Vedtekter til bygningsloven for Dovre kommune

DatoFOR-0000-00-00-51
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-07-03-612
Endrer
Gjelder forDovre kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Dovre

Kapitteloversikt:

Endret 30. juni 1986 nr. 1513, 3. juli 1989 nr. 612.

30. aug. Nr. 1386.
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Dovre kommune, vedtatt av Dovre kommunestyre den 6. juni 1980 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet.
II.Generalplanvedtekten gjelder for hele Dovre kommune med unntak for de områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan eller godkjent disposisjonsplan.
III.Vedtektsområdene er vist på kart i målestokk 1:50.000 og 1:10.000 datert august 1978.

Arealbruken er slik:

1.Byggeområder
a)Boligområde
b)Forretningsområde
c)Offentlige formål
d)Industri
2.Jord-, skog- og naturområde
IV.Innenfor de områder som omfattes av denne vedtekt, kan grunnen ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnyttingen som er fastsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet etter at generalplanutvalget har uttalt seg, gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt blir satt i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1982 s 589)

4. nov. 1971
Til § 49 nr. 1.

Utgiftene til tiltak som nemnt i § 46 nr. 1 skal fordelast med 2/3 i høve til eigedomen sitt netto grunnareal (tomt utan del i gategrunn) og 1/3 i høve til eigedomen si tillatte utnytting, og innanfor fylgjande område:

1.Dovre sentrum med følgjande grense: På austsida av Tårud t.o.m. Toftemo pensjonat mellom Lågen og Dovrebana.
2.På vestsida ved Dovre med grenser Tårudmoen, Holen, Smestad, Lågen, Elvarheim, Tårudmoen.
3.Dombås med fylgjande grenser: Dombfoss bru, Hovda, Kjørrhovda, Jora jernbanebru, Jora elv til Lågen.
4.Hjerkin: Det regulerte området.

Områda er vist med raud avgrensing på kart som ligg i Departementet.

(I 1971 s 1455)

4. nov. 1971
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for utlegg til utføring av tiltak som nemnt i § 46 nr. 1, første ledd, skal leggjast til grunn utgiftsoverslag etter dei faste prisar som er fastsett i departementet si normalvedtekt tabell 1 og 2 klasse I og II.

(I 1971 s 1455)

27. mai 1971
Til § 52.
1.Når kommunen i medhald av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) heilt eller delvis har skaffa grunn til eller arbeidd opp sams avkjøyrsel, sams gardsplass eller anna sams areal for fleire eigedomar, skal eigarane (festarane) av dei eigedomar som får nytte av anlegget, refundere kommunen utlegga han har hatt.

Kommunen deler utgiftane på eigarane (festarane) av eigedomar som nemnt i første leddet i forhold til nytten for kvar eigedom. Dersom kommunen eller ein av eigarane (festarane) krev det, skal fastsetjing av refusjonen og delinga gjerast etter skjøn. Eigarane (festarane) skal gjerast kjent med denne åtgangen og med åtgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjøn og med fristen etter § 57.

Refusjonssummen forfell til betaling 3 månader etter at den er endeleg fastsett. For eigedom som ikkje straks får full nytte av anlegget, kan det bli fastsett at betalinga heilt eller delvis skal stå ut.

2.Når refusjon er endeleg fastsett, skal kommunen føre anlegget utan vederlag over til eigarane av dei interesserte eigedomar, som blir sameigarar i same tilhøve som fastsett for refusjonen.
3.Føresegna i § 46 nr. 2, første punktum, gjeld tilsvarande.

(I 1971 s 685)

24. juli 1969
Til § 81.

For driftsbygninger i jord- eller skogbruk skal gjelde fouten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65, også §§ 71, 93 og 94 samt kapitlene XV og XVI.

(I 1969 s 955)

24. juni 1985
Til § 82.
1.Oppføring av hytter, sommerhus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje på grunnlag av reguleringsplan.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1, oppført nærmere vassdrag enn 50 m, målt i horisontalplanet ved middels flomvannstand.
3.For bygninger som nevnt i nr. 1 gjelder bygningslovens bestemmelser fullt ut samt byggeforskriftenes kap. 14 og 49.
4.Når særlige grunner forligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Dovre kommune, stadfestet 23. mars 1977.

(II 1985 s 370)

30. juni 1986 nr. 1513.
Til § 117.

I Dovre kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Plankravet trer i kraft samtidig med ovenfornevnte lov.

(II 1986 s 524)

3. juli 1989 nr. 612.
Til § 117.

Dovre kommunestyre har 15. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 30. juni 1986 nr. 1513 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oppland har 3. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 185)