Vedtekter til bygningsloven for Åsnes kommune

DatoFOR-0000-00-00-456
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-06-21-487
Endrer
Gjelder forÅsnes kommune, Hedmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Åsnes

Kapitteloversikt:

Endret 30. juni 1986 nr. 1511, 21. juni 1989 nr. 487.

5. mai 1982 Nr. 912.
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Åsnes kommune, vedtatt av Åsnes kommunestyre den 23. november 1979 og 18. januar 1980 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 5. mai 1982.
II.Generalplanvedtekten gjelder for hele Åsnes kommune, med unntak for de områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan.
III.Byggeområdene, samt grensene mellom disse jord-, skog- og naturområdene er vist på nedennevnte kart som er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 5. mai 1982:

Kartblad 2, Soneplan for Flisa/Kjellmyra, M ca. 1:12.500

Kartblad 3, Soneplan for Sønsterud, M 1:5.000

Kartblad 4, Soneplan for Skalbukilen, M 1:5.000

Kartblad 5, Soneplan for Kvisler/Brattåsen, M 1:5.000

Kartblad 6, Soneplan for Arneberg, M 1:5.000

Kartblad 1, Generalplankartet for hele Åsnes kommune vedr. byggeområdene, M 1:70.000 

Område Velta (U 6): Ca. 500 m langt og 200 m bredt område langs vegen til Husubekken fra rv. 202 og sydover.

Område Vermundsjøen (U 7): Ca. 500 m langt og 200 m bredt område langs rv. 206 fra Vermunden (v/Tangen) og vestover.

Område Alunbekken (U 8): tidligere Alunbekken sag, gnr./bnr. 4/13.

Område Roberget (H 1): (hytter) i syd/sydvest; kommunegrensen mot Grue, i vest/nordvest; linje mellom Langtj. - Kosmannstj. og Langfløyta, i nord; linje mellom Langfløyta - Veslefløyta og Breisjøen og videre langs vegen mot Fall, i øst; riksgrensen mot Sverige.

Område Gråberget (H 2): i syd; linje fra riksgrensen - Kottern til rv. 202 ca. 100 m nord for veg mot Langfløyta, i vest rv. 202 til veg mot Damstj. i nord, veg fra rv. 202 forbi Damstj. og mot Sætra, deretter linje i vegens forlengelse mot riksgrensen: i øst riksgrensen mot Sverige.

1.Byggeområder.

Detaljert arealutnytting er vist på ovennevnte kart i M 1:12.500 og 1:5.000.

2.Jord-, skog- og naturområder.

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er disponert til byggeområder nevnt i pkt. 1.

IV.I de områder der denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. III ovenfor, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder i inntil 10 år.

(II 1982 s 382)

5. mai 1982 Nr. 913.
Til § 21 første ledd bokstav b.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Åsnes kommune, vedtatt av Åsnes kommunestyre den 23. november 1979 og 18. januar 1980 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 5. mai 1982.
II.Generalplanvedtekten gjelder for de byggeområder hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. III.
III.Følgende byggeområder omfattes av vedtekten:

Flisa/Kjellmyraområdet. Kartbilag 2. Boligområdene B 13 (Kjølaberget), B 11 (Basshammeren sør), og B 19/B 22 (Kjellmyra). Industriområder I 12/I 13 Flisa og I 14 (Kjellmyra).

Sønsterud. Kartbilag 3. Boligområdene B 1, B 2 og B 3.

Skalbukilen. Kartbilag 4. Boligområdene B 31, B 32, B 33 og B 34.

Kvisler/Brattåsen. Kartbilag 5. Boligområdet B 41.

Arneberg. Kartbilag 6. Boligområdene B 51, B 52 og B 53.

IV.Innenfor de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. III, kan grunnen for tiden ikke bebygges.

Når særlige grunner foreligger og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeid med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V.Denne generalplanvedtekten trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- og elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet, dog ikke utover 10 år.

(II 1982 s 383)

28. juni 1982
Til § 48 nr. 3 og 4:

Innenfor reguleringsplan for Skalbukilen, stadfestet 6. april 1981, fordeles refusjon for veg, vann og kloakk med hjemmel i bygningsloven etter eiendommens grunnareal.

