i vegtrafikkloven.

Vedtekten trer i kraft fra 15. april 1988.

(II 1988 s 163)