Vedtekter til bygningsloven for Bærum kommune

DatoFOR-0000-00-00-46
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1988-08-18-669
Endrer
Gjelder forBærum kommune, Akershus
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Bærum

Kapitteloversikt:

Endret 16.03.1981

12. mars. 1982 Nr. 552.
Til § 21 første ledd bokstav a
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Bærum kommune, vedtatt av Bærum kommunestyre den 16. februar 1978, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.
II.Vedtekten gjelder for arealer i Bærum kommune som i følge generalplanen skal utnyttes som jord-, skog- og naturområder, og som er beskrevet under pkt. III nedenfor.

Unntatt fra vedtektene er de områder er det foreligger reguleringsplan eller godkjent disposisjonsplan etter vedtekt til § 82 i bygningsloven.

III.De områder som omfattes av vedtekten ligger innenfor en ytre avgrensing som dannes av kommunegrensen, og avgrenses mot byggeområdene slik det er vist på kart i målestokk 1:20.000, datert oktober 1976 og 31. januar 1980. Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert i dag.
IV.Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. III, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1982 s 161)

16. mars 1981
Til § 27 nr. 2.

Kommer det utkast til reguleringsplan fra grunneiere eller andre interessenter, kan bygningsrådet bestemme at eventuelle grunneiere innen det området planen omfatter og som ikke er forslagsstillere, gis anledning til å uttale seg. Bygningsrådet skal snarest mulig behandle utkastet og ta standpunkt til det.

Finner bygningsrådet ikke grunn til å sette frem forslag til reguleringsplan, skal rådet sende saken til kommunestyret dersomsøkeren krever dette. Søkeren skal gjøres kjent med at han kan kreve saken brakt inn for kommunestyret.

Før en slik sak legges frem for kommunestyret kan bygningsrådet bestemme at den først legges ut til offentlig ettersyn.

(II 1976 246)

30. juli 1976
Til § 27 nr. 4.

Når forslaget er ferdigbehandlet av bygningsrådet, legges det fram for kommunestyret. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til bygningsrådet til ny behandling, i tilfelle med retningslinjer for det videre arbeid.

Kommunestyret kan også vedta reguleringsplan i henhold til mindretallets innstilling fra bygningsrådet for så vidt reguleringssaken i denne form har vært utlagt til offentlig ettersyn. Kommunestyret kan foreta innskrenkning av det området som omfattes av planen og foreta endring som åpenbart ikke berører naboens interesser.

(II 1976 246)

26. feb. 1976
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens antatt tillatte utnyttelse (brutto gulvareal).

(II 1976 82)

26. feb. 1976
Til § 48 nr. 4.

Utgiftene til vann og kloakk som utføres som særskilt anlegg, fordeles etter de samme regler som angitt i vedtekten til § 48 nr. 3.

(II 1976 82)

26. feb. 1976
Til § 52 nr. 1 første ledd.

Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

(II 1976 82)

26. feb. 1976
Til § 55 nr. 1 første ledd litra a.

Før grunneier (fester) igangsetter vei-, vann- og kloakkanlegg på strekning hvor refusjon kan utlignes, skal det til kommunen innsendes pristilbud. Kommunen kan kreve at det innsendes konkurrerende anbud.

Før anlegget igangsettes, skal grunneier (fester) sende kommunen refusjonskart som viser de eiendommer som antas refusjonspliktige, og eierne av disse eiendommer skal varsles av grunneier (fester).

Regnskap med utgifter fordelt på vei og ledninger og med nødvendige legitimasjoner skal sendes kommunen som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen. Også grunneieren (festeren) skal gis oppgave og opplysning som nevnt i § 48 nr. 5.

(II 1976 83)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 63 nr 2.

De som er nevnt i § 3-1 tredje ledd bokstavene a til h i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) kan søke om tillatelse til deling av eiendom. Søkeren plikter å angi hvordan delingen ønskes utført ved grenseforløp inntegnet på kartet. Forslaget skal vise hvordan delingen på hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området, herunder også hvordan de krav som er nevnt i § 69 nr 1 med vedtekt kan oppfylles både for hovedbølet og den fradelte tomt.

