Vedtekter til bygningsloven for Øyer kommune, Oppland

DatoFOR-0000-00-00-444
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-03-11-905
Endrer
Gjelder forØyer kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Øyer

Kapitteloversikt:

Endret 23 okt 1986 nr. 2023, 8 juni 1989 nr. 469, 25 mars 1994 nr. 277, 3 nov 1995 nr. 905.

20. desember 1979
Til § 21, 1. ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Øyer kommune, vedtatt av Øyer kommunestyre den 21.12.1977, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.

II. Vedtekten omfatter hele Øyer kommune, med unntak for de områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan eller godkjent disposisjonsplan.

III. De områder som undergis vedtekt er vist på oversiktskart i målestokk 1:50.000 og soneplankart i målestokk 1:5.000, gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 20. desember 1979.

Arealbruken for de enkelte områdene er vist på disse kartene.

IV. Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Innenfor de områder som i generalplanen er forutsatt nyttet som jord-, skog- og naturområder er det således forbudt å sette i verk bygg- eller anleggsarbeider som ikke har direkte tilknytning til tradisjonelt jordbruk, skogbruk, jakt og fiske.

V. Denne generalplanvedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingen.

20. desember 1979
Til § 21, 1. ledd, bokstav b.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Øyer kommune, vedtatt av Øyer kommunestyre den 21.12.1977 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet den 20. desember 1979.

Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II.

II. Vedtekten gjelder planlagte byggeområder som er vist med arge på kart i målestokk 1:50.000 og soneplankart i målestokk 1:5.000

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 20. desember 1979.

III. I de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV. Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke ut over 10 år.

17. april 1970
Til § 48 nr. 3.

I de regulerte områder i kommunen skal refusjonsplikten for utgifter til veg og kloakk fordeles på eierne (festerne) med 2/3 i forhold til eiendommens netto grunnareal og 1/3 i forhold til eiendommens tillatte utnytting.

(I 1970 s 627)

17. april 1970
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 klasse I og II.

(I 1970 s 627)

3. nov. 1995 nr. 905
Til § 69 nr. 3
1.I reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og ved søknader om byggetillatelse der det anses nødvendig skal det i eget planbilag i bestemt målestokk gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i pbl § 69 nr. 1. Det kan kreves at denne situasjonsplanen omfatter terrassering, planering, beplantning, lekeplasser, biloppstillingsplasser, søppelsamlingsplasser, interne kjøre- og gangveger og avkjørsler til kommunal veg. Kommunen kan påby endringer i innsendte planer og kan herunder bl.a. kreve at verdifullt landskap, kulturlandskap og vegetasjon skal bevares. Etter at planen er godkjent av kommunen, plikter eieren å opparbeide arealet i samsvar med planen uten unødig opphold. Utomhusanlegg skal normalt ferdigstilles samtidig med bebyggelsen. Arealet og anleggene som bygges, skal holdes forsvarlig vedlike.
2.Bestemmelser om lekeplasser i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner
a)Nærlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper fra 8 til 15 boliger. Plassen skal være på minimum 250 m² og ha gode solforhold, egnet terreng, være lett tilgjengelig og plasseres på trafikksikkert sted.
b)Lekeplass for større barn skal anlegges for minst hver 50 bolig. Plassen skal være på minst 1500 m² og gi mulighet for ballek, sykling, aking og skiløping. Minst 50% av plassen bør være flat (stigning på maksimum 1:20).
3.Bestemmelser om oppstillingsplasser for biler m.v.

Kommunen kan kreve at nødvendige oppstillingsplasser for biler, motorsykler og sykler skal være sikret for eiendommens behov.

a)Bolighus skal minimum ha en garasjeplass og en biloppstillingsplass for hver boenhet over 60 m². For boenheter under 60 m² skal det avsettes minimum biloppstillingsplass. For annen boligbebyggelse der parkering skjer på fellesareal, skal det avsettes 1,5 plass pr. leilighet.
b)Kontor- og forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for minst en bil pr. 50 m² brutto golvflate i bebyggelsen. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
c)Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for minst 1 bil pr. 100 m², eller minst 15 plasser pr. 20 ansatte - største antall benyttes. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
d)Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, kjøpesentra, idrettsanlegg m.v. samt andre bygninger hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som ligger innenfor Vegdirektoratets anbefalte normer.
e)Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
f)Ved bruksendring i hht § 93 gjøres bestemmelsene også gjeldende for bestående bebyggelse.
4.Kommunen kan for den enkelte tomt fastsette skjerpelser eller lempninger i ovennevnte krav, hvor dette finnes nødvendig.

Forskriften trer i kraft 15. desember 1995.

(II 1995 363)

14. februar 1983
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på beboes i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan, og bare etter endelig reguleringsplan. Områdene er vist på kart i målestokk 1:50.000 som er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 20. desember 1979.
2.For bygninger nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde kapitlene VIII, XIII, XIV, XV og XVI og for øvrig §§ 14 og 17, 65, 66, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 75, 87, 88 og 91.
3.Bygninger som nevnt under pkt. 1 kan ikke oppføres nærmere vassdrag enn 50 m målt i horisontalplanet ved middels flomvannstand.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.
5.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Øyer kommune, stadfestet 30. april 1979.

(II 1983 s 93)

25. mars 1994
Til § 107.

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Øyer kommune, Oppland.

Fastsatt av Øyer kommunestyre 3. februar 1994 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 4. Stadfestet av Kommunal- og arbeidsdepartementet 25. mars 1994.

I

1. Søknad

Innen hele kommunen må skilt, løsfotreklame o.a. reklameinnretninger med størrelse over 0,5 kvm. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse. For søknad om tillatelse som nevnt i første setning gjelder plan- og bygningslovens kap. XVI tilsvarende.

For utendørs roterende reklame gjelder at slikt kan ikke settes opp uten tillatelse som nevnt ovenfor, uansett hvor liten reklamen er.

Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

For skilt/reklameinnretning under 0,5 kvm. som settes opp på byggverk eller innhegning, og som er reklame for virksomhet som drives på vedkommende eiendom, kreves ikke søknad eller tillatelse.

Slike skilt skal likevel tilfredsstille nedenforstående krav.

2. Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2. På bygninger må det ikke oppføres reklame som etter kommunens skjønn virker dominerende.
2.3. Innenfor særpregede miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter.
2.4. Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen bestemmer. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3. Formingskriterier
3.1. Skilt og reklameinnretninger må utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelser er ikke tillatt og kan kreves endret.
3.2. Skilt, løsfotreklame o.a. reklameinnretninger skal ikke settes opp slik at de kan være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene.
3.3. Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse dersom særlige hensyn taler for det.
3.4. Innen kommunen må det ikke føres opp skilt, reklameinnretninger o.l. med større sammenhengende flate enn 15 kvm.
3.5. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Framspringet skal ikke være lenger ut fra husvegg enn at det er 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.
3.6. Markiser skal avgrenses til vindusåpninger.
3.7. Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører.
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som omhandlet i denne vedtekt, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i forhold til seg selv eller omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen/bygningsrådet.

II

Forskriften trer i kraft 9. mai 1994.

(II 1994 s 77)

23. oktober 1986
Til § 117.

Øyer kommunestyre har 23. oktober 1986 vedtatt følgende forskrift:

I Øyer kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes i medhold av godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelser.

(II 1986 s 699)

8. juni 1989 nr. 469
Til § 117.

Øyer kommunestyre har 27. april 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 23. oktober 1986 nr. 2023 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oppland har 8. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 142)