Vedtekter til bygningsloven for Ålesund kommune, Møre og Romsdal

DatoFOR-0000-00-00-450
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1997-06-12-1533
Endrer
Gjelder forÅlesund kommune, Møre og Romsdal
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Ålesund

Kapitteloversikt:

Endret 7 mai 1987 nr. 427, 5 jan 1995 nr. 37, 12 juni 1997 nr. 1533.

9. juli 1976
Til § 1 i lov av 21. des. 1956
1.Fråskiljinga av øya Sula av Ålesund kommune i Møre og Romsdal fylke, som eigen kommune, vedteken ved kgl.res 27. februar 1976, jfr. Stortinget sitt vedtak 31. mai 1976, vert gjennomførd frå 1. januar 1977.
2.Namnet på den fråskilde kommunen skal vera Sula.
3.Kommunestyra i den nye Sula kommune og i attverande Ålesund kommune skal i perioden 1. januar 1977-31. desember 1979 ha i same følgd 29 og 61 medlemmer.

Valting vert halde måndag 11. oktober 1976. Ved dette valet vert Sula kommune alt rekna som fråskild.

Manntalet vert ført av noverande manntalsførar i Ålesund kommune, men særskilt for den nye Sula og attverande Ålesund kommune. Manntalet vert lagt ut på dei stadene i de nye kommunane som valstyra fastset, jfr. § 5 i kommunevallova.

Valstyret for den nye Sula kommune skal vera samansett av de formannskapsmedlemmene som bur på øya, supplert med 7 representantar valde blant kommunestyremedlemmene frå dette området, og manntalsføraren.

Valtstyret for attverande Ålesund kommune skal vera samansett av dei formannskapsmedlemmene som bur på dette området, og manntallsføraren.

Valstyret vel sjølv formann og vert første gongen kalla saman av ordføraren i Ålesund.

Ved valet gjeld elles reglane om kommunestyreval i lov 10. juli 1925 om kommunestyreval og fylkestingsval så langt dei høver - med følgjande unntak:

I § 3 andre og tredje ledd gjeld datoen 1. august i staden for 1. juli.

I § 3 fjerde ledd gjeld datoen 26. august i staden for degen 2 måneder før valet.

I § 5 andre ledd gjeld datoen 10. august i staden for 1. juni.

I § 15 andre ledd gjeld datoen 31. august i steden for 3 måneder før valdagen.

§ 22 c gjeld berre dei kommunane der det skal haldast valting.

4.Fylkesmannen i Møre og Romsdal kallar det nyvalde kommunestyre i den nye Sula kommune inn til konstituerande møte snarast råd etter valet, jfr. § 7 i kommunelova.
5.Dei nyvalde kommunale organ skal før 1. januar 1977 så langt det er nødvendig for å førebu og gjennomføra fråskiljinga av Sula, ha mynde til å setja i verk tiltak som elles vert gjorde av dei tilsvarande fungerande organ i Ålesund kommune.
6.Budsjetta for den nye Sula kommune og for attverande Ålesund kommune for 1977 skal vedtakast av dei nyvalde kommunestyra. For denne handsaminga av budsjetta gjeld ikkje dei fristane som er fastsette i kommunelova.
7.Dei allmenne vedtekter og føresegner som gjeld i noverande Ålesund kommune, skal framleis gjelda i den fråskilde Sula kommune til nye allmenne vedtekter for denne kommunen er gjevne.
8.Val etter §§ 57 og 75, jfr. §§ 77 og 79 i domstollova, vert haldne i den nye Sula kommune og i attverande Ålesund kommune i same følgd av dei nyvalde kommunestyra og av dei nyvalde formannskapa og manntalsføraren. Dei som vert valde skal gjera teneste til utgongen av 1979.
9.Denne resolusjonen trer i kraft straks.

(II 1976 s 209)

12. juni 1997 nr. 1533
Til § 66 a

For bygninger som oppføres eller rehabiliteres i samsvar med plan- og bygningslovens § 93 jfr. § 87 annet ledd, og som ligger innenfor områder som omfattes av konsesjon, gitt etter lov av 18. april 1986 nr. 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jfr. energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, kan hovedutvalget for plansaker kreve at disse tilknyttes fjernvarmeanlegget.

(II 1998 593)

5. januar 1995 nr. 37.
Til § 69 nr. 3:

De ubebygde deler av tomta, fellesareal

I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. 

Bestemmelser for lekeplasser m.v. for barn 

I. Felles bestemmelser

For alle typer virksomheter/områder gjelder:

a)Ved nyplanlegging skal lokale leke- og oppholdmuligheter for barn og unge vurderes før boliger og veier plasseres. Tilsvarende gjelder ved utarbeidelse av plan for bebyggelse/situasjonsplan i eksisterende reguleringsplaner.
b)Kommunen skal ellers avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager/barneparkeringer. Det skal legges stor vekt på å bevare trevegetasjon/naturskapte forhold.
c)Steder som peker seg ut som framtidige, naturgitte lekesteder, og grønne arealer som egentlig er restområder etter tomtearronderinger i allerede utbygde eller planlagte boligområder, må utformes med tanke på dette og gjøres tryggest mulig gjennom nødvendige sikringstiltak.