Bygningsrådet kan i slike tilfeller i forbindelse med gjennomføringen av delingen stille vilkår om at kravene sikres og stille vilkår om opparbeidelse.

Bestemmelsene i § 94 nr 3 om varsel til naboer og gjenboere m.v. gjelder tilsvarende så langt de passer.

(II 1988 s 365)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 63 nr. 3.

Eiendom må ikke deles på en slik måte at det ved delingen oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller vedtekt. Heller ikke må eiendom deles slik at det dannes tomter som etter bygningsrådets skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form.

Bygningsrådet kan sette som vilkår for å gi delingstillatelse at eiendommer som har samme eier og som skal nyttes under ett, blir sammenføyd i grunnboka, jfr. lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4-3. Før tillatelse gis, skal bygningsrådet dessuten påse at det foreligger nødvendig samtykke til deling etter annen lovgivning, jfr. § 95 som gis tilsvarende anvendelse så langt den passer.

(II 1988 s 365)

30. jan. 1981
Til § 65 første ledd.

Tomt for bebyggelse må ikke fradeles, bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann og tilstrekkelig vann til brannslukking.

(II 1988 s 365)

26. feb. 1976
Til § 66 nr. 1.

Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel og som etter bygningsrådets skjønn tilfredsstiller de tekniske krav som stilles til atkomstveg for strøket, eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret vegforbindelse som bygningsrådet godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig vei må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jfr. vegloven av 21. juni 1963 §§ 39-43.

Bygningsrådet kan forlange, at atkomstveg som nevnt i første ledd skal være ferdig opparbeidet til og langs tomta(ene) i en effektiv bredde på inntil 6 meter før deling tillates eller byggetillatelse gis.

Hvor vegforbindelse etter bygningsrådets skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vansk eller utgift, kan rådet godta en annen ordning.

(II 1976 84)

24. september 1986
Til § 66 a.

Bærum kommunestyre har 24. september 1986 vedtatt følgende vedtekt til plan- og bygningslovens § 66 a:

Bygninger som oppføres innenfor områder i Bærum som omfattes av konsesjon gitt etter lov om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, må tilknyttes fjernvarmeanlegget.

(II 1986 s 649)

30. jan. 1981
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent vei fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og vei opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Vei, hovedkloakk og hovedvannsledning som er lagt av grunneier (fester) skal holdes ved like av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd litra a.

(II 1981 82)

26. feb 1976, 18. aug. 1988 nr. 669
Til § 69 nr. 1.

Ved bebyggelse skal en så stor del av tomta holdes ubebygd at bebyggelsen får tilfredstillende lysforhold og brannsikring. Det skal også i nødvendig utstrekning sikres areal for tilfredstillende oppholdssted i det fri for beboerne, herunder leikeplass for barn, og for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov. Hvis det etter bygningsrådets skjønn er påkrevet, kan det kreves snuplass på egen grunn.

Kommunestyret kan fastsette normer for parkeringsdekning for de enkelte kategorier bebyggelse.

Bygningsrådet kan hvor det finnes påkrevet kreve snuplass på egen grunn.

Hvor det finnes nødvendig for disse formål, kan bygningsrådet kreve at trær og beplantning på tomta blir fjernet eller beskåret.

(II 1976 85, II 1988 365)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 69 nr. 3.

Ved søknad om bruksendringer og byggetillatelse for næringsbygg kan bygningsrådet når det finnes påkrevet, forlange fremlagt plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd del av tomt og for fellesareal. Det samme gjelder boligbebyggelse når flere enn to boenheter søkes oppført under ett eller når tilpasning mellom hus og tomt ikke lar seg bedømme på annen måte. Dersom det avsettes fellesareal for lek skal det redegjøres for utstyr på lekeplassen(e).

