Vedtekter til bygningsloven for Drammen kommune

DatoFOR-0000-00-00-52
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2003-05-06-583
Endrer
Gjelder forDrammen kommune, Buskerud
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Drammen

Kapitteloversikt:

Endret 22 okt 1987 nr. 846, 9 mai 2000 nr. 508, 6 mai 2003 nr. 583.

18. des. 1969
Til § 26.

Ved åpen en- og toetasjes bebyggelse kan tomten bebygges med inntil 20 prosent av tomtens bruttoareal og maksimum 200 kvm, garasje ikke medregnet.

Bygningsrådet kan lempe eller skjerpe disse krav der forholdene gjør det nødvendig.

(I 1969 s 1558)

18. des. 1969
Til § 41.

Når forslag til reguleringsplan er vedtatt av bygningsrådet formannskapet kreve skjønn til fastsetting av erstatning for tilfelle av ekspropriasjon etter § 35. For å begjære kjennelse etter § 53 i lov av 1. juni 1917 om skjønn, ekspropriasjonssaker og odelsløsning, kreves at planen er stadfestet, og at departementets samtykke til ekspropriasjon er gitt i tilfelle hvor slikt samtykke trengs.

(I 1969 s 1558)

4. okt. 1984 nr. 1766
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens tillatte utnytting (brutto gulvareal).

(II 1984 s 466)

18. des. 1969
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. -p.f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer, som nevnt i første ledd, i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordeling foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjon.
3.Bestemmelsene i § 46 nr. 2 førdte ledd, gjelder tilsvarende.

(I 1969 s 1558)

25. juni 1970
Til § 66 nr. 1.

Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel og som etter bygningsrådets skjønn tilfredsstiller de tekniske krav som stilles til atkomstveg for strøket eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret vegforbindelse som bygningsrådet godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jfr. vegloeven av 21. juni 1963, §§ 39-43.

Bygningsrådet kan forlange at atkomstveg som nevnt i 1. ledd skal være ferdig opparbeidet til og langs tomta(ene) i en effektiv bredde på inntil 6 m før deling tillates eller byggetillatelse gis.

Hvor vegforbindelse etter bygningsrådets skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanskelighet eller utgift, kan rådet godta en annen ordning.

(I 1970 s 1067)

9. mai 2000 nr. 508
Til § 66 a - Fjernvarmeanlegg

Bygninger over 1000 m² bruttoareal som oppføres og hovedombygninger over 1000 m² bruttoareal som foretas innenfor områder i Drammen kommune som omfattes av konsesjon gitt etter energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, må tilknyttes fjernvarmeanlegget.

Teknisk hovedutvalg kan kreve at bygg som opprustes/rehabiliteres og bygg under 1000 m² bruttoareal innenfor områder i Drammen kommune som omfattes av konsesjon gitt den 7. desember 1999 av NVE i medhold av energiloven, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget.

Vedtekten gjelder fra den dato den er kunngjort som en forskrift i henhold til forvaltningsloven § 38.

(II 2000 s 326)

4. okt. 1984 nr. 1766.
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom

a.opparbeidet og godkjent vei fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og vei opparbeidet i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Vei, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta vei som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1984 s 466)

22. okt. 1987 nr. 846.
Til § 69 nr. 3.
1.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i bygningslovens § 69 nr. 1.

Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan følger plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og felles areal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplantning, forhager, lekeplasser, biloppstillingsplasser, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, privat kjøre- og gangveier, avkjørsler til offentlig vei og lignende. Når et areal som er større enn ca. 5 da. skal bebygges under ett, skal alltid slik plan innsendes. Det samme gjelder plan for småbarnlekeplasser når det bygges mer enn en boligenhet under ett. Rådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Rådet kan herunder blant annet kreve at verdifullt landskap og vegetasjon bevares. Etter at planen er godkjent av bygningsrådet plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Bygningsrådet kan sette frist for fullføring av opparbeidelsen, slik at utomhusanlegg blir ferdigstilt samtidig med bebyggelsen. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