Steder som allerede er tatt i bruk som lekeområder, må så langt som mulig sikres som en del av framtidige lekeplasser eller uteområder. Dersom dette ikke skjer, bør det skaffes fullverdig erstatningsareal i rimelig nærhet.

d)Utenomhusanlegg skal vanligvis ferdigstilles samtidig med bebyggelsen og senest første vekstsesong etter at 2/3 av leilighetene/boligene er ferdigstilte/innflyttet. Opparbeidelsen tilligger eier (fester) av området, som også plikter å holde arealet og anleggene forsvarlig vedlike.
e)I den grad kravene i lekeplassnormen er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres.
f)Lekearealene skal så langt råd er gjøres tilgjengelige for rullestolbrukere. Dette gjelder både ute- og inneareal. 

II. Utenom sentrumsområder 

Sandlekeplass/nærlekeplass

Hver lekeplass skal betjene maksimum 25 boliger, med maksimum 50 m avstand fra boligen.

Plassen skal ha en hensiktsmessig form og en minimum størrelse på 100 m². Der det er hensiktsmessig kan to eller flere lekeplasser slås sammen.

Plassen bør ikke legges til områder brattere en 1:5 og minst 50 % av arealet bør være flatest mulig.

Ekvivalent støynivå i områder bør ikke overstige 50 dBA. Området skal ha god tilgjengelighet, og atkomst skal skje så langt råd er uten konflikt med kjørende trafikk. 

Kvartalslekeplass

Denne skal anlegges for litt større barn i boliggrupper med 25 - 200 boliger. Arealet skal være minimum 1,5 daa, og ikke ligge mer enn 150 m fra bolig.

Arealet skal ha god tilgjengelighet og atkomst skal så langt råd er skje uten konflikt med kjørende trafikk. 

Ballfelt

Det skal avsettes ballfelt for for boligområder med 150 - 600 boliger. Avstand fra bolig skal være maksimum 500 m og arealet skal være minst 2,5 da. Arealet kan deles på mindre enheter, men ingen mindre enn 2 da.

I tilknytning til banen bør det om mulig innpasses kvartalslekeplass. Arealet skal ha god tilgjengelighet også med tanke på syklende. Atkomst bør så langt råd er ikke komme i konflikt med kjørende trafikk. 

Sentralt lekefelt

For boligområder med 600 - 1.200 boliger skal det avsettes plass for sentralt lekefelt. Lekefeltet skal ligge lett tilgjengelig for hele området.

I det sentrale lekefeltet kan det også innpasses ballfelt og kvartalslekeplass, og det skal være mulighet for anlegg av toaletter og leskur.

Området bør ha lett tilgjengelighet også med tanke på syklende. Atkomst til området bør søkes anlagt uten konflikt med kjørende trafikk. 

III. I sentrumsområder

Sentrumsområder angis i denne sammenheng som bydel 03 - Aspøya og bydel 04 - Nørvøy ytre.

Ved omregulering, rehabilitering/ombygging skal det avsettes minimum 12 m² lekeareal pr. leilighet. Med leilighet menes her alle boenheter større enn 50 m².

Arealet skal fordeles på sandlekeplasser, kvartalslekeplasser, balløkker og evt. sentrale lekefelt.

Fellesrom skal tilfredsstille byggeforskriftenes krav til rom, og skal ha en minimumsstørrelse på 30 m².

Dersom det i et område ikke kan avsettes tilstrekkelig arealer til lek innenfor normens maksimalavstander, kan det i tillegg til tiltakene nevnt ovenfor, bli stilt krav om en høyere opparbeidingsstandard av lekeplassene enn det som er vanlig i kommunen for øvrig. 

Bestemmelser for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov

1)Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for en bil pr bolig pluss 0,25 bil pr bolig for besøkende. For hybelbygg, hybler og ettroms leiligheter kreves tilsvarende for hver annen boenhet. Uttalelse om behovet for inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndige før godkjenning av planene.
2)Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt for 1 bil pr 50 m² bruksareal i bebyggelsen. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes av sakkyndige før godkjennelse av planene.
3)Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr 100 m² bruksareal i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt 2.
4)Institusjoner, eldreboliger, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende inn- og utkjøringsforhold. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Krav til antall biloppstillingsplasser fastsettes av kommunen. Herunder tas hensyn til fellesbruk.
5)Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
6)Golvflate som skal legges til grunn for beregning av antall biloppstillingsplasser skal være bruksareal, utregnet etter Norsk Standard NS-3940, bruksareal (BRA). I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående, når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndige uttalelse tilsier det.
7)I stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal som nevnt kan kommunen godkjenne at kravet om biloppstillingsplasser kan dekkes i separate anlegg eller på areal som er regulert til trafikkområde, parkering, når dette kan bedre parkeringsforholdene i byen. Ved opparbeiding av biloppstillingsplasser på areal regulert til trafikkområde/parkering, skal det innhentes uttalelse fra berørte instanser. Saker som kan medføre økte utgifter for kommunen skal på forhånd forelegges formannskapet. 

Dispensasjon og krav til kompensasjon

Kommunen kan i særlige tilfelle gi dispensasjon fra disse bestemmelser, og kreve utarbeidet særskilte planer for spesielle områder. Der kravene i bestemmelsene ikke kan oppfylles, skal det kreves kompenserende tiltak. 

Forskriften trer i kraft 1. februar 1995.

(II 1995 8)

7. mai 1987
Til § 76:

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Denne plass går i tilfelle i fradrag på det antall oppstillingsplasser som forlanges etter vedtekt til § 69 nr. 3.

(II 1987 s 282)

7. mai 1987
Til § 78 nr. 1:

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

Vedtektene trer i kraft fra 1. juni 1987.

(II 1987 s 282)