Bygningsrådet kan påby endringer i planer nevnt i annet ledd og kreve planen gjennomført som bestemt i plan- og bygningslovens § 67 a.

På arealer som omfattes av slike planer er det ikke tillatt å endre bruken vesentlig i strid med planen uten samtykke av bygningsrådet.

Areal som ikke går inn i plan som nevnt i første ledd kan også kreves opparbeidet før brukstillatelse gis dersom arealet er avsatt til formål nevnt i § 69 nr. 1 med vedtekt og i nr. 5.

(II 1988 365)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1988 365)

26. feb. 1976
Til § 74.
1.Bygning med oppholdsrom for mennesker skal ha en planløsning som er godkjent av bygningsrådet. Rådet skal særlig se til at lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon, rommenes størrelse og form og deres innbyrdes beliggenhet og forbindelse er ordnet på tilfredsstillende måte.

Bygningsrådet kan kreve heis i bygning hvor entrégulv i en eller flere etasjer ligger mer enn 10 m over eller under terreng ved hovedinngang. Hvert rom, eventuelt hver familieleilighet, skal ha uhindret adgang til heis når heis kreves etter denne regel.

Bygningsrådet kan bestemme hvor mange heiser en bygnings skal ha og størrelsen på heisene, samt at heisenes størrelse og øvrige innretninger utformes under hensyn til bruk også av funksjonshemmede.

(II 1976 86, II 1981 s 82)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 74 nr. 2.

Bygningsrådet kan i særskilte tilfeller fastsette takform, takbelegg, fasademateriale og farge.

(II 1988 365)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 75 nr. 1.

Leilighet, herunder ett-roms leilighet, skal ha eget vannklosett og bad eller dusj.

(II 1988 365)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

Ved søknad om oppføring av boligbygg og større andre bygg skal det i planen avsettes plass for garasje. Bygningsrådet kan i særlige tilfeller kreve at garasje(r) føres opp samtidig med den øvrige bebyggelse.

(II 1988 365

26. feb. 1976, 18. aug. 1988 nr. 669
Til § 78.
1.I boligstrøk må ikke føres opp bedrifter og anlegg eller drives virksomhet som etter bygningsrådets skjønn vil medføre særlig brannfare eller være til vesentlig ulempe. Opplag og lager kan forbys i boligstrøk.

I industristrøk kan boligbygg ikke føres opp. Heller ikke kan boliger innredes i bygning som nyttes til industri.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller deler av dette. I uregulert strøk må eksisterende bygning ikke tas i bruk til industri, lager eller salg uten bygningsrådets samtykke.

2.Anlegg for idrett og lignende aktiviteter, herunder baner for motorsport og øvelseskjøring, kan bare føres opp og innredes med samtykke av bygningsrådet. Det samme gjelder bensin- og servicestasjoner, garasje- og tankanlegg, friluftskafé og kiosk.

Ved avgjørelsen av om samtykke skal gis, tas hensyn til bl.a. om anlegget vil virke skjemmende eller være sjenerende for trafikken eller beboerne i strøket.

I de deler av kommunen hvor stadfestet reguleringsplan ikke foreligger, må eksisterende bygning ikke tas i bruk til industri eller lager uten bygningsrådets samtykke.

(II 1976 87, II 1988 365)

18. aug. 1988 nr. 6694.
Til § 79.

Bygningsrådet kan forby bebyggelse og/eller virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket.

I boligområder tillates bare boliger med nødvendige anlegg så som garasjer og uthus for boligene. I slike strøk tillates ikke innredet og drevet kontor, forretnings- eller industrivirksomhet.

(II 1988 365)

26. feb. 1976
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens § 81 første ledd følgende §§: 71, 72, 74 nr. 2 og 93, samt lovens kapitler XV og XVI.

For driftsbygninger som helt eller delvis er innredet til beboelse samt for husvær for skogsdrift, skal bygningslovens bestemmelser gjelde fullt ut. Hvor bygningsrådet finner at det foreligger særlige grunner, kan det for husvær for skogsdrift på nærmere fastsatte vilkår gjøre unntak fra denne bestemmelse.