2.Ved boligbebyggelse skal det for hver leilighet avsettes uteareal på minimum 30 kvadratmeter. Utearealet skal bestå av et lekeareal for barn (15 kvadratmeter) og oppholdsareal for voksne (15 kvadratmeter). Lekearealet bør ligge samlet, være veldrenert, mest mulig horisontalt og med solrik og trafikksikker beliggenhet.
3.For lekeplasser for barn gjelder i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger følgende regler:
a.Barnehager og daghjem skal plasseres sentralt i boligområdet med 1.000 boliger eller mer.
b.Sentrale lekefelt skal anlegges for boligområder med 600 boliger eller mer. Feltet skal være lett tilgjengelig for hele området med mest mulig trafikksikker adkomst. Feltet skal være ca. 6 dekar, ha variert terreng og gi mulighet for anlegg av toaletter og leskur. Det må legges vekt på muligheten for å bevare naturskapte forhold.
c.Ballfelt for større barn skal anlegges for minst hver 150 boliger. Feltet skal være lett tilgjengelig fra hele boligområdet med mest mulig trafikksikker adkomst innenfor en avstand av maksimalt 400 meter. Feltet skal være på minst 20 x 40 meter med gras, eventuelt grus, eller asfaltdekke. Banen må ikke ligge så nær gate eller bebyggelse at dette hindrer fri utfoldelse. I tilknytning til ballfeltet kan det innpasses kvartalslekeplass, men de ulike lekearealene må ligge klart adskilt fra hverandre.
d.Kvartalslekeplass skal anlegges for hver boliggruppe med 150 boliger. Arealet skal være minst 1,5 dekar, ikke ligge lenger fra bolig enn 150 meter og ikke ligge til sterkt trafikert gate. Arealet bør ha variert terreng, lun beliggenhet og det må etterstrebes å verne om naturlig trevegetasjon. Plassen skal være utstyrt med lekeredskap. Kvartalsplassen kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med 25 leiligheter eller mer.
e.Ved regulering av sentrale lekefelt, ballfelt og kvartalslekeplasser skal det tas hensyn til at disse også skal brukes til vinteraktiviteter som lek i snø med akebrett o.l., skigåing og mulighet for små skibakker.
f.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper i en avstand av maksimalt 50 meter fra boligen. Adkomsten til sandlekeplassen skal være trafikksikker og ikke finne sted mot gate med gjennomgående trafikk. Arealet skal være minst 100 kvadratmeter og gi plass for sandkasse, bord og benker for barn og voksne.
g.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under punkt 1-5, men hvor disse ikke blir bygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.
4.- - -
5.Bygningsrådet kan for den enkelte tomt fastsette skjerpelser eller lempinger i ovennevnte krav, hvor forholdene gjør det særlig nødvendig.

Vedtektene trer i kraft fra 15. november 1987.

(II 1987 s 433)

6. mai 2003 nr. 583
Til § 69 nr. 3 
1. Generelt
1.1 Alle arealbetegnelser etter NS-3940, areal beregnes i BRA.
1.2 Det skal dokumenteres tilfredsstillende forhold til varelevering, inklusiv adkomst for renovasjon.
1.3 Utformingen av parkeringsarealet skal følge de til enhver tid gjeldende regler, forskrifter og retningslinjer. Det godkjennes kun biloppstillingsplasser der tilkomst ikke er hindret av andre parkerte biler eller faste gjenstander.
1.4 Det faste utvalget for plansaker kan for den enkelte tomt fastsette skjerpelser eller lempninger i kravene der særskilte forhold tilsier det. 
2. Boligformål
2.1 Følgende krav til antall biloppstillingsplasser og sykkelparkering gjelder: 
Boenhetens størrelseBil
Sentrum
Bil
Indre sone
Bil
Ytre sone
Sykkel
alle soner
1-2 rom1,01,01,51,0
3 rom1,01,02,02,0
4+ rom1,02,03,03,0
2.2 For sentrum og indre sone skal den enkelte parkeringsplass være øremerket boenheten. Det settes krav om at plassen opparbeides og selges som en inkludert del av boenheten, og følger boenheten ved videre salg. Kravet til antall biloppstillingsplasser gjelder pr. boenhet og inkluderer besøksparkering.
2.3 Maksimal avstand til felles parkering settes til 200 meter.
2.4 Det settes krav om snuplass på egen grunn dersom et eller flere av følgende kriterier oppfylles:
-Mer enn 2 boenheter knyttet til én avkjørsel
-Mer enn 4 biloppstillingsplasser knyttet til én avkjørsel
-Avkjørsel til samlevei eller hovedvei
-Avkjørseltil kjørbar gang-/sykkelvei.
2.5 Kravet skal oppfylles på egen grunn, alternativt tinglyst på fellesareal.
2.6 For sentrum kan det faste utvalget for plansaker i spesielle tilfeller godkjenne at biloppstillingsplasser helt eller delvis anordnes på et annet sted i rimelig nærhet. Slik anordning må skje på areal som gjennom reguleringsplan er avsatt til parkeringsformål, avtalen skal gjelde i minimum 20 år og må tinglyses på eiendommen. Ved avtalens utløp må det enten opparbeides biloppstillingsplasser etter gjeldende krav, eller inngås ny avtale. 
3. Næringsformål, offentlige og almennyttige formål
3.1 Følgende krav til antall biloppstillingsplasser og sykkelparkering gjelder: 
Bil
(plasser pr. 100 m² )
Sykkel
(plasser pr. 100 m² )
SentrumIndre soneYtre sonealle soner
Kontor01,52,04
Forretning01,52,04
Industri00,751,04
Offentlige bygninger01,52,04
Allmennyttige formål01,52,04
Herberger00,751,0Utbygger må dokumentere behov
Bevertningssteder1
< 75 m² serveringsareal0004
> 75 m² serveringsareal01,52,04
1Arealkravet gjelder serveringsarealet.
 