(II 1982 s 499)

26. jan. 1984
Til § 48 nr. 3 og 4:

Innenfor reguleringsplanene Bashammeren sør stadfestet 12. desember 1977, Brattåsen stadfestet 3. juni 1981, Austadberget del I stadfestet 4. juni 1981 og Sønsterud del I stadfestet 29. november 1982 fordeles refusjon for veg, vann- og avløpsanlegg med hjemmel i bygningsloven etter eiendommenes grunnareal.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1982 s 55)

18. juni 1968
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 pkt. 1 f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter. Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordeling foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57. Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.
2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjon.
3.Bestemmelsene i § 46 pkt. 2, første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1968 s 778)

12. mai 1981
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeid og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd.
b.Hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsleding fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkfrobindelse til annen hovedkloakk.
c.Hovedvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler for utføringen. I regulert strøk hvor grunneier (fester) har opparbeidet veg, hovedkloakk og hovedvannledning skal dette holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

Vedtekter trer i kraft straks.

(II 1981 s 366)

18. juni 1968
Til § 69 pkt. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69, pkt. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

(I 1968 s 778)

18. juni 1968
Til § 76.

Hver leilighet skal være sikret garasjeplass. I tettbygd strøk og hvor bygningsrådet finner det nødvendig, skal garasjen være bygningsmessig forbundet med våningshus.

(I 1968 s 778)

18. juni 1968
Til § 78 pkt. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1968 s 778)

25. sept. 1975
Til § 81.
1.For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde, foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65, også §§ 66 og 93 a.
2.For husvær til seterbruk og skogsdrift skal bygningslovens bestemmelser gjelde fullt ut - herunder også bestemmelsene i § 81 første ledd. Dog kommer ikke §§ 74 nr. 1, 97 og 99 til anvendelse.
3.Før byggetillatelse gis for skogshusvær, skal det være framlagt uttalelse fra skogrådet om det av hensyn til driften av skogseiendommen er behov for omsøkte skogshusvær.
4.Husvær for seterbruk og skogsdrift må ikke plasseres nærmere vassdrag (bekk, elv, tjern, sjø e.l.) enn 100 m, målt horisontalt fra strandlinjen ved gjennomsnittlig flomvannstand.
5.Bygningsrådet kan føre byggekontroll.

(II 1975 s 359)

24. juli 1973
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er fradeling eller bortfesting (herunder punktfesting) av tomter til og oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus, naust o.l. bygninger som er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, ikke tillatt.
2.Når særlige grunner foreligger, og det både etter bygningsrådets og helserådets skjønn finnes ubetenkelig, kan enkelt hyttetomt tillates fradelt eller bortfestet(herunder punktfestet) og bebygd. Bygningsrådet fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen.
3.I områder hvor generalplan med stadfestede vedtekter foreligger, kan fradeling og bortfesting (herunder punktfeste) av tomter til og oppføring av slike bygninger som nevnt under nr. 1, bare skje når det foreligger stadfestet reguleringsplan eller disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og helserådet og godkjent av fylkesmannen eller når tillatelse er meddelt etter nr. 2.
4.Når godkjenning etter 2 og 3 foreligger, gjelder følgende bestemmelser:
a.Tomt (herunder punktfeste) for bygninger som er nevnt under nr. 1, må ikke ligge nærmere vassdrag (elv, bekk, tjern eller innsjø) enn 100 meter. Avstanden fra vassdrag måles horisontalt fra normal flomvannstand.
b.Hytte må ikke ligge nærmere offentlig veg enn 50 meter målt horisontalt fra vegens midtlinje. Avstanden til skogbilveger med og uten bom skal være 25 meter.
5.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§62, 63, 66, 68, 69, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 75, 87, 91, 93, 94, 95, 96, 109 og kap. XV og XVI samt byggeforskriftenes kap. 49. Bygningsrådet kan føre bygningskontroll.
6.Bygningsrådet skal utferdige utfyllende regler om hyttebygging.
7.Vedtekten trer i kraft straks.

(I 1973 s 939)

1. april 1981
Til § 93, 3. og 4. ledd.

Bestemmelsene i § 93, første ledd skal ikke gjelde for bygning som utenfor regulert strøk føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen når bygningen

-ikke har større grunnflate enn 10m 2
-ikke har større mønehøyde enn 2,5 m
-ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.
30. juni 1986 nr. 1511.
Til § 117.

I Åsnes kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen etter reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 523)

21. juni 1989 nr. 487
Til § 117.

Åsnes kommunestyre har 22. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 30. juni 1986 nr. 1511 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Hedmark har 21. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 148)