Vedtekter til bygningsloven for Åmot kommune

DatoFOR-0000-00-00-452
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-06-01-676
Endrer
Gjelder forÅmot kommune, Hedmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Åmot

Kapitteloversikt:

Endret 3. juli 1986 nr. 1662, 1. juni 1989 nr. 676.

20. sept. 1982 nr. 1423.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Åmot kommune, vedtatt av Åmot kommunestyre den 28. august 1980, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.

II. Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak av områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan.

III. Arealbruken i vedtektsområdet er vist på nedennevnte kart, datert desember 1978, og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag: 

Oversiktskart M = 1:100.000

Soneplan for Rena, M = 1:10.000

Soneplan for Osnesset, M = 1:10.000

Soneplan for Deset, M = 1:10.000

Soneplan for Åsta Vest, M = 1:5.000

Soneplan for Haugedalen, M = 1:5.000

Arealbruken er slik:

1.Byggeområder

Detaljert arealbruk er vist på ovennevnte soneplankart.

2.Jord-, skog- og naturområder

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er disponert til byggeområder nevnt under pkt. 1 ovenfor.

IV. I de områdene som er beskrevet under pkt. II og III ovenfor kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI. Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1982 s 654)

20. feb. 1979.
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg, vann og kloakk skal legges til grunn de faste priser som følger av tabell 1 og 2, klasse I og II i Kommunal- og arbeidsdepartementets forskrift om faste priser.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1979 s 67)

26. mai 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter. Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonene og fordelingene foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjørelse ved skjønn, og med fristen etter § 57. Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betaling helt eller delvis skal utstå.
2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1095)

26. mai 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 1095)

26. mai 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta forbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføring. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 1095)

26. mai 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

(I 1967 s 1095)

21. jan. 1981
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Denne vedtekt gjelder et område avgrenset av jernbanelinjen i vest, en linje fra jernbanelinjen og ut i Glomma, nord for kommunens aldersboliger i nord, Glomma i øst og Rena Kartonfabrikk sitt fabrikkområde i sør, (Rena sentrum).

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1981 s 54)

26. mai 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1095)

22. juli 1983
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk og skogshusvær skal foruten reglene i bygningslovens § 81 første ledd også gjelde reglene i:

1.Bygn.l. §§ 66, 70, 74, 87, 91, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99 samt kap. XV og XVI og § 109.
2.Skogshusvær kan ikke oppføres nærmere vassdrag (elv, bekk, tjern, innsjø) enn 50 meter. Avstanden fra vassdraget måles i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
3.Skogshusvær kan ikke oppføres nærmere riksveg, fylkesveg eller kommunal veg enn 50 m målt i horisontalplanet fra vegens midtlinje. Samme avstand skal også gjelde fra annen veg som er åpen for almen ferdsel når bygningsrådet bestemmer det.
4.Tomt for skogshusvær tillates ikke fradelt.
5.Før bygningsrådet tar standpunkt til søknaden om byggetillatelse, skal søknaden være forelagt skogrådet til utalelse om behovet for skogshusvær på eiendommen.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt. Denne unntaksadgang gjelder dog ikke unntak fra bestemmelsene i § 81 første ledd ut over det som følger direkte av denne bestemmelse.

Endringen trer i kraft 1. september 1983.

(II 1983 s 461)

15. juli 1985 nr. 1487.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, er forbudt av Åmot kommune.

Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål.

Forbudet gjelder fram til 1. januar 1987.

2.Unntatt fra forbudet i nr. 1 er områder der det foreligger reguleringsplan eller disposisjonsplaner som er godkjent før denne vedtekt trer i kraft.
3.Bygning som nevnt i nr. 1 tillates ikke oppført nærmere vassdrag enn 50 meter målt i horisontalplanet ved middels flomvannstand.
4.For bygninger som nevnt i nr. 1 gjelder bygningslovens bestemmelser fullt ut.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt.
6.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Åmot kommune, stadfestet 11. november 1982 nr. 1694.

(II 1985 s 509)

3. juli 1986 nr. 1662
Til § 117.

Åmot kommunestyre har 3. juli 1986 gjort vedtak om at det i Åmot kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelser.

(II 1986 s 562)

1. juni 1989 nr. 676.

Åmot kommunestyre har 20. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 3. juli 1986 nr. 1662 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Hedmark har 1. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 205)