Vedtekter til bygningsloven for Øyestad kommune

DatoFOR-0000-00-00-445
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1986-06-19-1475
Endrer
Gjelder forØyestad kommune, Aust-Agder.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Øyestad

Kapitteloversikt:

Endret 10.05.1985 nr. 1041

11. feb. 1986 nr. 367.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Øyestad kommune, vedtatt av Øyestad kommunestyre 27. oktober 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 11. februar 1986. Vedtekten gjelder for arealer i Øyestad kommune som i følge generalplanen skal utnyttes som jord-, skog- og naturområder og som er beskrevet under pkt. II.

II

De områder som omfattes av vedtekten er vist på oversiktskart i målestokk 1:30.000 og soneplankart i målestokk 1:10.000, datert april 1983, gitt Miljøverndepartementets påtegning 11. februar 1986. Vedtekten gjelder ikke for områder som omfattes av reguleringsplan.

III

Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. II kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekten trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1986 s 105)

11. feb. 1986 nr. 368.
Til § 21 første ledd bokstav b.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Øyestad kommune, vedtatt av Øyestad kommunestyre 27. oktober 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 11. februar 1986. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk-, eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II nedenfor.

II

Vedtekten omfatter de byggeområder som er planlagt utbygget i generalplanperioden 1980-1991, med unntak for de områder som omfattes av reguleringsplan og Løddesøl skolekrets. Områdene er vist på kart i målestokk 1:30.000 og 1:10.000, datert april 1983, og gitt Miljøverndepartementets påtegning 11. februar 1986.

III

I de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges.

Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk-, eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke over ti år.

(II 1986 s 105)

10. des. 1984 nr. 2083.
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene for samtlige eiendommer i kommunen fordeles en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens tillatte utnytting (brutto golvareal).

Vedtekten trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves vedtekt til bygningslovens § 49 nr. 2 for Øyestad kommune stadfestet ved departementets brev av 29. september 1977.

(II 1984 s 656)

6. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eindommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1524)

6. okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1524)

6. okt. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annnen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1524)

6. okt. 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokimenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Bestemmelser om lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger.

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområpder med 1000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområder med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefeltet skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toiletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst 600 boliger. Det skal ikke ligge mere enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfalt-dekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opp til 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne.

Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.

6.I områder hvor der er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

Bestemmelser om avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelsen skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0.25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndige for godkjenning av planene.
2.Forretningbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lastearealet for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig for godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1966 s 1524)

8. mars 1984
Til § 69 nr. 4

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

6. okt. 1966
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve nødvendig garsasjeplass sikret for eiendommens behov.

(I 1966 s 1524)

6. okt. 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1524)

6. okt. 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal bygningslovens bestemmelser gjelde.

(I 1966 s 1524)

10. mai 1985 nr. 1041.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare skje etter reguleringsplan. Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 50 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere veg åpen for allmenn ferdsel enn 50 m, målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 69, 70, 74 nr. 2, 75, 87, 88, 89, 90, 91, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 101, 102, 103, 108, 109 og kap. XV og XVI.
4.Når særlige grunner forligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Øyestad kommune, stadfestet 26. september 1969.

(II 1985 s 305)

8. mars 1984
Til § 93 3. ledd.

Bygningslovens § 93, 1. ledd (søknad om byggetillatelse) gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som

a.ikke har større grunnflate enn 10 m²
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 meter
c.ikke oppføres i tilknytning til hytter/sommerboliger i strandområdet.
19. juni 1986 nr. 1475.
Til § 117.

I Øyestad kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Forskriften trer i kraft fra 1. juli 1986.

(II 1986 s 510)