Vedtekter til bygningsloven for Ål kommune

DatoFOR-0000-00-00-449
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1991-08-29-648
Endrer
Gjelder forÅl kommune, Buskerud
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Ål

Kapitteloversikt:

Endret 6. mai 1986 nr. 1108, 29. august 1991 nr. 648.

8. desember 1978
Til § 1 i lov 21. des.

Jallestølen, gnr. 58 bnr. 35 Ål kommune i Buskerud fylke vert med verknad frå 1. januar 1979 førd over til Hemsedal kommune i same fylke.

Kommunegrensa på denne strekkja følgjer sør- og vestgrensa for den nemde eigedomen (Jallestølen).

(II 1978 s 583)

29. august 1991 nr. 648
Til § 3.

Ål kommunestyre har 29. august 1991 i samsvar med plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 3, vedteke fylgjande forskrift som vedtekt til kommuneplan for Ål:

Der ikkje særlege tilhøve talar mot det, kan anneks med grunnflate på inntil 25 m² tillatast på vilkår av at hovudhytte og anneks dannar ei eining. Avstand mellom hovudhytte og anneks bør ikkje overstige 3 meter, og samla bygningsmasse for hovudhytte og anneks skal ikkje overstige 125 m² pr. tomt.

Uthus, stabbur o.l. (bygg som ikkje er for varig opphald) utover grensa på 125 m², må vurderast i kvart enkelt høve, avhengig av terrengtilhøve, tomtestørrelse og andre særlege tilhøve.

Denne vedtekta gjeld også for reguleringsplaner der det før er vedteke andre arealgrenser. Reguleringsføresegner for slike planar vert å rette tilsvarande.

Denne forskrift trer i kraft straks.

Tidlegare vedtekt av 25. mai 19891 vert oppheva.

1.Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

(II 1991 248)

6. mai 1986 nr. 1108.
Til § 21, første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekta knyter seg til generalplan vedteke av kommunestyret 27. september 1984, og slik den er godkjend av Miljøverndepartementet 6. mai 1986.

II

Vedtekten omfatter heile kommunen, med unntak for områder der det føreligg stadfesta reguleringsplaner og disposisjonsplaner som tidligere er godkjent av fylkesmannen.

III

Arealbruken i vedtektsområdet er vist på generalplankart i målestokk M=1:50.000, samt fylgjande soneplankart: 

a. Sundre (Ål sentrum)M 1:5.000,

b. TorpoM 1:5.000,

c. VotndalenM 1:5.000,

d. LeveldM 1:5.000,

e. VatsM 1:5.000,

f. KleiviM 1:5.000, 

Karta er gjeve Miljøverndepartementet si påteikning 6. mai 1986.

IV

Innanfor dei områda som er nemnd under pkt. II kan grunn ikkje takast i bruk til formål som i vesentleg grad vil vanskeleggjera den utnytting som er føresett i generalplanen, jfr. pkt. III.

V

Denne vedtekten trer i kraft straks og gjeld i inntil 10 år frå stadfestinga.

(II 1986 s 368)

18. okt. 1984 nr. 1779.
Til § 48 nr. 3.

I bustadområder med stadfesta reguleringsplan skal utgiftene fordelast med ein halvpart i høve til eigedomane sitt grunnareal og med ein halvpart i høve til tillatt utnytting (brutto golvareal).

Vedtekta vert sett i kraft straks.

(II 1984 s 482)

11. juli 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommen som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsettig av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1395)

11. juli 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67

(I 1967 s 1395)

11. juli 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsleding, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes ved like av kommunen fra et tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(I 1967 s 1395)

11. juli 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

(I 1967 s 1395)

11. juli 1967
Til § 76.

Nødvendig garasjeplass skal være sikret for alle bygg innen regulert område.

(I 1967 s 1395)

11. juli 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1395)

11. juli 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jordbruk, skogbruk og pelsdyrdrift skal foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65 gjelde §§ 93 og 94.

(I 1967 s 1395)

30. juni 1978
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommarhus, kolonihagehus og liknande bygningar som berre er busett i kortare tidsrom, samt tilhøyrande uthus og frådelig og bortfesting av tomter til slikt føremål, kan berre skje etter stadfesta reguleringsplan.
2.Det vert ikkje gjeve løyve til oppføring av bygningar som nemnd i pkt 1 nærare vassdrag enn 50 meter målt i horisontalplanet ved gjennomsnittleg flaumvasstand eller nærare veg åpen for allmenn ferdsel enn 30 meter målt horisontalt frå vegens midtline.

Frå vatn eller vassdrag skal avstanden til tomtegrense vere minst 20 meter.

3.For bygningar som nemd under pkt. 1 skal bygningslova gjelde fullt ut. §§ 66 nr. 1 om planløysing, 77 om utføring av byggearbeid og godkjenning og kontroll av materialar 97 om kontroll med byggearbeid og 99 om ferdigattest, skal berre gjelde for områder med sterk utnytting og områder i tilknytting til heilårsbusetnad.

Etter at kommunen har gjeve si uttale, avgjer fylkesmannen i tvilstilfelle når eit område må reknast for å vere i tilknytting til heilårsbusetnad og når det ligg føre område med sterk utnytting etter denne vedtekt.

4.Når serlege grunnar ligg føre kan bygingsrådet gje dispensasjon frå føresegnene ovanfor.
5.Bygningsrådet kan utferdige nærare reglar om hyttebygging. Reglane skal godkjennast av fylkesmannen.

(II 1978 s 354)