(II 1976 88)

6. feb. 1968
Til § 82.

For sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt for tilhørende uthus, skal bygningslovens bestemmelser gjelde fullt ut.

Hvor bygningsrådet finner at det foreligger særlige grunner, kan det på nærmere fastsatte vilkår gjøre unntak fra denne bestemmelse.

(I 1968 257)

26. feb. 1976
Til § 85.

Midlertidige konstruksjoner og anlegg, herunder skur, flyttbare garasjer og kiosker, må - hvor annet ikke er bestemt - bare anbringes for det tidsrom bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse, og skal straks fjernes når tiden er utløpt, eller, hvis tillatelse er gitt på ubestemt tid, når bygningsrådet krever det.

Telt med større areal enn 50 m², tivoli og utstillinger i det fri må ikke settes opp uten tillatelse av bygningsrådet.

Lovens og vedtektenes regler gjelder for konstruksjoner og anlegg som nevnt i denne paragraf. Bygningsrådet kan gjøre unntak herfra.

(II 1976 88)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 91 a.

Det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for:

a)å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller herberge,
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som er regulert til fornyelse (§ 25 nr 8) og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen,
c)å slå sammen boliger eller dele opp leiligheten til hybler.

Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

(II 1988 365)

3. feb. 1977
Til § 92 annet ledd.

Når det på bebygd eiendom finnes ubebygd grunn som etter bygningsrådets skjønn er egnet til å tjene formål for bebyggelsen som er nevnt i § 69 nr. 1 med tilhørende vedtekt, kan rådet kreve at grunnen blir utlagt og opparbeidet til slike formål når dette etter bygningsrådets skjønn anses påkrevet.

(II 1977 50)

6. feb. 1968
Til § 93, 3. og 4. ledd.

Følgende arbeid - herunder graving og fylling - må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet og dette deretter har gitt tillatelse:

a.Oppføring av bygning og slike skur, konstruksjoner og anlegg som er nevnt i lovens §§ 84 og 85 og i vedtekt til § 85.
b.De arbeid som er nevnt i § 87 og tilsvarende arbeid vedrørende skur, konstruksjon og anlegg.
c.Endring av fasade.
d.Ominnredning av bygning eller varig anlegg, når bygningen eller anlegget er i strid med reguleringsplan.
e.Oppføring av støttemur og av innhegning, herunder leskjermer, når innhegningen ikke er i samsvar med gyldige reguleringsbestemmelser eller med regler om innhegning gitt av kommunestyret i medhold av lovens § 103 nr. 1 fjerde ledd.
f.Riving av bygning, skur, konstruksjon og anlegg.
g.Oppsetting og endring av skilt og reklame o.l. som nevnt i lovens § 107 første ledd.
h.Større sprengnings-, gravings- og fyllingsarbeider.
i.Oppføring av haller av duk eller folie.

Tillatelse må også innhentes før ubebygd areal brukes til lagervirksomhet. Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før bygning, skur og anlegg helt eller delvis blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn innretning eller vedkommende del av den tidligere har tjent. Tilsvarende gjelder for lagervirksomhet på ubebygd areal.

For oppføring og riving av mindre skur, konstruksjon og anlegg som nevnt i § 85, kan bygningsrådet frafalle kravet etter første ledd.

(II 1976 88)

26. feb. 1976
Til § 94 nr. 3.

I forbindelse med at søknad sendes inn skal naboer og gjenboere varsles hvis ikke disse skriftlig har sagt fra at de ikke har noe å bemerke til søknaden. I varselet skal gis melding om at mulige merknader må være kommet til bygningsrådet innen 2 uker etter at varselet er sendt. Oppgave over vedkommende eiendommer og deres eiere eller festere skal gis i søknaden. Med søknaden skal følge gjenpart av varselbrevene og kvittering for at brevene er sendt.