Utbygger skal innenfor disse kravene ivareta besøksparkering, behovet skal dokumenteres og godkjennes.

3.2 Det settes krav om snuplass på egen grunn dersom et eller flere av følgende kriterier oppfylles:
-Mer enn 4 biloppstillingsplasser knyttet til én avkjørsel
-Avkjørsel til samlevei eller hovedvei.
3.3 Minimum 5% av plassene til ansatte og besøkende (minimum 1 plass totalt) skal være tilpasset funksjonshemmede. Det kan gis dispensasjon ned til 2% for antall plasser over 200.

II

Følgende vedtekter for Drammen kommune oppheves:

-Forskrift av 22. oktober 1987 nr. 846 om vedtekt etter plan- og bygningsloven § 69 nr. 3 pkt. 4.
-Forskrift av 8. februar 1980 om vedtekter til bygningsloven for Drammen kommune, til § 69 nr. 4.

(II 2003 nr. 2).

20. april 1976
Til § 74 nr. 1.
1.Bygning med mer enn 4 etasjer fra marknivå skal ha heis. Hver leilighet skal ha uhindret adgang til heis når heis etter denne regel er påbudt. Bygningsrådet kan bestemme hvor mange heiser en bygning skal ha og størrelsen på heisene.
2.Bygningsrådet kan uten å stille krav om heis, tillate at det i tillegg til 4 etasjer innredes oppholdsrom i underetasje under hovedinngangens nivå når terrengforholdene tilsier det og forholdene for øvrig - etter bygningsrådets skjønn - anses gunstige for en slik løsning.

(II 1976 s 138)

8. feb. 1980
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

Ved søknad om byggetillatelse skal det angis garasjeplass svarende til antall leiligheter. Bygningsrådet kan kreve at garasjen (e) føres opp samtidig med boligen (e).

(II 1980 s 60)

22. okt. 1987 nr. 846.
Til § 78.

I boligstrøk må ikke føres opp bedrifter og anlegg eller drives virksomhet som etter bygningsrådets skjønn vil medføre særlig brannfare eller være til vesentlig ulempe for beboerne i strøket. Opplag og lager kan forbys i boligstrøk. I industristrøk kan boligbygg ikke føres opp, heller ikke kan boliger innredes i bygning som nyttes til industri. Fra denne bestemmelse kan bygningsrådet i særlige tilfelle gjøre unntak. Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

Vedtektene trer i kraft fra 15. november 1987.

(II 1987 s 433)

18. des. 1969
Til § 81

For driftsbygninger for jord- og skogbruk, herunder også husvær for seterbruk og skogdrift, gjelder bygningsloven i sin helhet. Bygningsrådet kan dispensere fra bygningslovens bestemmelser når slike bygninger ikke kommer nabogrunnen nærmere enn 25 m og ikke nærmere offentlig vei enn 10 m. For avstand til offentlig vei etter veiloven gjelder veilovens byggeavstandsgrenser. Den innbyrdes avstand mellom et gårdsbruks enkelte bygninger bestemmes av bygningsrådet etter uttalelse fra brannstyret.

(I 1969 s 1558)

1. april 1975
Til § 82.

Det er i kommunen ikke tillatt å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og lignende bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus.

Det er videre ikke tillatt å foreta fradeling eller bortfesting, herunder punktfesting, av tomter for oppføring av slike bygninger. Tilbygg, endring og reparasjon av bestående bygninger som nevnt i lovens § 87 er ikke tillatt.

(II 1975 s 110)

21. feb. 1985 nr. 1220
Til § 91 a.

Det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for:

a)å omdanne eller ta i bruk bolig til lager, industri, kontor eller forretningslokale, herunder hotell eller herberge,
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som omfattes av stadfestet fornyelsesvedtak og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen, 
c)å dele opp leiligheter til hybler. 

Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig. Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

(II 1985 s 337)

8. feb. 1980
Til § 93 første ledd a.

Oppføring av bygning og anbringelse av hus og kiosk på hjul.

(II 1980 s 60)

8. feb. 1980
Til § 93 første ledd e.

Oppføring - eller vesentlige endringer - av forstøtningsmur og av innhegning mot veg, nabo og rundt basseng m.v.

(II 1980 s 60)

8. feb. 1980
Til § 93 tredje ledd.

Reglene i § 93 første ledd skal ikke gjelde for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eindommen og som:

a.ikke har større grunnflate enn 10 kvadratmeter.
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 meter
c.ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.
d.ikke plasseres nærmere naboeiendom enn 4 meter.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1980 s 60)

18. des. 1969
Til § 103.

Mot riksveier, fylkesveier og ellers hvor trafikkmessige forhold gjør det nødvendig, kan bygningsrådet kreve oppsatt gjerde.

(I 1969 s 1558)

18. des. 1969
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygget areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygget areal når det etter rådets skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

(I 1969 s 1558)

18. des. 1969
Til § 107.

Bestemmelser i § 107 kommer til anvendelse i hele kommunen.

(I 1969 s 1558)