Bygningsrådet kan frita søkeren for å varsle naboer og gjenboere når deres interesser antas ikke å bli berørt av arbeidet.

Bygningsrådet kan kreve at også andre eiere eller festere enn de som er nevnt i foregående ledd skal varsles.

Gjelder søknaden arbeid som er nevnt i § 93 første ledd, f, skal søkeren varsle dem som har pengeheftelser i eiendommen, og erklæring om at dette er gjort skal følge søknaden.

For oppføring og riving av skur, konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 85 med tilhørende vedtekt, og for arbeid som nevnt i litra h i vedtekt til § 93 kan bygningsrådet lempe på kravet til søknadens innhold.

(II 1976 89)

26. feb. 1976
Til § 96.

Er arbeidet ikke satt i gang senest 1 år etter at søknad om byggetillatelse er gitt av bygningsrådet, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 1 år. Søknad om fornyelse kan innsendes før ettårs-fristen er utløpt.

Blir et arbeid stående stille i lengre tid enn ett år, skal stillasene fjernes og anlegget bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende. Varer dette lenger enn to år, kan bygningsrådet forlange at anlegget helt skal fjernes og grunnen ryddiggjøres. Avbrytes et forandringsarbeid, bestemmer bygningsrådet i hvilken utstrekning bygningen skal bringes tilbake i sin opprinnelige stand.

Innstilles et arbeid i lengre tid enn 3 måneder, kan det kreves at stillas og innhegning som støter mot vei som er åpen for offentlig trafikk fjernes, og at veg og fortau settes i stand.

(II 1976 90)

26. feb. 1976
Til § 97.

Hører arbeidet under offentlig myndighet, kan bygningsrådet bestemme at tilsynet overlates til vedkommende myndighet. I så fall kan bygningsrådet også bestemme at godkjenning innbefattet konstruksjonstegninger med tilhørende beregninger overlates vedkommende myndighet.

(II 1976 90)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 103 nr 1 annet ledd.

Bygningsrådet kan påby innhegning for å avverge eller unngå fare og betydelig ulempe som følge av utbygging. Også utenfor tettbygd strøk kan bygningsrådet påby at tomt skal forsynes med gjerde mot vei.

(II 1988 365)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 103 nr. 1 fjerde ledd.

Dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsbestemmelser eller bestemmes spesielt, skal gjerde ikke ha større høyde enn 1,2 meter. Hvor trafikksikkerhetsmessige grunner tilsier det tillates bare gjennomsiktig gjerde.

(II 1988 365)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

Før ubebygd areal tas i bruk til lagring må det foreligge tillatelse fra bygningsrådet. §§ 94 og 95 gjelder tilsvarende i slike saker.

(II 1988 365)

18. aug. 1988 nr. 669
Til § 107.

I hele kommunen gjelder at skilt, reklameinnretninger o.l. ikke kan settes opp uten at bygningsrådet på forhånd har gitt samtykke. Dette gjelder ikke mindre skilt, mindre reklameinnretninger o.l. som settes opp på byggverk eller innhegning. Når bygningsrådets samtykke er påkrevet gjelder §§ 94 og 95 tilsvarende ved bygningsrådets behandling av søknaden.

I boligstrøk er takreklame og større reklamearrangementer ikke tillatt.

Forhåndstillatelse etter første ledd kreves ikke for mindre reklame direkte på vegg, samt for lykt eller reklameflagg.

Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau eller annen offentlig grunn må anbringes slik at ferdselen ikke hindres eller omgivelsene utsettes for fare. De må ikke komme i veien for trafikkstolper eller andre offentlige innretninger som ellers blir satt opp.

(II 1976 90)

18. juni 1986 nr. 1473.
Til § 117.

I de områder i Bærum kommune som er avgrenset på kart bilag 1, kan det i 3 år fra ikrafttredelsen av lov nr. 77, plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Kart som viser plankravområdet kan ses i Bærum reguleringsvesen.

(II 1986 s 509)